Jeg hater kroppen min. Jeg hater hodet mitt. Jeg hater at jeg ikke bare kan ta meg sammen og bruke det ekstragiret vi alle har inni oss. 

Etter Halloween så visste jeg jo at jeg ville trenge en rolig dag, jeg hadde bare glemt at det var planleggingsdag og at mannen skulle dra avgårde på jobb hele helgen. Det betydde at jeg ikke fikk den sammenhengende roen, den stillheten jeg trenger for å komme meg på plussiden, slik at jeg klarer å både være mamma og være nogenlunde ajour på ting de og jeg trenger. Men jeg har enda ikke kommet meg på pluss, ikke litt engang, selv om jeg kan alle triks i boka. Jeg lekker energi som en sil, alle lyder går inn i hodet mitt og det betyr at ikke en eneste tanke passerer uten å bli forstyrret av ett eller annet og det er helt jævlig. Jeg blir bare stående der som en dust som har en stor bråkete kværn oppi hodet. 

I går spiste vi pizza til middag, fordi Ørjan hadde handlet inn ferdige bunner og oppskjært skinke, ferdig raspet ost, ferdig saus. Jepp, han vet hvordan det er. Etterpå satte vi oss i bilen og dro på Pokèmon Raid Battles. Ungene var i ekstase mens vi samarbeidet for å vinne kamper mot legendariske pokèmons. Jeg holdt på å dø innvendig, men jeg måtte komme meg vekk fra huset med alt rotet to-do listen min som vokser som ugress, og mine desperate forsøk på å få gjort noe, konstant avbrutt av den skjørende lyden fra en eller annen youtuber med utestemme

Så kom vi hjem, spiste kvelds og så la vi oss alle sammen klokka 21. Jeg sovnet først.

Så kommer det positive: 

Når jeg legger meg tidlig, så våkner jeg tidlig. Det gjør jo ikke ungene så da får jeg et par timer alene. Alene! 

Så akkurat nå så har jeg hatt litt terapiskriving, minnet meg selv på at ting vil bli bedre, drukket en kopp te og fyrt i peisen. Det er helt stille i huset, til og med katten sover enda. Morgenlyset begynner å titte fram.. Allerede nå føler jeg meg bedre. Og nå skal jeg planlegge dagen og sånne ting som senker skuldrene, dusje venter jeg med til ungene har stått opp (smart for å forlenge alenetiden)

Ironisk nok så skal vi på Spillexpo i dag, jeg må nesten bare le. Spillmesse med dette hodet.. I går hadde det faktisk ikke vært mulig, men i dag skal vi få det til. Ørjan kommer rett fra Gardermoen og møter oss og han kjører bilen hjem så da kan jeg følge strømmen i dag og slippe gamingmamma løs. Så da blir det han som forelder på messe med tre unger. Wish me (him) luck! 

Nattabilder fra i går kveld

Nå har det vært mye styr med denne hårfjerningsmaskinen fra MyFlawless, jeg håper virkelig ikke at det er mange av mine lesere som har opplevd problemer. Jeg er så utrolig lei meg og angrer på jeg reklamerte for det firmaet.

Jeg har jo reklamert for en MyFlawless-maskin før, den ansiktshårfjerneren, helt uten problemer. Det oppdraget var for en kjent tv-shop butikk og som har et svært godt rykte på seg og det var kjempegøy å lage video der jeg latet som at det var en helt annen vibrerende greie. -Denne gangen kom jobben via et mediebyrå, så jeg visste faktisk ikke at det var en annen kunde, bare at «MyFlawless» hadde fått egen landingsside. Produktet fungerte bra, og jeg syns det var gøy med noe litt annerledes og unikt.. 

Nei altså, jeg må bare be om unnskyldning. Dette skulle ikke ha skjedd. 

Agenturet mitt har satt advokat på saken for å få stoppet diverse annonser som MyFlawless har bombet sosiale media med, uten tillatelse, så om noen får opp reklame med bilde eller video av meg så please ta video eller screenshot og send det til meg. Honoraret mitt kan jeg sikkert bare se langt etter, men det viktigste er at alle kundene får produktet som er bestilt, at det fungerer som det skal og at MyFlawless eller bSmooth eller hva faen det heter får fingeren ut av ræva og rydder opp etter seg. 

