Med mannen på reisefot tenkte jeg at årets Morsdag ikke ble feiret med stort mere enn den koppen med kaffe som jeg brygget til meg selv i otta i dag. Men jammen kom han hjem med rosebukett og fastelavensboller.

Jeg sendte en stille takk til sosiale medier som har bugnet hele morgenen av skrytebilder av hjemmelagde kort og blomster og har nok minnet nok en mann på hvilken dag det er. Men hva er egentlig Morsdag? Er det den dagen da mor får gjøre som hun vil eller er det nettopp i dag hun skal demonstrere sine supermamma-kunster og få skryt for en gangs skyld? Husbonden som har vært på jobb i Kirkenes kom hjem yr og kåt, og ymtet litt for fort om mulighetene for seksuelle gjengjeldelser mens han nikket mot de FØRTI rosene han stolt hadde gitt meg. Jeg har jo vært hjemme alene med huset fullt av unger i helgen, og var egentlig klar for litt avastning og kanskje en strekk på sofaen. (Mens han har kost seg på pub og sovet ekstra lenge på hotellrom og fått frokosten servert uten engang å måtte rydde etter seg.) -Det er morsdag, ikke MILF-dag, svarte jeg (kanskje litt for fort). Ps. Jeg fikk cowboystrekken på sofaen og husbonden fikk hjemkomst»presang»..!

Jeg møtte flere venninner fra Sunnmøre (Oslotur, Disney on ice) og vi hadde en superkoselig middag på 34 Skybar på SAS hotellet (heter det egentlig Plaza lenger?)

Camilla (midten) er rockestjernen vår på besøk helt fra New York (sjekk FB Eddie The Gun de har ny singel ute nå!) Vigdis og Synne Mari.

Vår tids veloppdragne barn tar bilde av maten for å vise takknemlighet. Og for Instagram.. (@komikerfrue follow follow)

Teddy skal ikke være dårligere, og dro frem mammas STORE kamera.

Torsk.

Duckface.

Kjærestene. Kraftig arrangert ekteskap i regi av mødrene, i favør til Synne, da Teddy viser noe sparsom interesse.

Marna og Lena tok utregningen av regningen, Sunnmørsk stil, på krona fordelt og nøyaktig 10 % tips, rundet opp til nærmeste tier.

God gammel velkjent problemstilling; Vi skal på premiere i morgen og jeg har ikke noe å ha på meg. Unnskyldningene fyller hodet mitt, men saken er at dette kunne jeg ha fikset for lenge siden. Det får meg til å tenke, når skal man egentlig rekke over alt som skal gjøres? I dag f.eks så jobbet jeg 8-16, hentet i bhg og var hjemme kl 17. Da er det knappe to timer til leggerutiner (hvilke vil ikke alltid har, men..), og da syns jeg ikke den tiden skal brukes til ego mammashopping. Noen er sikkert flinke til å shoppe på nett bla bla bla, men å finne en kjole på nett, som passer, er faktisk ikke gjort på en halvtime. Jeg er ingen moteblogger, med god grunn. Men jeg blogger likevel, hadde jeg ant hvor mye tid det skulle komme til å ta så hadde jeg styrt langt unna. Men desverre så elsker jeg det. Det er kanskje derfor ekstra vanskelig med den jævla kjolen som skal gjøre alt for meg på premieren; skjule de ekstra julekiloene, dekke kvisen ved puppen og få meg til å se faboulus ut. Og jeg føler presset. Jeg er ikke 23 år lenger og botoxen er litt for stram rundt øya. Ørjan har prøvd å hjelpe til så godt han kan, han har til og med vært i butikker for meg i dag og sendt meg MMS bilder av kjoler. Han er og blir fantastisk.

Vi får se, Sunnmøringen i meg nektet han å kjøpe desse fordi de var på salg (hæ..??) -og salgsvarer byttes ikke. Men heldigvis har jeg 1,5 time på meg fra jeg kommer hjem fra jobb i morgen til jeg må være klar. Jeg rekker sikkert å gå ned 0,5 kg, vaske håret og gråte en skvett.

Vi har inninellom vaskehjelp, det redder liv, sinn og holder oss unna tottene på hverandre. Vaskehjelpen vår er kjempeflink. Hun er effektiv, logisk og grundig. Men det er en ting hun ikke skjønner..

Denne godt synlige magneten på kjøkkenveggen som knivene henger på. Hun putter alltid knivene i krukka med visper og sleiver, -med kniveggen opp, og jeg tror nesten på Gud hvor mye flaks jeg har hatt som ikke har slicet av meg fingrene for lengst. Lenge passet jeg på at det ikke var kniver i oppvaskmaskinen når hun skulle komme, men jeg visste at det er bare et tidsspørsmål før det skjer en ulykke. Derfor skrev jeg en lapp til henne i dag tidlig.. Jeg vet ikke om jeg kanskje var litt trøtt, sulten eller hva. -Ørjan så den og sa at jeg kanskje burde tilføye en smiley 🙂 eller skrive litt hyggeligere, men jeg så ikke problemet og stod på mitt at dette ville hun forstå og jo tydeligere jo bedre. Jeg hadde jo tross alt hatt flere nesten-ulykker! Så kom vi hjem og på kjøkkenet møtte vi dette:

Var det virkelig lappen det var noe feil med? Eneste forandringen er at knivene nå har eggen ned, betyr det at hun har lest lappen? Eller mener hun at det er sånn det skal være, at vi må forandre oss..? Eller var det rett og slett fordi dette var hennes siste vask før jul, og der ikke lå noen gave..

