Det var så utrolig godt å dra i utdrikkingslag i helgen, med bare fine kjekke mennesker, min beste venninne og ordet livmor ble ikke nevnt én eneste gang. Det var akkurat det jeg trengte nå, et pusterom og noe annet å tenke på. Dette var Kristines helg! 

Bruden ringte meg mens jeg satt i bilen, hun ante jo ikke at jeg var på vei opp til henne. Jeg har aldri før jobbet SÅ hardt med å holde pulsen nede og spille normal. Og hun ble faktisk overrasket da vi kom som et karnevaltog og plukket henne opp. Det ble en kjempebra kveld med aktiviteter, shots på byen og party på verandaen til sola stod opp. Tusen takk til han ene ungdoms-crushet som turte å lage videohilsen, med gitar til og med, det ble magisk! 

-Det har kommet inn overraskende mange mailer og meldinger med (sikkert velmenende) meninger om hvordan jeg bør ta vare på helsa akkurat nå. Noen omtrent kjefter for at jeg ikke er på ketose-diett og ligger unna alkohol og flere har tilbudt seg å skaffe cannabis-olje (!).  -Tusen takk men nei takk, og sukkerforbud har jeg allerede fått fra mamma, for lengst. Jeg tenker jeg er i stand til å vite hva som er best for meg selv og denne helgen drakk jeg med begge henda, shots til og med, og hadde det mentalt godt, det er like viktig det. 

Helgen har rast avgårde, jeg er hangover og kjenner at jeg nok får sove veldig godt i natt selv om jeg er veldig spent på morgendagen når jeg skal på sykehuset.

I dag er det den internasjonale «hug your cat day»

Bare synd at jeg har en katt som IKKE liker å få klem..? Eller, det går greit å løfte han opp, men lykke til med å få han ned igjen..!

Jeg skal minne han på dette, når han står der med matfatet sitt og liksom elsker meg.

Da er det gjort. Det gikk så fort! Jeg er helt i sjokk over hva jeg har gjort.

Vi hadde besøk av noen venner som elsket marsvinene mine og så fikk de lyst på dyr selv. I flere uker har vi tidvis snakket om marsvin, hvilke oppdrettere, raser osv, og så sa jeg plutselig; «Dere har ikke lyst til å prøvelåne mine da?»

Da hadde jeg sagt det, og jammen ble jeg tatt på ordet. Jovisst ville de det!

Hjertet mitt gjorde et lite hopp, men jeg tenkte jo at jeg hadde god tid og skulle nok rekke å lage den tiktok videoen med de som jeg har tenkt på så lenge. Men neida. To dager etter kom de kjørende, FRA SANDNES, og hentet de. 

Og nå er de borte. 

Jeg lurer på om de savner meg like mye som jeg savner de…

Men jeg skal være litt ærlig:

Det er helsikes mye arbeid med marsvin. Dersom man tar skikkelig vare på de vel og merke. Og grunnen til at jeg aldri fikk laget den tiktok videoen er fordi det er ganske mye styr med de og innen jeg er ferdig med å holde buret rent, mat, drikke, pelsstell, kloklipping.. ja så er det langt på natt. 

Dessuten så er katten på jakt etter de hele tiden og derfor kan de ikke være i åpen binge eller gå løs på stua på dagtid, for da kan jeg ikke gå på do engang uten at pus slikker seg om munnen. Og selve huset deres kan heller ikke stå i stua, for det er for mye støy for de der. Og de kan ikke være ute døgnet rundt på sommeren for ene har jo ingen pels og bør ikke være inne alene. Sukk. It´s complicated.

Så beste tipset ever: LÅN deg et par marsvin før du går til anskaffelse. Jeg er sikker på at det fins mange marsvineiere som er mer enn villig til ta imot litt avlastning. 