Hilsen Marna

For en milepæl, i helgen så jobba jeg ute i hagen! Altså, så ubeskrivelig deilig, jeg finner ikke ord. Jeg har jo forsøkt å finne noen som kan komme og luke og ta i et tak i hagen, for den har mer eller mindre grodd igjen i sommer, men det ble ikke så lett uten «finn småjobber» (som ikke finnes mere) så nå måtte jeg bare ut og ihvertfall begynne. Og det betyr i praksis at jeg har begynt på alt mulig, men gitt meg når det ble tungt eller kjedelig, og gått videre til neste oppgave. Jeg fikk et bra overblikk da.

Theodor har ønsket seg et spill ganske lenge, det utnyttet jeg til det fulle og skal si det ble fart på han når jeg sa at han kunne få det i dag, dersom han hjalp til ute.

Jeg plantet påskeliljeløker til den store gul-medalje. Woho, gleder meg til påske!

Heldige oss har skog rett bak huset, da kan jeg late som at jeg har vært på laaang tur. Snart Marna, snart ♡ Det er så utrolig godt å kjenne energien sige tilbake sakte men sikkert. Jeg sovnet før kl 20 den kvelden, ikke så uvanlig egentlig, men denne gangen fordi jeg var sliten av å ha vært til NYTTE, og ikke bare generelt tomt batteri. 

PS Bloggen har vært hacka i helgen, så alle de casino postene var ikke fra meg, men det regner jeg med de fleste skjønte. (Normalt så hadde jeg lagd furore over det, basass Marna will be back)

Jeg trosset formen og dro til Stavanger i helgen, Ørjan har jo premierehelg med nytt show og det bare måtte jeg få med meg. Han har brukt all tiden sin på meg i sommer, kjørt meg frem og tilbake fra behandling, vært både mamma og pappa mens jeg har vært liggende og jobbet på nettene med show. Så han var jo helt tynnslitt når premierehelgen kom, men likevel klar som et egg til å sette i gang igjen med show. 

«Glam-squad» Patrick og Sanna ventet på meg i Stavanger og de tok seg av både hår og sminke, ah så deilig. Huden min er helt vrak etter alle behandlingene, men de tryllet meg fin og jeg følte meg som rene askepott. De er så gode de to der ♡

@sannakhursheed @patrickrugaas

Det kostet meg så mye å reise til Stavanger at jeg kom ikke engang på å ta med premieregave. Men Ørjan var bare kjempeglad for at jeg kom. Vi får ta igjen alt av gaver og feiringer senere, nå handler det bare om å finne tilbake til hverdagen igjen. På hver vår nye måte.

Det var virkelig gøy å se Ørjan på scenen igjen, jeg er så stolt! Showet heter «Store Gutter Gråter Ikke»

 Turnèlisten HER

Det ble ingen premierefest på meg, jeg var ganske ferdig etterpå og ble kjørt hjem til hotellet, som en askepott etter midnatt. Der måtte jeg bare sette meg ned og tenke, reflektere og gråte en skvett. Livet er så forbanna skjørt. Det siste halvåret har jeg sett mennesker kjempe for livet, menneskers liv henge i en tynn tråd, menneskers liv gå tapt alt for tidlig og brått, og jeg har faen meg nesten strøket med selv også. Så mye på en gang. Det gjør noe med en. Egentlig burde jeg være glad som ei fele men alvoret sitter så altfor sterkt  i meg enda. Jeg gleder meg til jeg får det litt på avstand, til jeg klarer å se tilbake uten å gremmes. 

Annonselenker fra Makeupyourmind

Nå når jeg plutselig fikk litt overskudd igjen så var jeg jammen snar med å misbruke det. Fem uker med null energi og livet som pleiepasient gjorde til at jeg insisterte å kjøre selv til sykehuset i dag, til tross for Ørjans innvendinger. 

