Kaffe her i Nepal er nesten ikke å finne og på hotellet har de bare mørk pulverkaffe og melk som klumper seg..
Så jeg står over, for hver morgen før frokost så har jeg mitt eget kafferituale på hotellrommet med min hellige medbragte Nescafé Latte eller cappuccino på pose, som jeg lager i tannglasset mitt og rører ut med hårkammen.
Luksus!
Lykke kan være noe så enkelt som å ha en god kollega som vet hva som gjør meg lykkelig, og som leker påskehare og setter en unicornkopp, pastell skrivebok og supersøt penn på pulten min. Det skal ikke så mye til..!
Tusen takk Carina, du er magisk 🙂
Ikke så mye drama rundt det, vi fikk litt bedre plass på kjøkkenbenken..
Men i dag tidlig kom jeg inn på kjøkkenet og kjente med en gang at det STINKER brann. Herregud Ørjan, hva i all verden må vi gjøre for å bli kvitt den lukta, må vi vaske ned helt fra taket?
Ørjan: Hmmmm, neeei.. -Vi må nok bare flytte herfra.
Sånn, da har vi én mindre ting å dra med på flyttelasset.
Jeg måtte til Italia for å finne denne treningstoppen som er helt perfekt for meg. Det virker som at alle toppene hjemme er så trange? Må de virkelig være det? Når jeg ser etter overdeler å trene i så virker det som at valget står mellom figurnære topper eller stor stygg t-skjorte. Jeg vil ikke ha det! Jeg vil kunne trene uten å føle meg hverken valkete eller som en sekk. Jeg vil ha på meg noe som gjør at jeg ikke går og tenker på det, for jeg vil helst fokusere på helt andre ting, som det jeg er der for.
Denne toppen fikk meg til å lure på hvorfor finner jeg ikke flere slike hjemme? Det er altså en singlet under, som ikke er åletrang og dermed heller ikke sklir opp, og en kortere t-skjorte over. Dette må da være flere enn meg som liker å trene uten å annonsere tilstandsrapporten på kroppen?
Da kan jeg endelig avsløre litt mer om hva som skjer denne våren. Rett etter påske reiser jeg til Nepal!
Jeg skal være med på å spille inn en nettserie for Aftenposten, og det er Strømmestiftelsen som står bak prosjektet. Jeg reiser heldigvis ikke alene, for et par uker siden fikk jeg møte Mia Charlotte, som er 21 år, blogger og mamma til 3 (!). Jeg fleipet litt og sa at «dette blir jo en husmorferie for deg dette her», men det blir det på ingen måte. Vi skal være borte sammen en god stund, oppleve mye sammen og garantert komme hjem med mange inntrykk.
Det fine er at vi får dele fra reisen vår også når vi er der, ikke alt selvfølgelig men jeg kommer til å fortelle hvordan vi har det underveis. Jeg får faktisk ikke være med på husovertagelsen her hjemme, for da er jeg fremdeles på reise. Ojojoj, jeg har aldri vært borte hjemmefra så lenge før.. Jeg har gått mange runder med meg selv om dette virkelig var noe jeg kunne tenke meg å være med på, men hvordan i all verden kunne jeg si nei, og Mamma tar ut «senileuka» si fra jobben for å erstatte meg her hjemme. Det sier litt om hvor fantastisk støtte jeg har fra familien min.
Vi har allerede startet opptakene her hjemme, nå er det ikke lenge igjen til avreise og jeg har skikkelig reisefeber, men jeg gleder meg ♥︎
Det er spennende dager altså, i dag har Ørjan og jeg vært i Ski og signert de formelle papirene for huset, vi fikk til og med tatt en tur opp og sett litt mer på boligen og eiendommen. Overtagelsen er alt om tre uker! Så når vi først var der i dag var vi innom skolen, sjekket flere barnehager og shoppa litt på Ski Storsenter.
Det er skikkelig rart dette, at vi skal flytte fra Majorstua. Jeg husker så godt da jeg flyttet hit, uten å kjenne en sjel her. Som regjerende Miss Norway fikk jeg meg jobb som bartender på Jacob Aalls, som da var en brun pub og stamstedet til NRK. Alt jeg hadde var tre sekker med klær så jeg dro til IKEA første dagen og kjøpte en madrass. Den bar jeg med meg med et tau på IKEA bussen og t-banen til Majorstua slik at jeg hadde noe å sove på. Haha det var tider!
-Og nå skal jeg flytte til et nytt sted igjen, bare at denne gangen er det sammen med mannen min og ungene våre. Og katten. Dæven som vi gleder oss!
Vi har kjøpt oss hus! Herregud dette er det sprøeste vi noen gang har vært med på, for en følelse! Dette har vi jobbet for i mange år, for å få en fot inn på boligmarkedet er ikke lett uten hjelp.
Det har kostet nattesøvn, gitt eksem og hodepine, hjertebank og familie og venner med erfaring fra huskjøp har blitt nedringt av oss to som har vært skikkelig nervøse for å gjøre noe feil. Vi har flyttet inn i boliger i drømmene våre, snakket om prospekter i søvne og diskutert relativt høylytt før vi landet på denne boligen med den fantastiske tomten, som vi bare forelsket oss hodestups i. Huset ligger faktisk i Ski, det betyr at vi flytter et godt stykke, men der fikk vi mer for pengene og i tillegg muligheten til å pusse opp slik vi vil ha det.
Det er derfor kanskje farlig å feire for tidlig, for skilsmissestatistikken på oppussing.. vel, vi snakker mye nå om hvordan vi skal komme oss gjennom dette uten varige mèn, her trengs både parterapeut OG snekker. Uansett, det som er bombesikkert er at vi akkurat nå er overlykkelige, og vi får husnøkkelen allerede om fire uker! Iiiiiih!
Tenk, vi er huseiere!
