Endelig blir det litt feriefølelse, i morgen stikker vi til dyreparken! Et par dager med «Kabeltann» og litt apekatter er akkurat det vi trengte nå, selv om det aldri helt passer når en pusser opp. Vi valgte avreisedag etter værmeldingen, og krysser fingrene for et par fine dager og gode minner. Skulle gjerne ha kastet smokken til Dexter men.. den sitter blegg fast så det får være en start å se smokkekisten 🙂
Det er utrolig rart å ikke skulle tilbake til leiligheten vår på Majorstua, jeg er på kontoret i 1 etg en tur i dag og syns det er skikkelig merkelig. Så mange fine minner, så mange historier. Men såklart et par ting vi kan se tilbake og le av, når vi nå sitter utslitte og lykkelige i et nyoppusset hus vi faktisk eier selv.
Farvel leieboer livet, her er de usensurerte bildene av hvordan vi faktisk har bodd de siste årene. Mange fine kriker og kriker, mange koselige settinger, men om en skal kalle en spade for en spade så så ting slik ut. Det første jeg absolutt ikke kommer til å savne er den 80 år gamle heisen for eksempel, med sin imponerende størrelse på 80×80 cm.
Badet, som ikke har hatt fungerende varmekabler siden i fjor. For å få vaskemaskin og tørketrommel inn måtte vi løfte de over vasken, og oppdaget ved flytting at vi kunne ha sklidd de inn liggende under.. (!) Badet er så lite og brukes av så mange at det er helt umulig å holde i orden.
Det kjøkkenet har jeg pyntet på etter alle kunsters regler. Maling, nye knotter, men.. -Det positive med det er at det får meg til å sette ekstremt stor pris på et nytt et!
Strømtilgang tilpasset forbruket i 1937. En brannmann hadde rivd seg i håret hadde han sett alle skøyteledningene, dobbelt opp rundt omkring. Strøm til tørketrommel gikk via soverommet, og det samme med begge kjøleskapene som stod uti gangen, der det var -ingen- stikk. Det er utrolig hva man tilpasser seg, alle visste for eksempel at komfyr, oppvaskmaskin OG vannkoker samtidig var no-no, for da røyk sikringen.
Den bittelille doen er faktisk noe jeg kommer til å savne, for McRell ble alltid med inn og der fikk vi to et lite øyeblikks ro. Flisene malte jeg faktisk med bengalakk, det hjalp (litt).
Moren min fant alltid på så mye gøy med oss ungene og jeg har lyst til å være en sånn forelder også, som ungene ser tilbake på som oppfinnsom og interessert i å leke sammen med de. -Og så syns jeg de er en perfekt unnskyldning til å leke litt jeg også!
Jeg samarbeider med «Kamik sin idebank for utelek» på Facebook og der både finner jeg masse inspirasjon til morsomme og relativt enkle ting å finne på med ungene -utendørs- såklart, og det til alt slags vær. Siden er åpen for alle som vil dele sine tips og det er så mye gøye ideer! Jeg får skikkelig lyst til å gå ut og leke når jeg ser alle bidragene som blir postet der.
Har du lyst å bli ambassadør for Kamik?
Kamik trenger flere familier som vil være ambassadører! Ambassadørene vil få et godt utvalg av Kamik-produkter til seg selv og barna gjennom hele sesongen og får være med på å leke ute og dele sine tips.
For å melde seg på og kunne bli plukket ut må du:
I dag øspøser det, og vi har vært ute en tur og lekt med såpebobler. For å gjøre det litt ekstra gøy så brukte jeg et tips jeg fant i idèbanken, å ha konditorfarge i såpevannet og bruke sugerør for å lage stort boblehav. Kjempegøy!
Herregud for en middag vi disket opp i går! Jeg var ikke klar over hvor godt det skulle bli før vi satt med middagsbordet men her er retten:
-Kylling filet tilberedt i Sous Vide men ildfast form vil funke like bra:
-Asparges dampet (eller på stekepanne) med smør og saften fra en hel appelsin.
