Bakholdsangrep

Er det rakkerunger eller bad parenting å bli utelåst på verandaen fordi man fjernet iPadene for en stund? Jeg er for at ungene skal utfordre meg men da får de jammen tåle en støyt tilbake også.

En dritsur unge som låser mor ute pga en iPad. 1-0 til han.

Men jeg lar meg ikke vippe av pinne så lett. Jeg er nemlig ute på verandaen for å ta bilder av galskapen til Ørjan og mamma på verandaen:

Joda, visst er det fint, men hvem skal holde liv i den? Jeg? Som ikke kan ha en kaktus engang?

Men nok om det, jeg innså at jeg stod der med verdens beste våpen i hånda. Kamera. For Theodor hater om jeg tar bilder når han er sur.

Jeg løfter våpenet, sikter og fyrer av. Jeg treffer blink, han begynner å forsøke å gjemme seg, jeg kan se han er såret. 1-1 til meg.

Theodor er derimot ikke så lett å vippe av pinnen han heller, og han vet at å vise rumpa, tissen eller fingeren til kamera ødelegger bildene.

Han heiser forsvaret og fyrer av mot fienden med en godt ladet finger! 1-2 til han.

Eller, neeei.. Har mora flere ess i ermet?

Jeg beholdt våpenet mitt oppe. Jeg gamblet alt på at han hadde særdeles blandede følelser til sitt akkurat utførte motangrep.

Som jeg trodde, han gikk tom for ammunisjon, jeg kunne se retretten komme på gli.

Eller vent. Nei nei nei! Ikke det! Det største våpenet hadde han spart og her kom salven!

Det luresmilet der som gjør det umulig å bli sint. Sjarmøren vant til slutt! (Og så fikk jeg jo komme inn, men jeg latet som at jeg ikke var helt ferdig med det jeg skulle ute enda for å ikke gi meg helt over).