Da er vi på plass i Bergen! Herregud så spennende det skal bli i kveld når Ørjan skal spille i Grieghallen. Det er heeelt sykt, fy flate jeg hadde pissa på meg av mindre.
Jeg er så stolt av han at jeg holder på å sprekke, og det er familien og vennegjengen også, og omtrent alle sammen er her for å få med oss Ørjan på den enorme scenen. Så i kveld blir det party!
Her i Grindelwald bruker de ikke skritteller, men skiteller!
Guiden vår viste meg appen Skiline der jeg kunne legge inn skikortet mitt og da registrerer den hvilke heiser jeg tar, og dermed også hvor mange km løype jeg får unna.
Jeg føler meg bare snytt for den 40 minutters lange løypa vi avsluttet med i dag, for Dexter har virkelig fått dreisen på å stå på slalåm (i sele enn så lenge) så i stedet for å ta toget ned fra skibakken så kjørte vi ei kjempelang skiløype hele veien ned fra fjellet, og hoppet på toget kun siste biten.
Det er 220 km med skiløyper her i Grindelwald og med skipasset er det gratis å ta tog mellom bakkene og også zipline og shuttlebuss til sentrum. Ganske greit opplegg og den ziplineren skal vi prøve å få tatt i morgen!
Isende luft mot ansiktet, knasende snø under beina og en utsikt som tok pusten fra meg. Med to enorme isbreer på hver side og firetusen meters høye fjell på hver side står vi her på Jungfraujoh, 3454 meter over havet, på selveste Top of Europe.
Dette er Europas høyeste togstasjon, et utkikkspunkt som er helt sinnsykt! Toget er som en Goliatversjon av Fløybanen, og kjører via fjellet opp til toppen, der det utrolig nok er bygget en helt fantastisk fjellstue (les: slott). Fy fasan for en opplevelse!
Jeg fikk dotter i øra og ble svimmel av høyden, men det gjorde opplevelsen egentlig bare enda kulere. Vi kunne like gjerne vært på månen. Ungene holdt ikke ut særlig lenge utendørs på toppen og løp inn igjen mens jeg kunne ha vært der i timesvis.
Sjekk det her da, det er ganske sykt.
Vi fikk til og med eget diplom på at vi har vært der oppe, det syns ungene var spesielt stas. Det er som et pass med stempel og dato i.
Og på veien opp passerte vi verdens (?) høyeste sjokoladefabrikk. Den kunne vi ikke besøke men vi fikk sjokolade derfra.
Det er Barnekreft dagen i dag og tattoo sjappa her jeg bor tatoverer hele dagen til inntekt for Barnekreftforeningen! Det passet jo perfekt, for jeg fikk tatovert sju prikker på kroppen når jeg begynte med stråling, og nå når jeg kan fjerne de så tenkte jeg å ta vare på én og gjøre den om til en liten tatovering.
Så Birdie på Stay True Tattoo tatoverte en liten smilende solstråle på meg, og lot ene øyet være originalprikken.
Sånn ser stråleprikkene ut, for at kroppen skal ligge likt i maskinen hver gang. Nå trenger jeg de ikke lenger ☀️
Herregud for ei uke. Den har gått alt for fort og jeg har jobbet alt for mye. Fatiguen skriker etter meg med røde lamper, men akkurat nå så må jeg bare stå på litt for å få ryddet opp slik at livet skal være mer levelig fremover. I tillegg har jeg vært på sykehuset to dager, det tar jo på det også.
Bildet her er fra mandag, da var jeg optimistisk haha!
Tusen tusen takk til alle sammen som handler på opphørssalget til Makeupyourmind 💞 Det har rast inn med ordrer siden jeg la ut at jeg skal legge ned. Det er ikke lett å være liten bedrift i Norge. Jeg gjør alt jeg kan for at det skal bli en fin avslutning og jeg har så fine venner og kollegaer som stiller opp og hjelper til. Onsdagen pakket vi varer i over ti timer! Nå tar jeg noen dagers pause fra galskapen for å komme meg litt før vi skal på vinterferie med ungene (et sted der det er snø!). Det er viktig det også. Og så gleder jeg meg til å ta fatt igjen med ladde batterier. Det blir åpen dag også, håper mange tar turen innom.
Annonse Garnius
Det er så gøy at strikk har blitt in igjen, jeg elsker strikk og bruker det til alt fra jeans til skinnbukser og skjørt. For litt siden så var jeg på fotoshoot for Garnius og var modell for de nye strikkeoppskriftene deres og det var så mye fint! Det blir stas å se bildene på trykk i uike magasiner fremover.
Jeg er på et ganske basic nivå når det kommer til strikking, men svigermor er superstrikker og driver å lærer meg litt mer for nå tenkte jeg faktisk å prøve meg på min første genser. Eller kanskje ei kofte?
