Vi har brukt dagen på å se på feriehus og torp i Sverige vi. Det var ikke planlagt, så vi fikk ikke gått på visninger, men vi kjørte til noen eiendommer vi har sett annonsert og kjørte litt rundt omkring og så oss om. Det var kjempehyggelig!

Desverre er ikke alltid virkeligheten som boligannonser forestiller, men det var veldig artig å faktisk se det vi drømmer om i real life.

Vi er helt klart forelsket i røde torp med hvite vinduer, og ekstra stue i hagen for gjester og tenåringer. Vi blir nok boende i by noen år til, men hage og litt «peace and quiet» er helt nødvendig for å finne balansen.

Dette huset bodde det fremdeles folk i, vi sneik oss likevel rundt huset for å se, uanmeldte som vi var, så vi råkjørte vekk før de kom etter oss med børsa (i hodet mitt ihvertfall).

Jaja, så fikk vi sett litt ihvertfall, og før vi dro hjem så dro vi såklart innom Nordby og harryhandla mye vi antagelig ikke trenger.

Niste.

Ja, man blir sulten av å være på tur.

Hva var det å være redd for da?? Jobben som ledsager for Blindeforbundet i Oslo Maraton gikk som smurt i dag, og vi hadde det superfestlig!

Min utøver kunne ikke stille til start så jeg ble satt sammen med Mari Maurstad og sammen ledsaget vi Marianne, som gjorde en kjempeinnsats. Vi holdt det joggende hele veien, og fikk sett mye morsomt og rart på ruta.

Team Trikken stilte sterkt. Den tøffeste utøveren rakk jeg ikke å ta bilde av, men han var godt overvektig og hadde på Supermann t-skjorte. Jeg ble så glad når jeg så han og jeg håper han fikk fullført, for en inspirasjon! Det var også mange med ulike sykdommer og funksjonshemminger som hadde logoer på seg som viste at de ikke lot noe stoppe dem i å være aktive. Jeg blir så imponert, jeg.

Vannstasjonen etter første 4 km var et vannbad uten like.

Det beste skiltet på ruta!

Ja vel overstått, dette gav mersmak. Neste år skal jeg overtale Ørjan til å være ledsager selv, men da vil jeg løpe fort! Jeg som var så redd? Dette var jo kjempegøy!

Når jeg og Ørjan skal på kino så deler vi som regel på regningen. Vi har jo felles økonomi, men sånn har det bare alltid vært. Som når han ber meg bestille billetter og så betaler han for snopet. -Tror han. Jeg har såklart notert meg kortnummeret hans, så jeg bestiller og betaler billettene med hans kort. Han bare vet det ikke. Og fornøyd så legger han gladelig ut for både popcorn og brus 🙂

Kjempelurt! Vi kom nettopp hjem fra Kon Tiki, og jeg har bare en ting å si; At var jeg ikke redd for sjø og HAI fra før så er jeg det ihvertfall nå!

Man leser avisene i hverdagen og skummer gjennom overskriftene stort sett hver dag, og innholdet er av varierende interesse. Men noen ganger står det overskrifter som man legger merke til. Overskrifter som får deg til å stoppe opp og faktisk lese hele artikkelen. Men selv hvor fengende eller dramatisk innholdet er så sitter man likevel på «utsiden» og titter inn i innholdet, uten å tenke over at dette faktisk kan ramme deg selv.

•••••••••••••••• Tidlig lørdag morgen blir Ørjan oppringt av at lillesøsteren hans Camilla og kjæresten hennes har blitt slått ned med jernstang mot hodet og har blitt flydd til sykehus her i Oslo for operasjon. -På et lite sekund har hele verden snudd seg.

Situasjonen er kritisk, men for øyeblikket stabil. Camillas sønn og øyensten har fått komme på besøk og bor hos oss inntil videre. Onkel Ørjan er god å ha han. Jeg spurte han om hvordan han kunne være så rolig og ikke forbanna, og svaret var at «Men å bli sint hjelper jo ikke lillesøsteren min akkurat nå..»

