Jeg lagde brudenegler på venninnen min Camilla før hun gifter seg i helgen og vi fikk både sladret litt og oppdatert hverandre på livene våres en stund. Det er ikke mye negler jeg gjør nå før fødselen men brudenegler er et helt klart unntak! Camilla er fitnessjente og har en kjempebra Instagramprofil @snuppa32 men legger også ut både treningsøvelser og oppskrifter på bloggen sin. Vi fant ut at hun hadde glemt både «something borrowed» og stømpebånd til bryllupet så da fikk hun låne strømpebåndet fra bryllupet mitt! Det er fra Lise Charmel og setter nok stor pris på å bli brukt èn gang til. Her er innlegget med bildene jeg tok morgenen etter mitt eget bryllup mens brudgommen fremdeles lå og sov..  

Jeg deltok på et møte i dag med Kirkens Nødhjelp for å være med og støtte årets TV aksjon. Jeg fikk mye informasjon om årets prosjekt og fikk lære litt mer om hvordan en pengeinnsamling fungerer og hvordan man som enkeltindivid eller organisjasjon kan mobilisere det nettverket man har. Årets prosjekt handler om vann og mennesker i verden som ikke har daglig tilgang på rent drikkevann og du finner mer informasjon om det på mobiliseringssiden Blimed.no All I got was a t-shirt, men for en t-skjorte! Oslo Rådhus er fantastisk vakkert og det var mitt første besøk her. Det var veldig stilig, og jeg er nå stolt ambassadør for årets TV aksjon og legger hodet mitt i bløt for å tenke ut hvordan jeg kan bidra på min beste måte. Kanskje DU har en god ide på hvordan vi sammen kan samle inn penger? Jeg kan desverre ikke være bøssebærer i år for vi har termin 14 oktober, men jeg vil gjerne bidra likevel og det blir spennende å se hva vi kommer opp med.

I dag stod jeg opp nesten en time for tidlig og rakk både å vaske håret, sminke meg, sette på to (!) klesvasker og levere sønnen min på skolen før jeg dro på et arrangement. Hvorfor jeg var tidlug oppe? På tross av at jeg også var oppe tre ganger i natt for å gå på do?Her er kortversjonen: -Katten tisset i sengen vår.Lang og detaljert versjon: -Jeg lå og irriterte meg i halvsøvne over hylingen til katten i stua og falt til ro igjen da han kom opp i sengen. Jeg undret meg litt over at han stod så hardt på låret mitt og ikke bare la seg ned som han pleier. Da han plutselig hoppet ned på gulvet så skvatt jeg til da jeg fikk tre-fire dråper «vått» i ansiktet (!!) og jeg spratt opp i samme øyeblikk. Først trodde jeg at han hadde «skvettet» som hannkatter kan gjøre når de blir sinna eller skremt, men denne katten er kastrert og det gikk det opp for meg hva han hadde gjort. Ikke bare hadde han tisset litt, men han klarte å tømme blæra oppå dyna mi! Det viste seg at jeg hadde lukket verandadøra i natt og han kom seg ikke ut på kattedoen sin, men han pleier vanligvis å holde seg om natta og gå ut når vi står opp om morgenen.Så da var det bare å stå opp da, og sette på vaskemaskinen. Katten viste ingen tegn til å ville ut lenger, han hadde jo alt gjort sitt fornødne..Men må har jeg vært på frokost med Pierre Robert og fått sett mye deilig ulltøy til hele familien og lært meg at -ja, du skal bruke eget vaskemiddel for ull og at det er bedre å bruke ullprogrammet i vaskemaskinen enn håndvask av ulltøyet.

Jeg har jo vært gjennom graviditet før og var absolutt forberedt på å klare meg uten både botox og restylane (greit å minnes på hvorfor man gjør det…), vektøkning, disserumpe, bavianpupper og pigmenteringer, -inkludert mørkere hårrøtter.Tanken på at det er seks år siden sist har også slått meg, at jeg faktisk er eldre og at forfallet er hardere enn det er midt i 20 årene. Men det som ikke slo meg var at desse mørke hårrøttene… avslører… GRÅ HÅR!For et slag i trynet! Og så nå da!Det er urettferdig, som om jeg ikke har nok å stri med? Kunne det ikke vente til etter et år med amming, søvnmangel og jeg kunne hatt en jævla god unnskyldning? Og så hyler jeg det fra soverommet og ut på stua til mannen min og så svarer han helt rolig, som om det var hvilken som helst beskjed, -ja det har jeg faktisk sett. Han kunne latt som ingenting da!

