Jeg har hatt med Dexter hjemme og på jobb i dag så bloggen ble permittert, men Snapchat (komikerfrue) er oppdatert og det blir også bloggen igjen i morgen.
Natta 🙂
Jeg har som nyttårsforsett å være mer ute, jeg som er oppvokst i skauen og elsker fjellet har en lei tendens til å gå meg vill i byen. Jeg har satt meg hårete mål, men har høye ambisjoner om å mye oftere komme hjem, glad for at vi tok en tur ut. Jeg har også planer om Galdhøpiggen til sommeren, gleder meg!
Jeg skal på et event i morgen som er nostalgi for meg, kl 16-18 tirsdag 13. desember arrangerer Fjällräven’s Brand Center butikker i Oslo og Stavanger «Din personlige rev» og alle som kommer kan få laget en personlig merkelapp gratis til sin gamle eller nye sekk (gjelder typen Kånken no.2, Totepack no.2 eller Rucksack no.21 medium).
Jeg skal dit sammen med Anja Johansen for å hilse på og jeg har med meg min egen sekk som skal få seg navn. Jeg gleder meg, det blir veldig hyggelig og så vanker det en liten kul gul sekk til Dexter under juletreet i år 🙂
Mer om eventet finnes på Fjällrävens eventside her. Husk at eventet også er i Stavanger!
Håper vi sees!
/Singi Down Jacket og Ovik Frost Cardigan fra Fjällräven/
Det var ikke bare-bare å sette seg på flyet og reise til Nord Irak. Et land med krig og mange konflikter. Jeg fikk grundige sikkerhetsbriefer før jeg dro og visste at jeg aldri hadde fått reise dersom det ikke var trygt, men hodet mitt stod i høygir før jeg dro, jeg drømte om reisen hver dag i en hel uke før avreise og ble ganske Jack Bauer i toppen et par ganger.
Jeg har vært i Erbil, som er 6 mil fra Mosul, byen som er omringet av IS. Jeg kom så nære Mosul som 3 mil under ett av besøkene jeg gjorde og det er ganske heftig å tenke på nå når jeg er hjemme igjen. Men det rareste er at etter et knapt døgn så hadde jeg tilpasset meg, ble helt rolig ble vant til helikopter i luften, vakter og checkpoints med bombehunder.
Jeg har opplevd så sinnsykt mye på så utrolig kort tid. Jeg har møtt så mange hjerter, sjebner, og sett hvilket fantastisk arbeid Flyktninghjelpen gjør.
Jeg har gjort flere intervjuer etter at jeg kom hjem og i kveld kommer det en annerledes reportasje på God Kveld Norge på TV2 kl 22:10, jeg er nesten nervøs for å se den for inntrykkene er så sterke, men jeg gleder meg også!
Jeg kunne ikke finne setet mitt raskt nok da vi endelig fikk gå ombord i flyet etter å ha ventet i over en time etter opprinnelig boarding. Siste etappe hjem, etter en lang reise, og planen var klekkende klar; denne skulle jeg sove over fra ende til annen. Jeg skulle blåse opp nakkeputa, sette på musikk, lukke øynene og vips ville jeg være hjemme igjen.
Da jeg satte meg så jeg at jeg hadde fått plass akkurat ved et vindu, puh, flaks jeg har nakkepute tenkte jeg, for det er helt umulig å lene seg inntil et flyvindu og sove. Jeg lette frem alt jeg trengte mens jeg gledet meg til å gli inn i soveland, denne flyturen skulle gå så smuuuud!
Men en ulykke kommer sjelden alene, først oppdaget jeg at nakkeputa hadde hull og så at eneste musikken jeg kunne høre på å flymodus var Jonny Logan med «Hold me now»..
Don’t…
Don’t close your heart to how you feel…
Dream…
And don’t be afraid the dream’s not real…
Close your eyes,
pretend it’s just the two of us again…
Make believe this moment’s here to stay…
Jupp, nå kan jeg den utenat.
Hvor jeg har vært kommer jeg tilbake til, her er et lite hint; Solnedgang over Erbil, Nord Irak, 6 mil fra Mosul.
Her om dagen presterte jeg å legge ut et bilde av vinterjakkene guttene har fått fra Island, kjempefine parkaser med vaskebjørn skinnkant.
Ouch.
Altså, snakk om å bli hudflettet.
Kommentartråden ble ganske snart rimelig stygg så jeg slettet hele bildet. Jeg kunne ha stengt kommentartråden, men saken er, og dette er faktisk rimelig flaut å si, at jeg hadde ingen anelse om at USA, Canada og Russland fremdeles tillater å fange dyr med snare og fotsaks. Det har jo vært forbudt i Norge i haugevis av år og jeg tok det for god fisk at vaskebjørn er skadedyr som blir fanget og avlivet uansett, og pelsen utnyttes. Det er nok naivt av meg, men det er sånn det var, jeg kan ikke pynte på det.
Så la bildet stå hadde vært det samme som å fremme dyrs lidelser, noe jeg såklart ikke gjør, så jeg legger meg flat og beklager. Nå har jeg bestilt nye krager i juksepels, som helt sikkert er minst like fine og om det skal komme noe godt ut av dette så her jeg ihvertfall vært med på å bidra til at noen flere også lærer at vaskebjørn ikke er så greit likevel.