Jeg dro, og kjente allerede da jeg kom frem at det var kanskje ikke såååå smart å bruke opp kreftene på en dum biltur. Men det gjorde at jeg følte meg litt fri, så jeg syns fremdeles at det var verdt det. Etterpå dro jeg på kontoret mitt for å hente meg inn igjen litt før jeg kunne kjøre hjem. Jeg sa selvsagt ikke noe om det hjemme, gud forby at jeg skulle erkjenne at Ø hadde rett. Istedet så begynte jeg å krangle med han på sms. Det er synd å si at det var deilig, herregud mannen har kjørt meg over 200 mil de siste ukene til og fra sykehuset og vært både far og mor og jobbet med forestilling og bygget anneks og han har gått ned uhorvelig mange kilo underveis. Men det var det, skikkelig befriende å være «meg selv» igjen og alt jeg hadde av innestengte meninger, følelser og dritt bare blæste jeg på han (han var ikke helt grei han heller, i mitt forsvar).

Lang historie kort. Jeg sleit meg fullstendig ut på å krangle og nå klarer jeg ihvertfall ikke kjøre forsvarlig hjem. Og jeg har INGEN planer om å krype til korset og be han om å hente meg i byen.

Så da får jeg ta inn på hotell i natt da.. 

                                                                                            ♥︎ Saga Hotell ♥︎

Og jo, jeg hadde såklart ingen toalettsaker med meg, men jeg driver jo en nettbutikk haha, så jeg shoppa meg selv en goodiebag med alt det viktigste i reisestørrelser!

Annonselenker:

Tørrshampoo med volumeffekt HER – Intim deo, kan såklart også brukes som vanlig deodorant HER – Intimvask reisestørrelse HER – Lifting sheetmask for voksen hud HER – Nydelige ansiktsrenseflak (skum opp med litt vann) HER – Tannbørste i resirkulert plast HER – Fancy tannkrem HER – Trial kit med PCA hudpleieprodukter mot pigmentering HER 

Nesten alle produktene er med på sommersalget til Makeupyourmind.no, og med koden MARNA15 så blir det ekstra -15% rabatt!

For en deilig helg jeg har hatt! Den har vært stappa med gode folk og opplevelser (med ett unntak) og tiden har seriøst flydd. Fredagen var jeg på sommerfest med Egmont People, som er de jeg har bloggen under, og der var også snuppis Malin Mellow som nå også har flyttet inn og blitt en «people person». Jannecke Weeden var også med, hurrameghei for en rampegjeng.

Vi hadde egentlig tenkt å droppe VG lista siden det regnet sånn men så kom sola likevel og da labbet vi oss over sundet på Aker Brygge, ganske så fashionably late. Presseveggen var ferdig for lengst, så den fikk vi helt for oss selv. Det var muligens her det gikk galt.

Her har jeg lagt fra meg vesken min for å ta bilde.

Under her har jeg derimot ikke lagt fra meg vesken min for å ta bilde men vesken er åpen, fordi jeg hadde så mye i den at jeg ikke klarte å lukke den. 

Så, kamerat mitt er søkk borte! MED et minnekort fullt at film fra sykehuset ,hjemme, barna mine..

Et Canon G7X mark II kamera, rett fra Japan Photo, og rett UT av veska. Et eller annet sted. Kanskje på DS Louise der vi hadde sommerfest? Eller på brygga? Eller på VG lista? Og jeg tror ikke at folk er så frekke at de stjeler fra folks vesker så det må ha sklidd ut av veska f.eks på presseveggen når vi tok bilder der og det var svart gulv bak den røde løperen så jeg hadde ikke sett det. Det er min teori.

Jeg driter i kameraet, men jeg har ført videodagbok fra sykehuset og det er så veldig mye personlig materiale på det minnekortet at om noen finner det, eller har stjålet det så bare gi meg det minnekortet så skal jeg ikke stille noen spørsmål. Send i posten, hva som helst. Adressen finner man med et enkelt googlesøk slik som alle andre folk her i landet.