Ørsta Hårdesign var utrolig hjelpsomme og klipte guttungen min på kort varsel, selv om de egentlig ikke hadde tid, og det hele ble en superpinlig affære med en pjokk som oppførte seg så surt og uvillig at svetten rant i nakken på meg der jeg desperat forsøkte å både holde meg rolig og få han til å sette seg i den hersens stolen. Argumentet jeg hadde brukt på å forberede han var at han måtte klippe seg før tyrkia fordi der snakker de ikke norsk og da kan det hende at de klipper av han luggen hans, og det trodde jeg skulle fungere greit men det skar seg gitt. Han bare bestemte seg for å ikke ville, men han måtte jo, og frisøren hadde ikke all verdens tid heller. Jeg presterte til og med å tilby han en femtilapp midt inni der et sted i ren desperat bestikkelse hvilket han AVSLO kontant. Lang historie kort, han ble klippet (jeg sa versågod til frisøren og forlot de alene). Etterpå, når poden kom over fornærmelsen og fornedrigelsen (han utsondret ihvertfall) og smilet var på plass igjen så presterte han å spørre meg: «Du mamma? -Den femtilappen. -Kan jeg få den nå?» «Haha, nei vennen min, -den brukte jeg på shampoo til meg selv etter at du slo etter meg i frisørsalongen.»

Alene på mammas kjøkken, alle sover enda, kaffe, knekkebrød og en fin kombinasjon av magasiner. Noen gir meg nødvendig informasjon og kanskje litt panikk, andre gir meg den deiligste selvfølelse i verden. Det er helt utrolig hvor digg man kan føle seg av å se på andres stygge romper! Det er jo som man sier; -Reading beautymagazines only makes you feel UGLY. Ihvertfall enkelte dager.
Jeg skal av alle ting ha en photoshoot i dag og har endel å forberede, men jeg gleder meg og skal drite i at jeg syns lårene mine har blitt feite. Men litt jobbing med det mentale må faktisk til og da hjelper det med litt egentid, selvdigging og -barberhøvel, hårkur, massiv hårføhn, krølltang, selvbruner, neglelakk, pinsett, maaaaasssse sminke, hårspray, parfyme (??), alt som gir selvdigging slik en en tør å deile seg litt uten å føle seg som ei KU. Det er en engelsk fotograf som er på besøk her som skal ta bildene og jeg er veldig spent på hvordan det blir. Jeg tar deg selvfølgelig med behind the scenes senere i dag! 

