Jeg tenkte jeg skulle dele verdens beste tips til deg som kanskje gruer deg til celleprøve? Personlig syns jeg ikke det er ubehagelig, men tidligere så grudde jeg meg litt, helt til en gynekolog sa til meg:

-Gi meg et HOST når jeg teller til tre. Som sagt, så gjort, og til min store overraskelse så kjente jeg null nada da hun tok prøven. Jeg måtte bare le, kunne det være så enkelt?!

Mange leger og helsesøster/bror bruker denne metoden på barn som er redd for sprøyte, jeg har selv bedt leger om å få gjøre det når jeg har fått flere av de hundrevis av stikkene de siste årene 🥴 Man blir ikke akkurat herdet.

Så fortell dette neste gang du skal ta celleprøve, denne måneden håper jeg, at du gjerne vil HOSTE når prøven tas.

Lykke til! Og #sjekkdeg 💕

Jada, det er fullt mulig. Jeg har vært det flere ganger, og lærer tydeligvis aldri.

Nå er det ganske mange tilfeldigheter her, men én ting er sikkert. Jeg er pragmatiker av natur; jeg strekker meg langt for å finne løsninger, jeg jobber iherdig for å tekkes omtrent alle, og lar det gå utover meg selv og noen ganger mine nærmeste. Det er som at verden sier til meg; «Å jasså, du klarer den? Se om du klarer DENNE da!» Kanskje jeg skal begynne å sette ned foten for universet.

Nå var det McRell sin død som slo føttene under meg denne gangen, det var dråpen. Så pr nå har jeg hatt hodepine fra helvete i 10 dager og kroppen er et vrak. Legevakta tok all verdens prøver og konkluderte med at jeg må rett og slett ra det med ro og gå til fysio asap.

Så jeg har gjort det, tatt det skikkelig piano hjemme hos foreldrene mine og i natt fikk jeg faktisk sove nesten hele natten. Herlig, små skritt i riktig retning. Og i dag har jeg vært hos fysioterapeuten og fått løsnet opp omtrent alle musklene fra kraniet til ræva, det trengtes virkelig!

Så det bli hverken fjelltur eller barnedåp på meg, men helsa ER bedre. Jeg lover jeg skal begynne på yoga når jeg kommer hjem og steppe opp egentid og egenpleie. Tenk at jeg fikk det på RESEPT da! Verdens beste unnskyldning (til meg selv) ❤️

Jeg fikk svar på blodprøvene fra veterinæren, og det stemte det vi fryktet feiler McRell. Det er desverre nyrene som svikter. Det er ingenting å gjøre med det, annet enn å passe på at han har det bra og vente til tiden er inne. Han får god oppfølging av veterinær, også vi, for jeg er ganske knust.

Det er jo en gammel katt, 14 og et halvt år, men det kom så brått på. Jeg har hatt denne mannen i hele mitt voksne liv, han er alt for meg. Og familien også såklart, men jeg er litt gjerrig på han for han har passet på meg gjennom tykt og tynt og betyr så uendelig mye for meg.

Han ble plutselig så veldig tynn, vekten er mer enn halvert selv om han som vanlig maser etter mat og tigger ved bordet som ei bikkje. Men så sluttet han helt å spise, og da bar det rett til veterinæren.

Jeg har også hatt dyretolk på han og det var faktisk det som gav oss en liten opptur. For det første så fikk jeg pekepinn på at jeg sørget for tidlig. Da hadde jeg sovet med katten på stua og grått hele natta. -Det er klart at han merker at det er tung stemning i huset, så jeg bestemte meg for å heller være der for han og la han vise når tiden er inne.

Så fortalte dyretolken at «det er som at han viser meg at du mater han med skje, som en baby». Jeg hadde ikke gjort det, men kanskje det var hans måte å gi meg en idé? For han har vondt i skuldrene, kanskje det er vondt å bøye seg så langt ned for å spise? Så jeg satte matskålen hans oppå en bolle og forsøkte å mate han med skje. Og jammen så forsynte han seg.

Så denne uken har han spist flere ganger om dagen og hatt litt mer energi, han har lyst å sammen med oss og legger seg der vi er. Men han er skral og ustø, og gjør ting som om han gjør seg klar til å dra.