Jeg føler meg så utrolig teit som ikke passet bedre på, men gjort er gjort og tapt er tapt. 

Men jeg håper virkelig at det fins en løsning denne gangen.

Her stod vi og tok bilder på kaia. Jeg har saumfart alle IG storiesene våre for å se om kameraet ligger der et sted men jeg ser ingenting.

Å fy flate for en stemning det var på pride, 17 mai kan bare gå og legge seg, dette her var reinspikka kjærlighet!

Vi gikk med mamma, svigermor, naboen og flere venner sammen med organisasjonen FRI og mange barnefamilier og mennesker som går for de som ikke tør å gå selv. Det var helt magisk!

Vi rakk ikke å finne vår plass i paraden før den begynte så vi stod helt i starten og ventet på å kunne smette oss inn og da fikk vi jo også med oss åpningen og støredansen. Men så kom det er damt til meg og sa noe sånt som «lykke til med det du står i, hilsen meg og Erna» Jeg skjønte ikke først hva hun sa, men så smatt hun tilbake til der hun kom fra, akkurat i det startskuddet gikk, og da gikk hun jo ved siden av ERNA. Daaaa.. følte jeg meg bittelitt spesiell og sett og ei litta tåre smatt seg ned i øyekroken, kanskje fordi det hele var så overveldende med all den KJÆRLEIKEN vi var omgitt med.

Så det kommer jeg til å huske lenge og så var det en liten minnepinne på hvor viktig det kan være å føle seg sett. Det skal ikke så mye til ♡

Vi gikk hele paraden og Dexter var så begeistret at han sovnet til slutt ♡

Bildebombe:

Jeg MÅ bare tipse om kylling og avocado salaten på Johnny Rockets (vi var på den i Nydalen) den var amazeballs! 

Det er viktig å ta imot hjelp sies det, når mennesker opplever store ting i livet enten det er barnefødsel, sykdom eller død.

Mitt svarte sinn spilte litt på det da det såklart ramlet inn meldinger fra venner, f.eks denne her fra vår gode venn Morten:

-Jeg trengte ikke den hjelpen sånn egentlig da, (hadde nettopp fått noen andre som tittet innom til å gjøre det..) men jeg syns det var gøy å ta han på ordet og tenkte jeg skulle gjøre det med ALLE sammen.

-Men i går så trengte vi faktisk hjelp. Og da kom Morten løpende.

Som jeg skrev tidligere så prøver vi å holde oss så opptatt som mulig hjemme, for å komme oss gjennom ventetiden, og jeg er et totalt rasshøl. Jeg gjør heller ikke noe for å stoppe meg selv, jeg bare har ikke overskudd til det kanskje? Eller så har det klikka for meg.

Jeg vet jo at jeg har rett i det jeg mener, men jeg sier det ikke snilt eller med kvinnelist og istedet arresterer jeg krasst Ørjan for å begynne i feil ende, være komplett idiot som mener at vi skal ha anneks på verandaen når det passer mye bedre i bakhagen og dessuten så har jeg allerede bestemt at det skal bygges en pergola på plattingen bak huset. For når vi spiser middag ute så er det veldig praktisk med et tak over spisebordet, i form av en pergola såklart (for utestue blir badstu på den siden av huset) og da må han da skjønne at der ikke er plass til begge deler..?? 

Ørjan gjorde èn smart ting, det smarteste den dagen: Han ringte Morten.

Og Morten kom.

Og Morten meglet oss gjennom fighten. Vi målte opp tomtegrensen med tau (og fant ut at jeg hadde helt rett, det kom bare frem på en mer riktig måte). Og dermed klarte vi faktisk å komme frem til en måte der begge to får det vi vil ha, -om vi bare ofrer epletreet.

Ai.. det sitter langt inne hos meg. Men som Morten sa; Se på det som mindre arbeid, og du har et epletre til. Og Morten har tre digre epletrær som jeg kan plukke så mye jeg vil av.  

Så da har vi faktisk en plan!

Og jeg hadde rett, det er smart å ta imot hjelp 😉