Ej he lagt en kabel! Utbrøt jeg i det jeg kom inn på kjøkkenet. Theodor, Ørjan og Dexter ser uforstående på meg, kabel? Ja! En kammar! Gi mej applaus! (applaus fra èn som skjønner hva jeg snakker om, en som lurer på hva jeg snakker om og sistemann applauderer helt villt bare fordi det er applaus på gang) –Hva er en kabel? Spør Theodor. –En drit! En øt! Bais! Mannskit.. (Theodor løper ut i gangen mot doen) -Ej he no skylt ned då! roper jeg etter han. Du kan`kje SJÅ den. Theodor kommer tilbake, med en skjøteledning. –Mamma, jeg trodde du mente en sånn jeg (latter) (så fortsatte morgenkaoset videre).
Jeg har altså vært på dritern i tre uker nå, jeg har bare ikke villet klage over det for jeg var alvorlig redd jeg hadde føkka til kroppen selv med å overlesse meg selv med jobb og løse tråder i livet. Man høster hva man sår ikke sant? Jeg er ikke typen som klager når jeg er syk, jeg venter til etterpå. Pappa gikk med sprukken blindtarm i flere dager i ungdommen, jeg har arvet noe av det der. Faktisk så ramset jeg opp alle problemene mine her innledningsvis i avsnittet men jeg slettet det for jeg tenkte herregud jente, ta deg sammen!
Jeg har vært syk som en mann med influensa i tre uker. Jeg har grått av selvmedlidenhet, og jeg gråter ellers bare når jeg ser fødsler på tv og sånt rørende skvip.
Men tre uker tvungen staycation har gjort underverker, jeg har jobbet fra sofaen og flittig brukt alle outsourcintjenester som fins; marked.no, vaskebudet.no (jeg elsker dere), tenåringer som er keen på noe godt fra butikken, snill ektemann (som nå trenger ferie) og elskede svigermor. Jeg har lest et lass med bøker, sovnet senest 21:30 hver kveld, sluttet å drikke kaffe, ikke rørt alkohol (midlertidig løsning) eller krydret mat og levd på banan, ris, knekkebrød, sa jeg banan? Jeg aner ikke hvor mye jeg har rast ned i vekt men det bekymrer jeg meg forøvrig ikke så mye og for christmas is coming..
-Nå skal jeg bare få bukt med kinken i ryggen, det tar på å være sofasliter!
Et raskt tips fra meg som jeg vet mange vil sette pris på: Det er 20% på møbler på Ellos! Nå ble jeg sugen på nytt stueteppe og sofabord, ojojoj..
Her er tilbudet:
20% rabatt på hjemsortimentet inkl møbler og merkevarer!*
*Vilkår: Gjelder på nybestilling av hjemmetekstil, dekor, innendørsbelysning, tapeter, tepper og møbler på Ellos. Maks en gang/kunde t.o.m. 22.11.16. Kan ikke kombineres med andre tilbud og prisreduserte varer. Rabatten kan ikke benyttes på produkter fra Odd Molly Home. Rabatten trekkes automatisk fra kassen. Vi tar forbehold om eventuelle skrivefeil.
★Tilbudskode: 345446 og annonselink til Ellos.no HER ★
Jeg har en annen mann i livet. For 9 år siden møttes vi for første gang, han flørtet helt vilt med meg og jeg ble helt bergtatt. Så jeg tok han med hjem. I dag har vi fremdeles like sterke følelser for hverandre, men flørtingen har gått over til mer forståelse, nyting av hverandre. Han elsker meg mer enn noe annet. Vi går tur sammen, han går sammen med meg hvor enn jeg går, han gråter høyt når han ser meg forsvinne over «den store veien» og inn på trikken og han venter på meg utenfor butikken. Han er med meg på jobb, vi prater med vårt eget språk. Vi forstår hverandre. Han henter meg når han vil fortelle meg at han vil ha mat, eller drikke. En dyretolk sa til meg en gang at han sa «at han hadde ei fin kone». Mhm, vi er godt gift. Selv min egen menneskeektemann har forståelse for at jeg har en annen mann i livet, en jeg elsker, og som elsker meg. En kvinne, to menn.
Han er med meg på do, hver eneste morgen.
Jeg kan tråkke over han og han løfter knapt øyelokket.
Han vet når jeg er syk, eller lei meg, da legger han seg oppå magen min og vokter. Om natten ligger han på ryggen min.
McRell, makrell, katten med det rare navnet og sine 8 kg, adoptert fra Kattehuset. I love you. Hilsen crazy catwoman.
PS. Jeg vet at du lurer meg og bare utnytter meg fordi jeg er korteste og enkleste veien til matfatet, jeg vet hva du driver med. Men du er jaggu glad i meg du også.
Sorry for overskriften, har ikke rappa den fra en annen blogg i dag men jeg er SYK og da må jeg tulle litt for å holde humøret oppe.
Ørjan vekket meg i natt og sa: Trump vant.
Det gikk kaldt ned gjennom ryggen min. I morgentimene ble jeg liggende og gruble. Er det virkelig mulig for èn mann å hjernevaske over halvparten av en nasjon? Har USA virkelig blitt så ille at de snur seg mot denne narcissisten som de håper skal redde dem? De gambler, det er ihvertfall sikkert.
Flere ganger har det slått meg at kanskje han bare driver skuespill? At det meste bare er taktikk for å vinne, og SIDEN har han en plan på hvordan han VIRKELIG skal gjøre America great again? Jeg tror faktisk ikke det. Han hadde antagelig kunnet vinne med mye mildere fremtoning og løfter om konkrete tiltak. I stedet har han satt igang lynsjestemning mot Hillary Clinton, dette er BARE skremmende! Jeg er pissredd for hva dette er slutten på, og starten på. Denne mannen er farlig, for han har de samme kvalitetene som visse andre menn fra historiebøkene som evner å få med seg et folk og ender opp med å gjøre grusomme ting.
Jeg følger spent, spent med.