Etter da å ha pakket til kl 03 på natta, sovet et par timer, rukket å ha fire meltdowns for så å endelig sitte i bilen med alle kids+bagasjen.. #denfølelsen
Nødpass i boks #denfølelsen
Faktisk sitte i flysetet på vei til Thailand med kun et par emosjonelle skader #denfølelsen
I fjor flyttet vi og gutten min måtte begynne på ny skole. Det var ikke bare enkelt. En ting er å få nye venner og klassekamerater, men noe annet er savnet etter de gamle kameratene. Takket være en fantastisk lærer så gikk det så mye bedre.
Den vanskelige overgangen
Den første skoledagen på ny skole var verst, for meg. Jeg leverte en spent gutt og så han gå inn i det nye klasserommet, med de nye klassekameratene, og jeg gråt i gangen etterpå og tenkte «hva er det jeg har gjort?» «Hva er det jeg utsetter han for?»
I de fleste tilfellene er det verre for foreldrene enn for barnet, og det vet vi jo innerst inne, og ser virkelig frem til å bli bevist feil. Vi har en sosial gutt og tenkte at han kom til å få seg nye venner fort, men det vi ikke hadde regnet med var at savnet etter de gamle vennene skapte en sorg som faktisk gjorde overgangen vanskeligere.
En av de tingene som gjorde det lettere for han var kontakten mellom den gamle og den nye skolen. Theodors første lærer, Ståle, fulgte opp med den nye læreren og bidro til at overgangen ble mye bedre. Kunnskap er faktisk makt, og ved å forstå hvordan gutten min tenker inni seg så klarte lærerene å hjelpe han på plass i det nye klassemiljøet.
Jeg har opplevd å sitte i foreldremøte og føle at læreren faktisk kjenner gutten min bedre enn meg selv, som elev. Jeg har kjent på følelsen av å erkjenne for meg selv at dette mennesket håndterer mitt barn, hver dag, og tar vurderinger og beslutninger som er med på å skape fundamentet for mitt barn fremtid. Tenk for en viktig oppgave barneskolelærerene har. Ja, for disse små menneskene skal bli store og faktisk ta over etter oss en dag. Snakk om å legge fremtiden vår i noens hender!
Tusen takk Ståle, for at du så min sønn da jobben din egentlig var over. Tusen takk for at du bryr deg om elevene dine og tar ansvaret ditt på alvor. Tusen takk for at du brenner for yrket ditt og tror på deg selv i undervisningen. Den selvtilliten smitter over på barna og gjør at de elsker å lære.
Du er kul, tusen takk!
Ironisk nok var temaet for Studenrseminaret jeg var konferansier for i dag «Psykisk helse», det passet da bra inn etter min svarte vinter? Haha. Neida (joda). Tittelen var festlig da, og passet meg perfekt; Ikke syt, ingen liker en dramaqueen! Og med det kunne jeg komme med mine lettere bidrag mellom foredragsholderene med litt mer alvorlig stoff, det var faktisk ganske moro!
Vekkerklokka ringte brutalt klokka 05:00 i dag, herregud det var helt umenneskelig og på toget på vei hjem fra Halden sovnet jeg som en stein. Da var jeg glad jeg ikke kjørte bil for det føltes ut som at jeg hadde døgna.
Vel hjemme stod bilen parkert ved toget, nyvasket – hilsen far som hadde dratt avgårde selv på jobb, og jeg kom hjem til TOMT HUS!
Det har bare skjedd èn gang siden i høst det! Alle ungene var fordelt på andre oppholdssteder hele ettermiddagen og jeg kunne bare sige ned på sofaen og bare lytte til hvor sykt stille det var. Fy søren så digg.
Jeg var barnevakt på hotell i byen i går, for denne lille snella her. Planen var at hun skulle sovne kl 19:30 som foreskrevet, og jeg skulle kose meg med ymse fysiske tiltak før kveldens Vixen, som å klippe tånegler, barbere legger, ta ansiktsmaske..