Over en uke med nedpakking, flytting og utpakking er unnagjort og det uten et eneste munnhuggeri, krangel eller sammenbrudd. Det har vel og merke vært på nippet opptil flere ganger men det har vært merkelig fredelig, mot normalt kan en trygt si, og jeg har noen ganger skult med blikket og lurt på om det er skrudd opp kameraer eller noe sånt siden jeg har sluppet unna med relativt mye vimsing.Men så kom den dagen da det meste av det mest prekære var unnagjort, kjøpt, bært og montert og vi begynte å drømme om en hengekøye ute på verandaen. Jeg hadde i mitt hode en helt klar visjon om hvordan jeg så det for meg;Jada, med palmesus og det hele tror jeg. Neppe realistisk, men følelsen av det lette, lyse og rene var vel bakgrunnen for det jeg ihvertfall tenkte, men tydeligvis ikke sa.Jeg kan egentlig med letthet bruke ganske lang tid på å finne «den rette» hengekøyen eller hva det nå måtte være. Jeg liker å surfe, drømme, sammenligne priser og glede meg til det kommer, helst levert på døra. Jeg liker å snakke med venner om planer og fortelle hva jeg drømmer om, og så senere vise hva jeg har jobbet for å få til, oppnått, gjennomført. Mannen min derimot er kraftig impulsiv, utålmodig og vil ha ting gjort, helst i går. Han kjøper mer enn gjerne et «midlertidig» skap el.l. som ikke nødvendigvis passer helt, monterer og styrer bare for å få bort rotet fordi han ikke fikser å se på halvgjordt jobb. Men han har blitt flinkere til å inngå kompromisser, vente litt, og jeg har blitt bedre på å ta avgjørelser på kortere tid.Men her om kvelden så spretter han ut døra og ser riktig så lur og fornøyd ut med blikket. Jeg spør hva han skal og så sier han at han skal kjøpe en hengekøye han har funnet på Finn.noJaha, ok, litt farger på ja, okei.. -Jeg får vel bare være glad til at han faktisk får ting gjort og siden han smilte fra øre til øre.. Jeg tenkte at vi hadde snakket så mye om det at jeg fikk bare velge å stole på han.Så kommer han hjem da.-Med verdens styggeste, gamle, slitte, støvete og rustne hengekøye. Det raknet for meg. -Den er jo stygg, sier jeg. Alle hormonene mine tok plutselig over og lot mitt verste indre fæle menneske komme til skue.Ørjan står der ordknapp, sjokkert og sikkert mye annet. -Det er den ikke det, sier han irritert over min ufine og frekke uttale.Jeg husker ikke hele samtalen men jeg var sjokkert over meg selv og evnet ikke å ta meg sammen, om ikke mindre holde kjeft. Jeg ser bare kjeften min spy ut galle og mannen min får stoltheten sin tråkket på på det styggeste og i det jeg går inn og setter meg så avslutter jeg høyt; -du har blitt lurt!Mannen min stormer inn forbi stua, knuser en skohylle av trepinner med foten sin på sin vei og beiner vekk fra meg, drittkjerringa. På det tidspunktet brydde jeg meg ikke engang. Verden kunne rast sammen og jeg hadde sittet pal, bestemt for meg selv og nektet å innfinne meg med noe som helst. …En trekvarters tid senere holder jeg på med noe annet, jeg vet ikke hva men episoden er for min del ihvertfall glemt for lengst. Jeg går forbi stuevinduet og ser plutselig ektemannen min ute i hengekøya. Men det som får meg til å stoppe er det at han sover. Han hadde gått for å hente boken sin han, og lagt seg uti hengekøya, og sovnet. Og på tross av mine spydige uttalelser så så han så utrolig fredelig og lykkelig ut.Hvem er jeg, som ikke vil ha en lykkelig mann?Jeg ble varm inni meg. Flau. Skamfull.Alt han ville ha var litt kred for at han har levd ut SIN visjon, ikke MIN. Hvordan faen kunne han vite at jeg ville ha en hvit hengekøye med knuter og blonder og en palme og Middelhavet?Jeg hadde ikke akkurat løftet en finger for å vise mine indre (urealistiske) bilder.Jeg gikk ut til han, kysset han på kinnet og sa unnskyld. Han kysset meg tilbake, smilte litt og sa det var greit.Noen timer senere sa jeg, i en bisetning, når jeg var (nesten) trygg på at han virkelig ikke var vonbroten lenger, at; -Det kan jo være at vi får en ny hengekøye om en ukes tid da.. -Greit det, svarte han lurt. -Da har vi isåfall to! Her ligger jeg, noen dager senere, i den stygge, slitte, støvete hengekøya, og velsigner mannen min for å ha kjøpt den. Den er nemlig helt perfekt for de grusomt hovne beina mine. Her ligger jeg med føttene hevet høyt, med støttestrømper på (han kjøpte de og hjalp meg på med de også) og blogger mens månen titter ned.Jeg ligger utrolig komfortabelt!Jeg elsker denne hengekøya..(Ihvertfall inntil vi får en ny, lys med knuter og blonder, og en palme.)

I dag fyller Ørjan 40 år! Jeg stod tidlig opp og bakte rundstykker (poseblanding) og bakte sjokoladekake som skal pyntes i kveld.Det er ikke lett å kjøpe noe til en mann som «har alt», men ny Mac slo skikkelig an. Resten av gavene skal du få se senere.Det står mye på planen i dag og familien er absolutt prioritert, leiligheten begynner å ta form og bursdagsbarnet tar ikke fri fra innredningen heller i dag. Hehe hadde det vært meg hadde jeg stoppet nå og levd i rot til over ferien, huff, men det får være meg om det. Whatever makes him happy!

Ojojoj, nå har jeg lovet meg vekk.Kontrakten er herved signert, og livet fremover kan formes til noe ganske spennende. Hva kan det være tro? Det er ihvertfall en stor avgjørelse jeg har tatt og etter ferien får du vite mer.

For min del kom helgen først i gang nå i kveld etter at mannen min reiste vekk på jobb. Vi har stått på som gale med å bli mest mulig ferdige med flyttingen til han reiser og minstegutt kom hjem fra miniferie hos Farmoren sin. Selv om det gjenstår mye så var det utrolig godt både for han og meg å få en aldri så liten pause både fra flytteesker og ikke minst hverandre, hehe. Flytting er jo alltid en prøvelse.
Heldigvis er svigerinnen min på besøk og vi tok oss velfortjent fri resten av dagen, handlet og koste oss. Jeg får ikke bære så tungt nå, så flaks at Camilla er sterk! Nå har jeg mye blogging til gode, for ikke å snakke om søvn og napping av bryn.
Støttestrømper må jeg også huske å kjøpe, jeg tror jeg har sprengt en del unødvendige årer både her og der desse dagene. Har noen tips om bra strømper forresten? Og hvordan funker det nå om sommeren? Her er meg, ganske nøyaktig ti minutter etter at Ørjan forlot bygningen. Nå skal det bli godt å savne han litt!