Likevel. Jeg elsker jentene mine og savner de allerede! Men de har en fantastisk vertsfamilie og får enda større hus enn de hadde hos meg og jeg vet at de kommer til å få masse kos og bra stell så jeg er helt trygg. Dessuten så kan det hende at Nemi kommer på besøk om ikke så lenge når det skal være utstilling ♥︎

 

 

Endelig fikk jeg brukt den nye t-skjorta mi.. Haha hjelpes for en søt bacon ..jeg mener gris.

Neida, om vi ser bort ifra at vi lever i år 20krenk og er omgitt av ilandsproblemer som tar fokuset vekk fra f.eks hvor maten vi spiser kommer ifra, så har denne t-skjorta en historie.

Denne t-skjorta kjøpte jeg på et marked i Kampala i Uganda, med sekken på magen for å ikke bli ranet. Det var skikkelig spennende og jeg elsker å møte kultur på de mest ekte stedene. Det var fullt kaos og det lå klær strødd overalt, men menneskene her hadde stålkontroll og vi passerte ikke akkurat ubemerket i dette området, der vi egentlig ikke hadde noe å gjøre. Dette var det lokale søndagsmarkedet og her selger folk de jordbæra de har, for å sitere Petter Stordalen. 

Vi hadde en guide som var kjempeflink og hun mente at om vi ville se Kampala, så var dette Kampala. Ikke bare historiske monumenter og hvilken konge som stjal kronen fra hvem. 

Det var helt klart mer krevende å være «turist» i Uganda enn i  litt mer liberale Kenya, men herregud så lykkelig jeg er over å ha vært der og kan se tilbake på disse bildene.

https://www.marnahaugen.no/wp-content/uploads/2019/05/img_1426.mov

Herregud for en tut-og-kjør-fredag, det gikk i ett helt til jeg møtte veggen.

Først til kiropraktor for å prøve å få på plass nakken som har gått i lås på grunn av stram muskulatur. Jeg er jo en brann-slukker, som kiroen kaller det. Som ikke går til legen før jeg blir bært dit.

Så var det to timer med terapi som stod på lista, før minsten hadde tannlegetime. Sin første tannlegetime faktisk, og han var så flink at hjertet mitt blødde.

Hjemme skulle vi «bare» pakke fort og komme oss på veien men det skulle ta hele fem timer før mor var fornøyd med pakkingen og alle var klare PÅ LIKT til å dra på konfirmasjon i Kristiansand. 

Jeg fikk sove uforstyrret første halvdel av veien, det var veldig fornuftig av samtlige å la meg få det.

Og så fikk jeg mat. 

For de som følger meg på snap så hadde jeg skikkelig gledet meg til BK middag og den var forsåvidt en suksess, helt til jeg ryddespiste minstemanns nuggets og måtte plukke ut en stor bruskbit av munnen min.

Det var ikke et Anna Anka øyeblikk for å si det sånn og ikke har jeg evnen til å kaste opp så da fikk jeg sitte der å høgge, mens angeren og forvemmelsen vred seg i sjelen. 

Men det nytter ikke å gråte over spilt nugget. Så rett før midnatt, så kom vi fram til Kristiansand og der møtte jeg veggen.

Bokstavelig talt.

Vi bor i den artigste AirBnb leiligheten på lenge, all gruff og følelse av brusk i munnen (hugg) slapp på magisk vis taket da jeg møtte denne veggen. Velkommen til Charlies Paradise! 

 

Jeg var på et event i dag (øver på å være sosial, det er faktisk ikke kødd) og da fikk vi Henna på hendene og det var så fint! 

Det kan sikkert se ut som at livet humper og går videre, men de som kjenner meg vet jeg at jeg ikke kan lure. Jeg tenker også at de er smarte nok til å forstå hvorfor jeg ikke forteller så mye om hvordan jeg har det osv, og at «alt til sin tid». Jobben min er å finne de små lysglimtene i hverdagen som får en til å se opp og fram. Men jeg skal være ærlig og si at de er små, og de er få. Men de blir godt utnyttet, og det er det jeg viser fram, så får det være med det. 