Nå blir det alltid ikke som man planlegger, og snella syns jeg var så gøy at hun sovnet ikke før 21:30. -Jeg sovnet et kvarter etterpå.
Det er utrolig hvor fort man glemmer hvor omfattende babytiden er!
Likevel ble det litt som en husmorferie for meg også, jeg rakk å trene bittelitt før frokost med venninnegjengen som var på bytur og vi konkluderte med at vi sliter oss ut med å prøve å gjøre alt for mye på en gang og at vi legger alt for lite press på menn som mener de ikke evner å multitaske. En mellomting hadde vært greit..?
Nå skal jeg hjem til egne unger før jeg skal inn til Oslo igjen, jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg i kveld engang. Jeg skal uansett bruke noe fra skapet, gjenbruk er tross alt IN om dagen 😉
Det er mamma! Kommer det fra en liten en, som ser på Norske Talenter i sofaen. Mia Gundersen hopper rundt på scenen sammen med noen dansere.
Jeg ser på. Jeg tar en reincheck med meg selv. Hva er det som gjør at han mener at jeg ligner på henne? Et par urasjonelle tanker passerer kjapt. Jeg digger MG, men hun er tross alt en smule eldre enn meg.. Hm. Er det håret..? Smilet?
Jeg har det! Roper jeg. Flokken ser spørrende på meg fra sofaen.
Vent litt! Jeg setter programmet på pause og løper inn på soverommet, henter noe, og løper tilbake.
Det er antrekket!
Jeg trenger heller ingen bloggpris for å vite at mye av det jeg gjør er bra.
På søndag går prisutdelingen til Vixen av staben og jeg vet om mange flotte mennesker, med vel fortjente finaleplasser, som virkelig gleder seg og er spente på om det er deres tur til å stikke av med seieren. Dedikerte, hardtarbeidende kvinner og menn som jeg ser opp til, lar meg inspirere av og respekterer. Influencere som hverken fremmer usunt utseendefokus, ekstremt forbruk eller halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse eller plastisk kirurgi. Influencere som fortjener å vinne en pris de kan være stolt av uten å bli stigmatisert eller tatt under en kam som dårlige forbilder. Ja, det er å spisse det litt til, men det er viktig å se det store bildet her.
Det er trendy å mene noe. Herregud jeg blir forvirret av mindre, det er så mange meninger om alt mulig overalt. Det er nærmest en krig om å stikke hodet frem, være modig og innovativ, først ute med en kraftfull mening. Det er trendy å være samfunnsengasjert. Det skaper oppmerksomhet, -om en har riktig timing. Hva er vel ikke bedre timing enn å trekke seg fra en vixenfinale, bare dager før? Klart det gir oppmerksomhet, men til hvilken nytte?
Til syvende og sist er en influencer pris en mulighet og en plattform til å bli hørt. Det er en gigantisk mikrofon! Det er en anerkjennelse som faktisk kan brukes til mye bra. Hvorfor kaste bort den muligheten? Jeg er ikke perfekt, men jeg ser likevel på meg selv som en bra person. -Jeg trenger heller ingen bloggpris for å vite at mye av det jeg gjør er bra. -Men det betyr ikke at jeg ikke setter pris på en! Det betyr ikke at jeg ikke vil bruke den prisen til å gjøre en forskjell.
Personlig skulle jeg ønske at alle typer bloggpriser ble gitt uten at influecerene selv hadde påvirkningskraft i form av mangfold av lesere og hvorvidt de er dedikerte eller ikke. Jeg håper dette er noe Vixen endrer til neste år, jeg håper at det blir en Vixen til neste år! -For de gjør faktisk mye bra også. Vixen nominasjonene er som en gullerot for å følge Forbrukerrådets retningslinjer om merking av reklame. Og når de store bloggerene merker riktig, ja da følger resten av ligaen med også. Jeg ser ikke at det kan være en dårlig ting.