Garnius er eneforhandler av Merinor garnet, som de har i mange farger og både i soft- og babykvalitet. Her er tre av favorittene mine fra shooten, som jeg fikk låne meg meg hjem. Hvilken er din favoritt?
Garnius har delt inn designene og oppskriftene i de to ulike garnkvalitetene, Soft Merino og Baby Merino fra Merinor.
Se alle designene og garnpakkene HER
Noen ganger tenker jeg at livet hadde vært perfekt om det hadde vært som en strikkeoppskrift. Valgfri vanskelighetsgrad, systematisk og hinderfri fremgang, stressreduserende og avkoblende med en feiende flott premie i enden som man kan bære med stolthet.
-Vi hadde sikkert klart å rote det også til, for da hadde det vel vært flere som skulle strikke på samme genseren! Men strikking er faktisk på nivå med yoga når det kommer til avkobling og en garnpakke er så mye mer enn bare garn som skal strikkes. Det er nettopp avkobling, stressreduksjon og ikke minst mestring. Faktisk så bruker noen OL utøvere strikking i forberedelsene før konkurranser.
Det er jo morsdag i dag! Altså, hva er vel mer perfekt enn en strikkepakke i gave? Det er ekte kjærlighet det ♥︎
Advarsel: Voksent innhold
Jeg så en veldig interessant minidokumentar på et fly som forklarte kvinnelig stress på en måte som gjorde at jeg virkelig forstod sammenhengen. Dette gav mening, nå forstod jeg plutselig hensikten med å trekke pusten, noe jeg tidligere har opplevd som teit og unødvendig, på f.eks yoga.
Her er gjenfortalt i korte trekk, en vond sirkel hos en gjennomsnittlig voksen kvinne:
Først og fremst: Stress utløser adrenalin
Adrenalin gir betennelse i kroppen og er aldrende
Ved for høy adrenalinproduksjon i kroppen over for lang tid vil kroppen begynne å produsere Kortisol, som demper betennelse, men også forbrenningen
Man legger på seg og begynner på diett
Kortisolet får enda større grunn til å holde forbrenningen nede, for nå får det bekreftet at det stemmer at det er tomt for mat i verden
Kroppen begynner å lage energi på glukose som er billigste fuel
Stress gir dårlig søvn og mangel på søvn hindrer restitusjon
Til slutt mister man effekten av kortisol og da blir man ikke bra igjen, men UTBRENT
KONKLUSJON
Man må ta problemet med rota, som er å forebygge adrenalin.
Adrenalin stimuleres av stress og faktisk kaffe og kroppen sammenligner det med en faresituasjon. -Da puster man ofte kort og høyt i brystet. Kroppen er på vakt.
Påtvungne jevnlige dype magadrag tvinger kroppen til å tro at faren er over og direkte motvirker produksjon av adrenalin.
Det anbefales å ta 20 magadrag hver time. Det vil gi en følelse av mindfullness, ro og stimulerer stabilitet. Det vil faktisk fake for kroppen at du ikke er stressa, og være med på å bryte den vonde sirkelen.
Nå forstod jeg plutselig hensikten med pustingen på yoga. Jeg syns fremdeles det er teit å puste sånn høyt i et rom sammen med andre, og når jeg er på yoga så er jeg jo ikke akkurat stressa. Det er når jeg raser rundt i hverdagen at pusten henger høyt mellom skuldrene. Når jeg skal rekke barnehagen, leter etter gymtøy, har glemt å kjøpe bursdagskort, klokka strekker ikke til og jeg har fire deadlines og en mailbox fra hælvete tredd over hodet. Det er DA jeg må ta meg sammen og trekke pusten, det er DA jeg sitter i bilen og puster høyt for meg selv, mens jeg kjenner at det faktisk hjelper.
Så det skal jeg fortsette med. Kanskje ikke hver time, men så ofte jeg kan. Når jeg har lyst på enda en kopp kaffe for eksempel, så tar jeg istedet noen magadrag.
Namaste ♡
*update: Jeg må presisere at jeg støtter Kristin i budskapet hennes, selv om jeg i posten her er uenig i fremgangsmåten. Det er vanskelig å formulere seg på en måte som ikke gir motargumenter, men via debatt så får man faktisk ofte frem mange synspunkter og det kan faktisk være en bra ting. Vi har alle våre fanesaker og verdier, min er å ta vare på mennesker selv i en storm. Debatten er ikke tjent med drapstrusler, mot noen.
Jeg kan anbefale å lese siste posten til Funkygine, jeg syns hun sa noen kloke reflekterte ord.
Hoisann, skal si det ble trykket stemning på Vixen i går da Kristin Gjelsvik ranta ut en kraftsalve i takketalen sin. Hele salen satt der og skjønte ingenting, for det som sikkert var ment å være tidenes girlpower tale ble mer et personangrep, mot et menneske som satt der og ikke fikk forsvart seg. Og det støtter jeg på ingen som helst måte.
