For en herlig første nyttårsdag! Så deilig å bare være ute med ungene, ikke ha noen planer! På vei hjemover med planlagt velfortjent tur innom Burgerking sier Theodor at han egentlig har lyst på taco til middag, men Ørjan og jeg er skikkelig fysne på burger. Vi måtte ta en hvit en:

Marna: Vi har ikke alt vi trenger hjemme for å lage taco, butikkene er stengt så da blir det nok burger assa..

Theodor: Hvorfor er de stengt?

Marna: Fordi det er søndag.

Theodor: Men det fins jo søndagsåpne butikker.

Marna: Neeei ikke i dag (vi hadde akkurat passert en, kjente gambleren i meg strammet seg), for det er spesiell søndag når det er første nyttårsdag vet du..

Theodor: -Det er jo ikke noe spesielt ved det, det har jo skjedd totusenogsytten ganger før..

 

GodtNyttår! Vi hadde en kjempekoselig dag på kjøkkenet i går, Ørjan og jeg har vel ikke kost oss så mye sammen på lenge. Det ble vel best dokumentert på Snapchat, jeg tok faktisk ikke så mange bilder i går, det var litt deilig det også og heller konsentrere meg om maten, gjestene og familien. Ørjan stod for effektiv pynting av bordet med en konfettibombe vi trodde var i gull, haha.

Carina kom også på middag i går og vi spilte spill og koste oss mens vi ventet på magiske midnatten og byttet på å gå ut og lete etter katten (han rømte for anledningen men stod på døra i dag tidlig, sulten og kosesyk) og fire minutter på midnatt smalt det løs på himmelen og vekket Dexter. Jaja, det var den nyttårsaften tenkte jeg, for Dexter blir vanligvis dritsur om noen forstyrrer han i søvnen. Jeg stod over sengen hans og tenkte at nå får det briste eller bære, jeg hadde ihvertfall ikke tenkt å gå glipp av kl 00:00 så jeg plukket han opp og tok han med ut på verandaen under jakken min. Han klikket ikke, han så fyrverkeriet og lyste opp som en rakett (lol) og begynte å synge bursdagssang og applaudere, og da vi var ferdig sovnet han igjen som en stein.

Så det var nyttårsaften vår, ikke så fancy men full av hjertevarme!

 

Jammen ble det litt julestemning på oss likevel, julaften feiret vi på Trollstua i Maspalomas sammen med nesten hele familien, skikkelig godt pinnekjøtt og masse nordmenn!

Håper du hadde en fin julaften, enten sammen med noen du er glad i eller kanskje selv om du var alene. Det var flere som kom alene til bords her, det så heldigvis ikke ut til å være noe negativt for stemningen på restauranten var kjempebra og personalet gjorde en helt utrolig bra jobb for alle som var der. Julenissen kom til og med innom 🙂

Komikerfrue er semifinalist i to kategorier på Årets Vixen Blogawards og er avhengig av din (daglige) stemme for å komme til finalen! 

 ♡ Folkets Favoritt HER ♡ Årets Bloggbusiness HER ♡

I♡U

Det var artig å få sitte i panelet for Artistgallaen i går sammen med kjendiser og bloggere, men de store artistene glimret med sitt fravær på bakrommet der vi satt. Jeg hadde jo håpt at de skulle komme bak til oss etter at de hadde vært på scenen men det nærmeste jeg kom Isac Elliot var å gå rett forbi han i gangen til/fra sminkerommet. Han sa til og med hallo i det vi intetanende gikk rett forbi. På etterfesten fikk jeg et stjernemøte med det jeg trodde var East 17, (jeg så de jo ikke da de var på scenen), og det viste seg etter lott googling etterpå at det slettes ikke var 90 talls heltene mine men musikerene til Rag`n`Bone Man, de må jo ha følt seg som superstjerner etter blitzregnet.

Det kom inn over 5000 nye faddere i går, det er helt fantastisk! Jeg ble også fadder selv ♡

Det er mye følelser i sving når en kommer inn i en flyktningleir. Jeg var ganske nervøs for å tråkke på folks følelser, usikker på hvordan jeg skulle oppføre meg og så videre. Men jeg ble møtt av så mange imøtekommende mennesker som var så utrolig takknemlige for å få besøk at det ble vanskelig og emosjonelt også å dra derifra.

I kveld er det artistgallaen på TV2 kl 21:40 (nå snart!) og det håper jeg du ser på for da får du hilse på flere av barna som også jeg har møtt. Men det er jo også sånn her i verden at enkelte bare finner hverandre så det er noen av barna jeg nok alltid kommer til å tenke ekstra mye på. Artistgallaen i år har tema «Barn på flukt» og det er en fanesak for meg, for barna er faktisk morgendagens borgere, vår fremtid.

Blandt en flokk nyskjerrige barn i som fulgte etter oss overbegeistret for at «det skjedde noe» i Debaga camp så snudde jeg meg plutselig og bare plukket opp dette nydelige vesenet her. Hun heter Shafaq, er akkurat like gammel som min toåring hjemme og navnet hennes betyr «Lysstråle». Hun ble værende på armen min kjempelenge selv og smeltet hjertet mitt sønder og sammen.

Håper du ser på sendingen i kveld, det blir masse god underholdning og mye fin informasjon <3

 

Ørjan og jeg hadde en livesending på hans Facebook i ettermiddag der vi snakket om at LetGo ikke bare en app for å bli kvitt ting man ikke trenger, det er også en ypperlig anledning til å skaffe seg det man faktisk trenger. Theodor ønsker seg f.eks en ekstra konsoll til Play Station, og det fant vi på LetGo med en gang; en helt ny konsoll til halv pris!