Jeg trekker meg, -fra neste Se & Hør Influencer nominasjon. -For den er bare tull. Det handler kun om å skaffe trafikk inn til seher.no og er ren utnytting av influencerene. Takk, men neitakk.
Heia Vixen!
Hils på Bjørnis!
Bjørnis er en brannbamse, og jobben hans er å gi trygghet for barn som opplever brann og andre ulykker. Han er også frontfigur i brannvernopplæring rettet mot barn. Han ble til som et lokalt initiativ av brannvesenet, men er nå et helt landsdekkende prosjekt! Han besøker barnehager og holder brannøvelser. Han lærer til og med barn om hvordan de kan sjekke brannsikkerheten hjemme hos bestemor og bestefar.
Se gjerne med om brannøvelse HER
Jeg er oppvokst med en bonuspappa som er brannmann, og har opplevd at et hus i familien har brent ned. Man vet aldri når det skjer, men man kan forebygge og dermed redde liv.
Brannøvelse for de minste er ikke alltid så enkelt, men Bjørnis gjorde det til en helt fantastisk opplevelse! Guttene elsket han og kastet seg i armene hans! Han tok oss rundt i huset og sjekket røykvarslere og lekte flere brannleker med ungene.
En kjempestor spå hadde brannlekoppgaver, som f.eks å finne veien til utgangsdøra i blinde. Det var ikke lett!
-Bjørnis tok seg også tid til å leke «Bjørnen sover» med Dexter, haha!
Over 80 brannvesen landet rundt bruker Bjørnis som verktøy når de møter barn i forbindelse med branner og andre ulykker. Denne bamsen er med i brannbilen og gis til barn på ulykkessteder. Det kan være at et barn er overlevende alene, eller det er kaotisk og brannbamsen har vist seg å være enormt betydningsfull og en kjempeviktig ressurs.
Les mer nedenfor om hvordan du kan hjelpe ♡
Bjørnisprosjektet drives av Brannvernforeningen og er et non profit prosjekt. Alle inntekter går tilbake til prosjektet for å nå så mange barn som mulig i Norge.
Bjørnis har egen nettbutikk, med maskoteffekter, for å finansiere prosjektet. Og for noen kule effekter! Bjørnis er barnas nye superhelt, spør du meg!
Plaster med brannsjekkliste på baksiden, altså, så smart! Her er luer, gensere og capser til store og små, klistremerker og reflekser, du finner alt sammen på brannbamsen.no.
Dette er gaver med mening ♡ Følg også gjerne Bjørnis på Facebook ♡
Lyst å lage litt ekstra digg søndagsegg?
Jeg testet superposjerte egg og det funket som en drøm. Superdigg!
Slik gjorde jeg:
Plomme og hvite på egget skilles og hviten blandes med revet ost og gressløk eller persille.
Hell blandingen i en kopp med plastfolie og legg plommen oppi, steng posen med en klype.
Kok eggene i ønsket/normal koketid (jeg la til litt pga osten men det var ikke nødvendig)
Dette ble lunchen min i dag da, med cottage cheese og tomat.
Når livet er grått så er det viktig å omgi seg med farger! Jeg kom over en Netflixserie som jeg slukte med ren glede, helt perfekt med glade farger, lystig Marnahumor og 25 minutters episoder. Har du tips til andre artige serier?
Dagens vits:
Jeg stod ved kjøkkenbenken en morgen, alene trodde jeg, og slapp en liten en.
«Næh!» Hørte jeg entusiastisk fra min høyre side, der stod minstemann smilende og gnidde søvnen ut av øynene mens han fortsatte; «-Prompa katten??»
Jeg ser til min venstre, og der ligger katten på gulvet. Så snur jeg meg tilbake til gutten på høyre side og svarer; «Hehe ja det gjorde han!»