-Vanlig salat med litt ekstra i, som mango, pinjekjerner og fetaost med chiliolje.
-Gulrøtter al dente
-Ris og bernaisesaus for det var eneste de hadde som var ferdig på kartong, for vi har ikke koketopp før neste uke 🙂 Kunne gjerne vært sløyfet for min del, dette var middag nok.
Har du noe spesielt du liker å ha i salaten?
Jeg trodde aldri den dagen skulle komme da Ørjan la seg ned og faktisk tok en middagslur. Jeg trodde forsåvidt heller ikke at han skulle vise seg å være handy, men prosjekt «pusse opp hus» har gått rett i hodet på han og blitt mer enn personlig. Han har jobbet så mye at jeg flere ganger har trodd han skulle miste grepet i jaget etter å bli ferdig, og det helst i går. Han er et arbeidsjern, jeg må bare ta av meg hatten for det, men fy søren det har ikke vært enkelt å være under hans regime. Han er ikke bare fæl, misforstå meg rett for vi har det MYE morsomt og fint, og hvem blir ikke gal i hodet av å jobbe i 20 timer og ikke spise eller drikke? Jeg blir ei FITTE av bare brøkdelen.
Det er lett å la det gå ut over sine nærmeste når en har frynsete nerver, men det er også lett å la mye passere av sine nærmeste. Jeg har hatt gjennomtrekk og stått i det. Jeg har nektet å fullføre både det ene og det andre fordi jeg vil vente til vi «ser» riktige løsningen og jeg har gitt etter på det som ikke er så personlig viktig å få på «min måte». Plen for eksempel. Herregud han har sådd hele hagen og gått og sett på gresset gro, han har ligget med linjal og målt gressveksten hele sommeren og først nå i august skjønte han at ferdigplen er greia. Skulle gjerne sagt «told you so», eller det har jeg faktisk gjort en del ganger, men det er visst en guttegreie det der med å så plen.
Den grusomme sofaen i kjellerstua er også et eksempel på en kamp jeg ikke gadd ta, jeg vet den har ræva kvalitet og blir ødelagt ganske fort uansett så da får jeg inn sofaen jeg vil. Dessuten har jeg fått tredemølle inn på kontoret som han HATER, men han byttet den inn mot et ligg en kveld og det angrer han på så sofaen er mitt kort å bruke mot han hver gang han begynner pjattet om å fjerne tredemølla. Den skal stå der til jeg har løpt Oslo Maraton, uansett.
Jeg tror faktisk det var det å få den plenen på plass som gjorde at han fikk følelsen av å ha fullført noe som gjorde at jeg den kvelden fant han sovende på sofaen. Herregud for en deilig følelse. Det er gode gamle Ørjanen min <3 Inne har vi ymse smågreier som venter, som kjøkkenplate som kommer snart og noe elektrisk, men det får vi ikke gjort noe med uansett før det kommer.
Disse dagene har vi besøk av både lillesøsteren min Sarah og Noralv, de pusser opp hus hjemme og har shoppa samme gulv som oss på Right Price Tiles. I går kveld kom også storebroren min Syver hjem fra ferie og blir her et par dager sammen med oss og hjelper til litt han også. Vi hadde tenkt å vente med yttergangen til i høst, men nå er gutta i full sving sammen og har både støpt gulv og holder nå på å flislegge!
Dette beviser bare èn ting, at alle kan være handy bare man har egeninteresse i det som skal gjøres. -Og at man jobber mye bedre sammen med noen enn alene. Og at man tilgir den man elsker ♥︎
Jeg trodde aldri den dagen skulle komme da Ørjan la seg ned og faktisk tok en middagslur. Jeg trodde forsåvidt heller ikke at han skulle vise seg å være handy, men prosjekt «pusse opp hus» har gått rett i hodet på han og blitt mer enn personlig. Han har jobbet så mye at jeg flere ganger har trodd han skulle miste grepet i jaget etter å bli ferdig, og det helst i går. Han er et arbeidsjern, jeg må bare ta av meg hatten for det, men fy søren det har ikke vært enkelt å være under hans regime. Han er ikke bare fæl, misforstå meg rett for vi har det MYE morsomt og fint, og hvem blir ikke gal i hodet av å jobbe i 20 timer og ikke spise eller drikke? Jeg blir ei FITTE av bare brøkdelen.
