Jeg kjøpte for liten størrelse på en bukse til guttungen, og i stedet for å ta bryet med å reise for å bytte den (dessuten salgsvare, og mye utplukket) så tok vi en Suri, og redesignet den om til en shorts. Før:
Mamma malte maleri, PÅ veggen i stua!
Mammaen min (Tove Stavem Reite) er ikke bare healer og klarsynt, men også kunstner. Og når hun var på besøk hos oss i helgen så fikk hun fatt av det gamle digre svarte maleriet hennes som henger i stua vår. Det maleriet fikk jeg når jeg flyttet på hybel som tenåring og har fulgt meg overalt! Og nå er det så bøyd (det er et slags treplatemateriale) at jeg har skrudd det fast i veggen. Dermed er det ikke så mye å få gjort med det, der det henger på veggen. Men mamma visste råd..
Endelig hjemme
Toppen av PMS..
Vinn Bliss self-tan produkter!
Ettårsmarkering for 22 Juli 2011
«Jeg ser at flere av mine venner klager over det triste på TV og i avisene i dag, og jeg respekterer deres syn, men vær så snill og hold utalelsene deres for dere selv. Det er mange som sørger i dag og det finnes ingen utløpsdato på sorg. Og en dag når dere selv sitter og sørger over tapet på noen, vil ett års markeringen være den sterkeste..! Og så synes jeg det er viktig å huske at det skal være en fin dag for alle som har bursdag i dag! Gratulerer med dagen <3» ( Belinda) Dette skrev en bekjent av meg på facebook i dag og jeg syns det vart så fint skrevet. Det har nå gått ett helt år. Denne dagen da jeg møtte familien min på Dolly Dimples etter jobb der vi endte med å få pakket pizzaen som takeaway ettersom vi satt rett over T-bane nettet på majorstuen og vi ikke visste hva som hadde hendt. Vi ville ikke skape panikk, men heller ikke være naive og utsette barna våre for unødig risiko. Vi dro hjem og slo på TVen, spiste smakløs pizza i stillhet og puslet puslespill med Theodor på gulvet foran TVen så han ikke skulle ville se BarneTV. For det ble ikke noe BarneTV på han den dagen.
Jeg fikk møte Bruce Springsteen!
Ehm.., i dag har jeg møtt Bruce Springsteen..! Jeg kom til Valhall Arena i ærend i lage en plekternegl på en gitarist, men at det var sjefen selv hadde jeg aldri trodd. Og når jeg fikk ta bilde av oss etterpå var jeg så redd for å bomme (det hadde vel vert typisk ikke sant?) at jeg brukte front-kameraet, som er egentlig ganske dårlig, men det var viktigere å sikre seg dette sjeldne øyeblikket..!