LetGo er laget slik at det skal være fryktelig enkelt å legge ut noe til salgs, appen er til og med så intelligent at den skriver selv hva den har tatt bilde av. Det tar virkelig bare tre klikk å få noe ut på salg, men det går jo også and å gjøre litt mer flid, om man vil.

Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe litt ekstra for noen som trenger det, så i kveld har jeg lagt ut et av mine hjertesmykker i sølv med diamant på, til utsalgspris, men jeg tar gjerne imot bud, og alle pengene går til Artistgallaen som har innsamlingsaksjon i morgen for Flyktninghjelpen. Jeg håper smykket selges for litt mer enn det egentlig koster, og pengene går til en sak som er mer aktuell nå enn noen sinne ♥︎

 

Jeg passerer mange gravide og nyfødte hver gang jeg er her på kvinneklinikken så det er ikke rart en del tror jeg er gravid men det er jeg altså ikke. Jeg får spørsmålet hver gang da, av legen(e), om jeg har planer om flere barn for det er enda ikke klart om jeg må ha en ny operasjon nedi kjelleren.

Celleforandringer. Jeg syns faktisk det er ganske pinlig å skrive om, jeg kjenner på at jeg bryr folk med det på samme måte som enkelte reagerer negativt når jeg skriver om avføring. Men i dag snakket jeg litt med legen om det, da jeg var inne for nok en prøve, denne gang inni livmorhalsen. Guttene kan klage over å få en vattpinne inni urinrøret men prøv en rasp inni «modern».. -Mhm.

Sånn at det er klart; celleforandringer kan komme av mye rart. Èn ting er HPV viruset som mange er bærere av enten de vet det eller ikke men celleforandringer betyr faktisk ikke at man har en kjønnssykdom. Det kan like så godt komme av lavt immunforsvar i en stresset periode, spiraltråden kan irritere vevet eller til og med etter fødsel har mange noen forandringer og ofte fikser kroppen dette selv. Bare den prøven jeg tok i dag som rasper opp i vevet kan være med på å trigge immunforsvaret lokalt og være nok til at kroppen tar et tak i det området og ordner opp selv.

Mange opplever det å ha celleforandringer som pinlig og holder det for seg selv og det er derfor jeg skriver om det selv om jeg syns det er skikkelig flaut. Celleforandringer kan utvikle seg til kreft dersom det ikke blir fulgt opp og om nødvendig behandlet så jeg prøver vel å ta litt livet av den flaue delen slik at flere faktisk går og sjekker seg.

Hvert tredje år bør man ta celleprøve (spør legen om hva som gjelder deg). #sjekkdeg

Jeg var fryktelig nedfor da jeg først fikk vite at jeg hadde celleforandringer og første koniseringen (operasjon der det fjernes en del av livmortappen) ikke var vellykket, nå er jeg mye mer optimist og har senket skuldrene. Ja, det er kjedelig å måtte ta ubehagelige prøver så mange ganger men de som jobber på sykehuset er så utrolig flinke og så har masse livmorhumor og da er det så mye lettere.

Her er «jekken».  «Chop chop» er også et alternativt ord for konsiering.

Hilsen «patienten» (tok du den?)

 

 

Noe av det første jeg la merke til i Fjällräven butikken var de enorme polarjakkene som jeg var bare nødt til å prøve da jeg var på besøk i butikken. Og jada, jeg kunne sitte på huk inni den også, haha så gøy!

Anja og jeg var julehjelper i butikken på Karl Johan i går ettermiddag og kundene fikk gratis håndlaget navnetag til sekkene sine. Jeg fikk laget tag til sekken min og den som Dexter skal få til jul.

Jeg vet at disse sekkene er populære blandt nordmenn men jeg ante ikke at de er så poppis blant turister. Det kom inn flere puljer, samtlige med Fjällräven Kånken sekk og de shoppet stabler med sekker, det var ganske artig.

Fjällräven har stor flott Brand Store både på Karl Johan og i Stavanger og begge butikkene har komplett utvalg av Fjällräven produkter og har dyktige medarbeidere som kan alt om både styles og hva man trenger til hvilken bruk. De impregnerer også jakker og bukser 🙂

 

 

Dexter fikk bli med Ørjan og meg til Flyktninghjelpen da vi var på et møte der og fikk treffe selveste Jan Egeland og høre mer om arbeidet Flyktninghjelpen gjør. Jeg har møtt Jan før, vi hadde en fin prat før jeg reiste til Irak og det er en grunn til at alle får stjerner i blikket når de snakker om han for han er virkelig en mann med både hjertet og hodet på riktig plass. Han har jobbet med mennesker i nød siden han var 19 år gammel, og er fremdeles like dedikert.

Jeg fikk også fortelle om turen min, det er forresten en fin artikkel med bilder i denne ukens Her og Nå 🙂

 

 

Jeg gråter når jeg leser om folkemordet som foregår i Aleppo akkurat nå, og de som har kommet seg ut defra og er på flukt er heldige om de finner veien til en flyktningleir der bl.a Flyktninghjelpen er involvert. Det er et stort maskineri og samarbeid mellom organinsasjonene og arbeidet de gjør er helt fantastisk. Men likevel, de grusomhetene de menneskene går gjennom akkurat nå er ufattelige.. Opprørsstyrker som vet de snart er overmannet gjør èn ting; -mest mulig skade før de må trekke seg ut. Jeg har sett den gode siden, der det faktisk er håp i elendigheten. Menneskene i Aleppo har ikke mye håp å klamre seg til, men for noen av de vil livet bli bedre igjen.