Da vi flyttet ut av Oslo så var Ørjan raskt ute med å bli kjent med folk men sleit likevel med å finne seg til rette for alt blir jo annerledes og snudd på hodet sammenlignet med hva man er vant til. Han savnet livet i Oslo, tilgjengeligheten og var rastløs og ukomfortabel ganske lenge. Bare en liten krangel skulle til før han sa han ville flytte tilbake til byen og han var ikke akkurat så god på å gi det litt tid.
Jeg er litt mer «hjemme er hvor rompe er», men det er ikke nødvendigvis så heldig det heller for jeg har all tid i verden og det kan jobbe imot meg det også. Jeg hadde sikkert brukt mange år på å bli kjent med området her hadde det ikke vært for en energifull og nyskjerrig mann som finner ut av alt mulig.
Nå har han blitt avklimatisert og vi har funnet mer roen og gleden i de fasilitetene vi har, som i kveld så tok vi oss en liten rusletur før leggetid. Dette hadde vært en sensasjon da vi bodde på Majorstua, mens nå er det bare noe vi gjerne gjør og vi er faktisk helt samkjørte på det noe som er veldig ulikt oss.
Jeg kunne sikkert freaket ut over at vi har blitt voksne eller hva det nå er, men det er veldig deilig og fredelig og godt.
