Noen helger skjer ingenting, andre helger skjer alt. Vi har besøkt en herremann som ble veldig glad for å se oss. Det var fint å få være der litt og ser jeg lange herrenegler og en neglesaks så er jeg ikke vond å be.
Katt vinterdeprimert?
Jeg har flyttet, hit!
(foto: Giacinto Trentadue)
Forandringer er det verste jeg vet, men noen forandringer er gode og absolutt nødvendige. Jeg driver å flytter bloggen min over til Blogg.no men det gamle designet og adressen komikerfrue.no fungerer som før så du vil kanskje ikke merke så mye forskjell. Jeg kommer til å satse mer på bloggen min dette året og jeg gleder meg til tiden fremover 🙂
Nettbutikken min
Jeg fant genseren!
Edblad
Sukker gjør meg deprimert
Det er fakta, sukker er ikke gunstig for immunforsvaret og dermed øker betennelser i kroppen. Ikke rart man får kviser når man har mensen, og kaster innpå med medisin. Jeg har gått meg på en generell megasmell; jeg var så flink før bryllupet og rørte nesten ikke godterier og trente godt mens nå etterpå har jeg hatt cravings på drittmat og sukker. Jeg tok til og med en graviditetstest fordi jeg begynte å lure på den enorme spisetrangen (den var negativ, -doctors orders frem til sommeren). Men nå i helgen har jeg spist så mye snop, drukket julebrus og spist både pepperkaker og pepperkakedeig og antagelig brukt kaffe med melk som tørstedrikk at jeg er helt ødelagt. Jeg har ingenting igjen for det. Jeg krangler med en femåring over bagateller. Jeg er hoven i hele kroppen, trøtt, deppa og våknet med fem betente kviser (Som har advart meg i flere dager men lyttet jeg? Nei). En mild migrene har gnagd langs skallebeinet i to døgn og de stakkars arbeidsfingrene mine truer med artrose (betennelse i ledd) om ikke denne sukkerkulturen snart tar slutt!
Jeg også tissa på meg..
På Ettermiddagen i går sammen med Suzanne, Sophie Elise og Emilie der vi snakket om den kommende serien vår Bloggerne som kommer på TV2 Bliss i januar.
Hva man IKKE må glemme på badet
Da vi kom hjem fra Trysil i går kveld var jeg innom salongen min og hentet noe, og kjente at noe stinket der inne. Men jeg var i farta og tenkte at jeg neste morgen skulle komme litt før og kaste søpla, gå over gulvene etc. Det glemte jeg selvsagt, og da jeg som vanlig kom løpende ned trappa (vi bor i samme bygning, og jeg kommer mer for sent enn noen gang) hadde Ørjan allerede sluppet inn kunden min og ropte opp trappa: Marna! Det er noe som stinker skikkelig her nede, jeg stikker,hadet! Jeg stresser inn, plasserer kunden i stolen og mens jeg venter på kaffen går jeg inn på badet med en bøtte såpevann. Jeg tenker automatisk at det er sluket lukten kommer fra. Men der fikk jeg meg en salig overraskelse. Lukta slår mot meg når jeg åpner døren og tankene gikk veldig raskt oppi hodet mitt før konklusjonen var klar: To døgn tidligere, før vi reiste til Trysil var vi inne på salongen og la fra oss noe fra bilen, var en liten engel på do. Han har blitt så stor at han klarer seg selv, men å skylle ned gikk i glemmeboken. Gjett om.