Jeg er jo enig i det Kristin sier, men dette her ble bare helt feil forum. Dette kunne minne om selvpromotering på bekostning av et annet menneske, og det syns jeg faktisk ikke noe om.
Om det er noen kritikken bør rettes mot så er det:
-Mediene, som gir spalteplass til rumpe og plastiske operasjoner. Som er med på å løfte personer opp og frem, på godt og vondt, fordi det gir seertall og leserklikk, som igjen gir penger.
-Vixen, som nominerer. De kan ha alle begrunnelser de vil, men til syvende og sist så handler det nok en gang om hvem som trekker oppmerksomhet og trafikk, og dermed penger.
-Industrien, som tjener desidert mest på denne galskapen. De gnir seg i hendene og vet inderlig godt at all pr er god pr.
Penger, penger, penger. Det er alt det handler om. Jeg driter i hvem som opererer seg, virkelig, folk må gjøre som de vil. Men jeg blir forbanna når mennesker blir utnyttet av mediene for økonomisk gevinst.
Så, jeg hadde det til tross veldig gøy i går. Det ble ingen pris på meg, men det er helt ok. Jeg var bare glad for å være finalist! Det er nok av influencere som er sure for at de ikke ble nominert, men vi skal jo huske på at selve Vixen er en show off fest og da kan man like godt bare ta det for det det er. Møt opp og bjuda på! Kanskje bare ikke rante ut i takketalen..
Jeg hadde ikke noe luksuriøst hotellrom i natt, men sov på flatseng på kontoret. Nattmaten var et år gammel julesjokolade fra Pascal som lå i kjøleskapet, den var like god den.
Annonse Claricell Junior
Jeg elsker små supermammatriks som kan gli inn i hverdagen og bare gjøre livet enklere, bedre og for all del gi meg god samvittighet i samme slengen! Et av de beste triksene akkurat nå er det jeg begynte med i høst, som faktisk har fungert som ei kule og nå har blitt en ren selvfølge i hverdagen.
I kjøleskapet har vi en påleggsboks, og oppi boksen sammen med alt pålegget så ligger esken med ungenes Omega3. Når påleggsboksen tas frem for å lage frokost eller matpakker så får kidsa samtidig «frokostgodteriet» sitt, som vi kaller det, og jeg får en daglig stjerne i supermammaboka mi.
Gelèputene smaker kjempegodt (ikke fishy) og er lette å både tygge og svelge. De er i tillegg glutenfrie og ikke laget av gelatin fra svin.
Claricell Junior er helt trygge å gi til barn og vi får den tilsendt rett hjem i postkassa. Digg å ha det på plass, alltid.
Tilbud!
Nå får du -15% rabatt på Claricell Junior!
Med skrantende vitaminlagere i vinterkroppen er det perfekt tidspunkt å sette i gang!
Rabattkoden MARNA gir -15% på abonnement (altså fast rabatt hver måned og det er ingen bindingstid)
Rabattkoden MARNA1 gir -15% på alle enkeltkjøp
Rabattkodene fungerer på alle kosttilskudd fra Claricell
Jeg skjønner ikke, etter at jeg ble frisk så har jeg blitt så uforsiktig. Altså livet er såklart en evig risikokalkulator og selv om man bekjemper døden et par ganger så har man jo ikke blitt udødelig og smerte generelt burde ha den effekten den er ment til, å få brent barn til å sky ilden. Kan noen fortelle det til hjernen min?
Jeg skjønner at jeg har blitt «uredd», jeg har plutselig fått lyst til å hoppe i fallskjerm og sånt, men uredd er ikke kompatibelt med uforsiktig.
Mitt nye, uredde liv nå består av mye slå meg og sparking i ting med tærne, som at jeg har sluttet helt å se meg for eller noe sånt. Det er da veldig ulikt meg. Og nå på fredag, på lekeland, så ble jeg vel litt ivrig da og løp jeg meg på en polstret bjelke ikke én men TO ganger. Den siste så hardt at jeg fikk nakkesleng, gikk rett i bakken og lå der og skapte meg en stund mens jeg så for meg resten av livet i rullestol. Minner om at jeg ikke er en spesielt dramatisk person.
Det gikk heldigvis bra, jeg kom til meg selv og når noen nevnte ordet ambulanse så ville heller ta sjansen på å bevege nakken selv enn den pinlige affæren det ville ha blitt om sykebil og folk i uniformer kom. Herregud så flaut. Men jeg måtte en tur på legevakta, det skjønte jeg. Jeg unnskyldte meg da jeg kom dit, midt i håndballkampen og greier, men det var helt riktig det, sa legen, mens han sjekket bein og nerver og forberedte meg på en skikkelig stiv nakke de neste dagene.
(Det stemte)