Tusen takk for alle fine meldinger som stadig tikker inn, det er så utrolig mange fine snille varme mennesker i verden ♡ 

Malin og jeg har vært på en konferanse i dag, voksenpoeng, det var forsåvidt ganske interessant men jeg gikk bare fordi Malin skulle.

Jeg liker Malin, hun er som en lillesøster.

Vi satt klokelig på bakerste rad, fulgte med og noterte ivrig, men det kommer alltid et punkt der man faller litt av hesten og begynner med andre ting.

Mitt DIY bord fra min vinkel:

Mitt DIY bord fra Malins vinkel:

Så var dagen over og jeg hentet jakken min, kremt.. Da måtte jeg le høyt. Hva er det som skjer med verden.. I går var jeg likt kledd som Line Victoria, og i dag som Malinmellow. Nå begynner dette å gå utover integriteten min.

-Eller kanskje det bare rett og slett er at like barn leker best? 

 

Ny mobil på plass med fancy funksjon som ansiktsgjenkjenning og greier!

Best å være på den sikre siden og vise sitt sanne ansikt..

Identifiserbar1:

Identifiserbar 2:

Identifiserbar 3:

Jeg hadde EN regel da jeg våknet fra narkose og forhåpentligvis med livmoren intakt.

Eller TO regler:

1:Hold kjeft når du får «coctail» før narkosen (for å unngå munndiarè) 

2:Ligg unna snapchat og instagram når du våkner fra narkosen.

Morfin gjør meg nemlig helt utilregnelig.

Jeg syns først at jeg hadde klart meg egentlig ganske bra, jeg holdt kjeft som avtalt med meg selv og svarte bare mhm, ja eller nei på spørsmål. Og da jeg våknet så husker jeg at jeg styrte veldig med å finne en app som hadde klovne filter, for jeg ville jo ta bilde av meg selv som sykehusklovn, og det er jo innafor.

Resultatet: 

-Det jeg ikke hadde regnet med, var at shoppingsyndromet skulle slå til. Altså, Sunnmøring på morfin, kan det bli verre?

Jeg mistet alle hemninger og innså plutselig at min iPhone 7 gjennom over 3,5 år, med sine 40 000 bilder på, livet mitt bokstavelig talt, var årsaken til at jeg ikke kunne finne et klovnefilter.

Så jeg kjøpte meg en ny.

Jadda, svidde kortet uten å blunke. Helt ute av det. Det er ikke bra!

Så om du er gift med en sunnmøring og har lyst på noe skikkelig dyrt, bruk morfin.

Jeg er bare glad for at jeg ikke åpnet meldingen fra mannen med finn annonsen «hus i spania»

Det må være derfor det heter mor-fin?

Det var først en kjempeskuffelse da de ringte fra Ullevaal og utsatte operasjonen min fordi de ikke hadde fått svar på prøvene, og operasjonen ble utsatt en hel måned..! Det er jo liksom noe man stålsetter seg for og bare vil bli ferdig med, så å måtte gå og vente enda lenger var ikke akkurat noe jeg ble happy for.

Men akkurat nå så fikk jeg telefon fra sykehuset! Om jeg kunne komme inn på kort varsel?

Jeg kastet meg etter boka og sjekket morgendagen. Det var ikke før etter påske at det har kommet opp en ledig spot til meg om jeg kunne komme da. «-Jeg hadde kommet i dag om du hadde spurt!» sa jeg og gav damen en telefonklem.

Så da blir det halvannen uke kortere ventetid, bedre enn ingenting!

I dag har jeg forresten vært konferansier på et frokostevent for mediabransjen så nå er jeg helt utslitt av inntrykk og hendelser. Men dagen er langt ifra ferdig, nå kom jeg akkurat til kontoret der en haug papirer venter før moms oppgaven skal inn. Æsj. Jeg har heller lyst å gå på shopping ✨✨✨