I går ettermiddag ble jeg oppringt av kusina mi som hadde så vondt, og i hui og hast kastet jeg og Ørjan oss i bilen og kjørte henne til legevakta. Ja, sånt kan ta tid. Faktisk så lang tid at etter over to timer og lovnad om minst en time til å vente så kjørte vi til Volvat. Parkeringsbot fikk vi også, men enten er jeg både blind og dum eller så har vi fått bot selv om vi hadde betalt??

Uansett, Volvat tok frøkena på alvor og sendte henne rett på sykehuset, med oss på slep, og noen nye timer der hun ihvertfall fikk i seg litt mat mens vi ventet på legen.

Det er da det skjer. Overtrøttheten tar tak i oss og snikende upassende humor tar plass som tåke i natta. Helt ukontrollert begynner vi å tøyse med det meste rundt oss som tolvåringer på overnattingsbesøk.

Og like fort gikk det over. Det var da Ørjan kom på hvor mange episoder av Dexter vi kunne ha sett denne søndags kvelden vi nå hadde tilbringt på ymse sykestuer.

Og da ble han så sliten og lei at han måtte legge seg litt nedpå.

Så falt ting på plass, og kusina mi ble godt ivaretatt av legene. De fant bl.a en nyrestein..! Hun kommer til å bli frisk, men hadde det fryktelig vondt stakkar. -Spesielt når Ørjan fikk henne til å le. Vel hjemme, etter 6 timer på syketurne, kom vi hjem trøtte og slitne. Og da passet det utrolig bra at vi samme dag hadde fått tidlig julegave av Svigermor;

Gåsedundyner! 220 cm lange.. Flanellsengetøy.. Tøymyknerduft.. Natta!

Kl 07 i dag tidlig kom Ørjan hjem fra jobb med blomster til meg! Han har vært i Voss og hatt stand up på komikerklubben til Baste Bolstad og tok nattoget hjem 🙂

Jeg fikk også denne blomstersnitteren som jeg faktisk har forsøkt å få tak i flere ganger før.

Ørjan prøvde seg med at han visste at jeg ville ha sånn, men jeg vet jo at dette er et mersalgsprodukt som blomsterselgerene pusher på alle. Heldigvis for meg! (Og Ørjan sier ikke nei, han er den mest «lettsolgte» som fins.. 😉 Nå gleder jeg meg til i ettermiddag, for da skal jeg og Teddy til Gjøvik og besøke verdens beste BFF!

Etter siste forsøk på å se Breaking Dawn, part I, har selve DVDen dukket opp, og i kveld gjorde vi nok et forsøk på å se filmen. Alene i sofaen som kjærester, popcorn og greier!

Etter 17 minutter (ca, Bella og Edward passerte Rio på vei til bryllupsreisemål, i båt) ringer telefonen. Det er datteren til Ørjan som er på overnatting hos en venninne, og har fått en kraftig allergireaksjon på hunden deres, og må bli hentet hjem. Siden det er et stykke dit og klokka er nesten 23, blir det for seint å se film etterpå. Så jeg gikk og la meg.

Jeg forelsket meg fullstendig i denne genseren fra Bik Bok. Og så passet den perfekt til det nydelige englesmykket mitt fra L Design. Ser du at det er en engel med glorie? Jeg syns det er så utrolig fint, og kan brukes på så mange måter. Mer info om L Design finner du her

Etter vel overstått fårikålhelg med verdensrekordsetting i servering av lammekjøtt i Spikersuppa kom Ørjan hjem fra jobb med nok Yes produkter for ett år og vel så det.

Men han fikk også en diger boks med godterier. Jeg mener diger. (oppi boksen blandt snopet ligger Ørjans lønn for Yes-jobben, kan du se den?) En skrekkblandet fryd vellet over meg.. Så mye nytt! Så mye spennende! Så mange kalorier! Dette går til helvete..! Man kan ikke ikke smake på godis man ikke har smakt før, og samtidig kjenner jeg min egen viljestyrke, som er umåtelig lav. Så for å «ta igjen» så annonserte jeg søndagsmiddagen; -Fårikål!

Jeg gikk inn døra på Lindex i Bogstadveien kl 10:20 og fant butikken RIBBA for alt fra Missonikolleksjonen!

Selv barnekolleksjonen var borte og folk stod i en enorm kø med hendene fulle av kjoler, kåper og barnetøy.

Den kjolen jeg virkelig har lyst på hang på dokka. Jeg vurderte ikke engang å prøve å få kjøpe den, for flere stod rundt den som gribber og voktet den som en hauk. Det ville vært et selvmordsforsøk å i det hele tatt prøve. Tomhendt gikk jeg hjem, kjøpte meg en tyggis på Dehli.