I helgen gikk han plutselig ned og la seg i sengen til Theodor, at han i det hele tatt maktet å gå ned trappen skjønner jeg ikke. Jeg fulgte etter og hjalp han opp etter at han to ganger forsøkte å hoppe opp men falt ned igjen. Jeg begynte å grine mens jeg hjalp han opp. Jeg griner nå. De to har knyttet bånd det siste året, noe jeg har vært så glad for, for McRell hater unger. Men tenåringen Theodor elsker han. Han sov i Theodor sin seng hele den natten og dagen etter lå han utenfor romdøren hans. Passet på eller ville være nær. Jeg vet ikke. Men jeg vet at de to deler den samme energien som jeg og McRell deler. Den samme empatiske kjærligheten. Det er fint å dele den, selv om jeg blir bittelitt redd for å ikke lenger være favoritten.

Akkurat nå er han ute, jeg stengte katteluka i natt men han har jammen klart å komme seg ut. Viljesterk som alltid.

Så nå får vi bare ta det en dag om gangen. Jeg har bedt han om å vær så snill å få hjertestans mens han sover hjemme, for jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å avlive han den dagen tiden er inne.

Jeg fatter det ikke.

Annonse Flux

Vet du hva jeg har funnet ut?

Fluorskyllen jeg trodde jeg hadde hjemme er egentlig det jeg ville kalle et munnskyll! Altså, den inneholder for lite fluor til å gi kariesforebyggende effekt. Jeg visste ikke at det var forskjell. Noen skyll har så lite fluor i seg at det ikke forebygger hull i tennene. Man kan nesten sammenligne det med å dusje uten såpe!

Helsedirektoratet anbefaler nemlig 0,2% natriumfluorid (NaF) i fluorskyll for at det skal ha en kariesforebyggende tilleggseffekt. Jeg sjekket den flasken jeg hadde hjemme, og fluorinnholdet var altså lavere enn hva helsedirektoratet anbefaler. Nå har jeg begynt å sjekke flasken før jeg kjøper, for å sikre at fluornivået er i henhold til anbefalinger fra Helsedirektoratet.

Så om du heller ikke visste dette; Sjekk innholdet på flasken før du kjøper den. Flux er et trygt valg, og følger anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Flux er superflinke til å merke produktene sine med fluornivå, med tydelig merking på flasken. Flux er også utviklet i nært samarbeid med skandinavisk tannhelse, de er uten alkohol og andre unødvendige tilsetningsstoffer.

Å pusse med fluortannkrem og skylle med fluorskyll to ganger om dagen er noe av det beste man kan gjøre for å forebygge hull i tennene. Billigere enn tannbehandling er det også!

Flux selges i apotek, dagligvare og noen tannklinikker.

Helsedirektoratet anbefaler fluorskyll med 0,2% NaF (natriumfluorid) for å få en kariesforebyggende effekt. Rådene gjelder fra 7 år og oppover.

Kilde til helsedirektoratet (Barn)

Kilde til helsedirektoratet: (voksne)

Mer info om bruk av fluor finner du HER 

Så sjekk at fluorskyllen du bruker inneholder minst 0,2% natriumfluorid! -For ikke alle skyll har anbefalt mengde fluor.

 

Hilsen Marna ❤️

Jeg er egentlig ganske tøff av meg, jeg elsker å sove ute og være med på friluftsliv. Men når jeg plutselig er den som har ansvaret, ja da pyser jeg ut. Ekspedisjonsleder er altså ikke min greie, den med overordnet ansvar for alles overlevelse. Da blir jeg plutselig mørkeredd, aner ikke hvordan man fler en fyrstikk, og så videre. 

Så jeg ventet til Ørjan kom hjem og kunne være med, DA var det plutselig ingen problem, haha.

Vi la mase ullpledd og overmadrasser på trampolina, hengte opp lyslenker, dekket toppen med en diger myggnetting (fra en Afrikatur for mange år siden) og fylte på med dyner og puter, bamser, projektor og stjernehimmel-lampe. Så kjørte vi film på projektoren, «skjermen» er sengeteppet vårt. Herregud så koselig!

Her er masse supre tips jeg fikk på instagram, for dummies som skal sove ute:

• Ta med lyslenke på batteri
• Man kan slå opp telt omtrent overalt 
• Hagen er super å telte i, med wifi og sanitær
• Ta med dopapir
• Ull, liggeunderlag og sovemaske så du ikke våkner av sola
• Ta med pute
• Stapp dyna i en sovepose-pose, bedre enn soveposen
• Ta med godteri
• Ta med powerbank
• Nok mat og nok varme
• Ha bilen i nærheten (haha)
• Øreplugger om du er redd for lyder
• @psykologmedsovepose (skal sjekke ut den)
• Hodelykt, unger elsker det enten det er i marka eller i hagen
• Ullsokker
• Lydbok, superkoselig å høre på når dere skal sove

 

Lørdag er årets «natt i naturen», da sover sykt mange ute på natta! Slenger du deg med?