Det er lett å la det gå ut over sine nærmeste når en har frynsete nerver, men det er også lett å la mye passere av sine nærmeste. Jeg har hatt gjennomtrekk og stått i det. Jeg har nektet å fullføre både det ene og det andre fordi jeg vil vente til vi «ser» riktige løsningen og jeg har gitt etter på det som ikke er så personlig viktig å få på «min måte». Plen for eksempel. Herregud han har sådd hele hagen og gått og sett på gresset gro, han har ligget med linjal og målt gressveksten hele sommeren og først nå i august skjønte han at ferdigplen er greia. Skulle gjerne sagt «told you so», eller det har jeg faktisk gjort en del ganger, men det er visst en guttegreie det der med å så plen.
Den grusomme sofaen i kjellerstua er også et eksempel på en kamp jeg ikke gadd ta, jeg vet den har ræva kvalitet og blir ødelagt ganske fort uansett så da får jeg inn sofaen jeg vil. Dessuten har jeg fått tredemølle inn på kontoret som han HATER, men han byttet den inn mot et ligg en kveld og det angrer han på så sofaen er mitt kort å bruke mot han hver gang han begynner pjattet om å fjerne tredemølla. Den skal stå der til jeg har løpt Oslo Maraton, uansett.
Jeg tror faktisk det var det å få den plenen på plass som gjorde at han fikk følelsen av å ha fullført noe som gjorde at jeg den kvelden fant han sovende på sofaen. Herregud for en deilig følelse. Det er gode gamle Ørjanen min <3 Inne har vi ymse smågreier som venter, som kjøkkenplate som kommer snart og noe elektrisk, men det får vi ikke gjort noe med uansett før det kommer.
Disse dagene har vi besøk av både lillesøsteren min Sarah og Noralv, de pusser opp hus hjemme og har shoppa samme gulv som oss på Right Price Tiles. I går kveld kom også storebroren min Syver hjem fra ferie og blir her et par dager sammen med oss og hjelper til litt han også. Vi hadde tenkt å vente med yttergangen til i høst, men nå er gutta i full sving sammen og har både støpt gulv og holder nå på å flislegge!
Dette beviser bare èn ting, at alle kan være handy bare man har egeninteresse i det som skal gjøres. -Og at man jobber mye bedre sammen med noen enn alene. Og at man tilgir den man elsker ♥︎
For en kamp! For en energi! Og ikke minst for en ære det var å få spille verdikampen på Norway Cup! Erna Solberg var treneren på laget mitt, Siv Jensen trente Ørjans lag og vi fikk fronte organisasjoner som MOT og FNs globale bærekraftsmål.
Det øste ned under kampen og vi ble søkk våte, men det er noe som skjer når konkurranseinstinktet melder seg! Jeg hadde en takling med Thomas Hayes og fikk en fotballsko knott rett ned på foten og jeg skreik ut, men jeg kjente ikke hvor ille det var før etter kampen når adrenalinet la seg. -Kanskje fotball er den nye treningstrenden? Jeg sprang som ei kråke hele kampen og skrittelleren min gikk amok med applaus.
Jeg kan ikke så mange fotballregler men gutta på laget bare ropte til meg når jeg var i feil ende av banen og at «nå er det du som får ballen» Den fikset jeg faktisk. Gøy var det uansett, og med Ørjan på det andre laget var det ekstra artig at laget mitt VANT!