Vi måtte ta McRell til veterinæren i dag, han har plutselig blitt så tynn og nå ble han forkjøla i tillegg. Jeg jobba hardt ned meg selv da vi dro for jeg orker bare ikke noen dårlige nyheter nå. McRell er den mest seigliva katta jeg har møtt, han er bikkja mi. Jeg har hatt han hele mitt voksne liv.

Han hater å kjøre bil men var kjempeflink i dag, det ble tatt blodprøver og han fikk litt medisiner siden han tydelig har vondt i skrotten. Så får vi bare vente på svar på prøvene.

Ah, kattemammahjertet mitt er skjørt nå. Mannen i mitt liv er syk, han som ellers alltid vet når jeg er syk og vokter meg som en hauk.

Så det har skjedd så mye denne sommeren, jeg har opplevd så mye og uten at jeg kan si for mye så har jeg fått kjenne på mye spenning men ikke minst en ekstrem ro i kroppen. Det er utrolig hvor mye som skjer i toppen når man fjerner mas og kjas, og selv om hverdagsstress er noe vi er og blir nødt til å forholde oss til, så gjør jeg mitt for å eliminere så mye som jeg overhodet kan. Fordi, jeg trives så sinnsykt mye bedre da. Jeg blir rett og slett et bedre menneske.

Derfor har jeg sluttet å drikke de sinnsyke mengdene med kaffe jeg har vært ganske vant til. Jeg er typen som både trøstespiser og stress-drikker kaffe. Jeg bøtter innpå som et supplement når jeg er stressa. Å putte ting i munnen gir jo hjernen en bitteliten boost med serotonin (lykke), men så slår jo koffeinen brutalt ihjel lykken og etterlater meg bare enda mer stressa i kroppen. Så meningsløst.

Så nå drikker jeg kun en kopp om morgenen, og en på ettermiddagen. Ikke noe mer. Og jeg koser meg med den, istedet for å ta den nærmest intravenøst, som før. Jeg skal innrømme at en stund var det nesten som å slutte å røyke, for plutselig stod jeg med fingeren på kaffeknappen og skulle til å trykke. Herregud for en uvane.

Så hello! Til en bittelitt mindre stressa Marna! 

(enn så lenge haha)

 

 

Denne puta klarte til og med JEG å strikke! Det tok meg riktignok et år, ikke selve strikkingen da men til jeg fikk snurpet den sammen (tok fem minutter), puttet en faktisk pute i og fikk plassert puta på hytta til mamma. Sånn, et levende bevis på at også jeg kan prestere strikkemessig, selv om jeg vet jeg risikerer søte, skakke blikk strikkemesterene imellom. «Søtt» kommer de til å si. Jeg digger den og er megastolt!

I desember i fjor begynte jeg å jobbe selvstendig. Det satt langt inne å ikke lenger stå i et byrå, men alle lampene mine i hodet sa at det er på tide nå. Jeg ble som et barn som ville gjøre «alt selv» og irriterte meg over å ikke ha innsyn i det som faktisk er jobben min. Jeg ville ha mer råderett over egen tid, mer kontroll og ikke minst mer kontakt med kundene mine. 

Jeg er faktisk stor jente nå, og vet ganske mye om den bransjen jeg jobber i. 

Og hvordan ha det gått? Jeg kan si det sånn, jeg har ikke angret et sekund. Jeg har lært så utrolig mye og jeg elsker å kjenne at jeg faktisk kan styre skuta selv og i mitt egen tempo. Du skulle sett meg hver gang jeg leser en kontrakt og oppdager en faktisk felle der man blir direkte utnyttet økonomisk, da hopper jeg opp og utbryter; Håhå! Ånei, du lurer ikke meg! -Men så har jeg de øyeblikkene der jeg helt selv klarer å lande en bra avtale, på en bra måte, og får gleden av å jobbe med skikkelig bra folk. Og det er heldigvis mye av og gjør at jeg kjenner jeg er skikkelig stolt over det vi klarer å få til. 

Jeg er så glad for at jeg hørte på magefølelsen min og turte å hoppe i det. Selv om flere mente at jeg ikke ville klare det alene. Men det gjorde jeg! Og det er jeg dritstolt over 🖤

/Marna