Jeg klarte å bestille ei kravstor benkeplate så da må vi pent vente på den i et par uker til, og i mellomtiden har vi ikke vask eller komfyr på kjøkkenet. Grillen har jeg lyst å sparke til hælvete etter tre måneder med grilling hver dag under oppussingen, men vi har nå ihvertfall stekeovn på plass!
Pizza pizza tenker du sikkert nå, og jada det blir mye av det også men i dag kjørte vi jomfruturen på Sous Vide funksjonen, og det på intet ringere enn pinnekjøtt!
Ørjan kjørte på og disket opp renenjulemiddagen, ALT lagd i Sous Vide poser. Det funket som bare JULing!
I dag fikk McRell gå ut! Han har vært inne i nye huset nå i fire dager og når det har vært arbeisfolk her har han vært inne på soverommet vårt i vår gamle seng. Der koser han seg men det ble fryktelig kjedelig i lengden så i dag fikk han nok og VILLE ut.
Han er jo som ei bikkje og går ikke langt fra flokken og matfatet, men i dag var første dagen det var forholdsvis rolig hos oss og ingen store biler eller maskiner lagde bråk. Det var jo greit at han gikk ut fra et hus han kunne tenke seg å komme tilbake til..
Klokka 08 kunne naboene se Ørjan og meg farte etter katten gjennom hager og hekker, oppi skauen var vi også, kliss våte på beina som to helikopterforeldre etter barnet sitt. Vi mistet han et par ganger men så hørte vi fuglene lage leven to hus bortenfor så da avslørte de kjapt hvor han var.
Så fikk han prøve seg på egen hånd, og hvert kvarter omtrent ropte vi på han og han svarte pliktoppfyllende og mente at nå maste vi fælt.
Til slutt fant han seg en plass under hekken der han har holdt seg store deler av dagen, og han har gått inn og ut av huset og funnet roen. Han møtte til og med en nabokatt og sa tydelig ifra hvem som var sjefen her. Så herlig! Det er vaktbikkja mi det.
Jeg forsvant inn i flyttebobla noen dager, for å si det sånn så har jeg vært på randen til sammenbrudd opptil flere ganger. Men nå har jeg fått vasket håret (4 dagers, yummy) og sovet av meg migrenen jeg fikk i går kveld så nå gjelder det å bare holde ut og fullføre.
Flyttelasset er overbringt, det fikk jeg ansvaret for helt alene og takk og pris for at mamma og Rita kom og hjalp meg!
I huset er ikke så mye på plass enda for gamle leiligheten må gjøres klar og overleveres før jeg kan sette i gang med det jeg har ventet så veldig lenge på; å innrede huset.
Jeg så over telefonen etter bilder som har blitt tatt de siste dagene, her kommer en liten bonanza:
Spente familiemedlemmer flyttes over!
To stappfulle flyttebil måtte til..!
Leah vet også å balansere meg og hadde pizzaen klær i det Flytte bilen dro og jeg lå på gulvet og holdt på å dø. Vi jobbet fra 07 om morgenen til 03:00 på natta på torsdag før Flyttebilen kom. Det er 20 timer det. Og så var det 4 timer søvn og rett på’n igjen neste morgen da flyttekarene kom.
Første natt i nytt hjem og alle ungene endte opp i VÅR seng..
Det er visst på snapchat det skjer haha! Jeg har ikke fått åpnet eller svart noen disse dagene.
En liten tilpasningsdyktig fyr læxa på sengegavelen under flyttevasken. Jeg har forsøkt å selge ymse parallelt med flyttingen men jeg rakk ikke følge opp halvparten engang så jeg har satt alt i en bod og planlegger heller et garasjesalg så snart ting lander.
Søs klarte å sparke av seg lilletåneglen så hun fikk være mest mulig tante i dag.
Og byggmester Ørjan støpte gulvet i yttergangen i dag, det er det eneste rommet vi ikke har gjort noe med enda. Nå fortjener han snart en ferie! (Jeg også)..