Jeg har fått lov av Camilla å skrive og legge ut bildene.

Ehm.., i dag har jeg møtt Bruce Springsteen..! Jeg kom til Valhall Arena i ærend i lage en plekternegl på en gitarist, men at det var sjefen selv hadde jeg aldri trodd. Og når jeg fikk ta bilde av oss etterpå var jeg så redd for å bomme (det hadde vel vert typisk ikke sant?) at jeg brukte front-kameraet, som er egentlig ganske dårlig, men det var viktigere å sikre seg dette sjeldne øyeblikket..!

Jeg må si at det var egentlig ganske underlig å sitte alene på et rom sammen med Bruce Springsteen og holde han i hånda.. Han spurte meg hva ordet sneeze var på Norsk, for en i bandet (jeg fikk ikke med meg hvem for jeg var ganske opptatt med å virke uanfektet og så normal og avslappet som mulig) hadde NYST på seg en ryggskade og det syntes de var ganske morsomt. Jeg sa at ordet er å nyse, og stavet det. Men når konserten begynte, og Bruce skulle fortelle at musikeren nå var bra igjen så brukte han ordet NUS. -Så dersom noen var på konserten og lurte på hva han mente med dette ordet, altså. Han spurte også hva jeg het, og må være første menneske ever som ikke har bedt meg gjenta navnet mitt. Antagelig holdt han klokelig kjeft. Herregud, jeg kan ikke helt tro at det er sant. -At jeg var backstage, Little Steven var der også, alle sammen. Og så kommer jeg inn, blir høflig tatt imot av alle som jobber der og får sitte med kongen så lenge jeg mener det er nødvendig. Han var veldig høflig og grei, og det var mulig å snakke med han på samme måte som man snakker med hvem som helst egentlig. Det var rett og slett veldig hyggelig! Praten gikk i mye rart. Jeg fortalte om da Justin Bieber var i Oslo og Ørjan fant datteren sin på snart 13 år kl 22:30 om kvelden, hylende utenfor hotellet (hun hadde ikke fått lov til å være der så sent altså!). Og jobben vi fikk med å skaffe konsertbilletter til neste års konsert (Check!). Og Bruce fortalte om konserter han hadde tatt datteren sin med på, da hun var like gammel, bl.a på Britney Spears 🙂 Jeg nevnte konserten i London da han og Paul McCartney hadde blitt avbrutt av politiet pga at de spilte for lenge, og spurte om de hadde fått noen advarsel før de dro ut kontakten, og Bruce svarte; «No, they just shutted down. No warning at all. And I was playing with Paul McCartney, I mean, they shut me down all right, but they shut down a Beatle!» Wow, det var kult å oppleve, hvor høyt Bruce Springsteen verdsetter The Beatles sammenlignet med seg selv. Og så snakket vi litt om morgendagen, om minnemarkeringen og at det vil være en viktig dag for mange mennesker, både på godt og vondt. Han mannen der bryr seg virkelig, det merket jeg godt. Et varmt menneske, det var ganske fint å få oppleve. -Så var det hele over, jeg fikk ta bilde og fikk klem, og så stod jeg utenfor igjen. Jeg måtte le litt. For dette var surrealistisk. Men så var det tid for konsert!

Det ble 3 timer og 20 minutter med konsert. Springsteen sa at nå spiller vi til det blir mørkt! Jeg minner om at bilder og tekst/tekstinnhold ikke er tillatt å kopiere eller bruke av media uten tillatelse..

Bye Bye gule stygge benk,

Hello lilla bengalakk!

Og med det tar vi kvelden 🙂

Mamma er på besøk i helgen og vi pusser opp kjøkkenet! Vi er ikke ferdige enda, men her er en liten oppdatering:

Det er et gammelt kjøkken, så her må alle kunstens regler til. Flaks at mamma er kunstner..!

Se bare her; her malte hun med et rent uhell en sædcelle, og holdt på å dø av latter.

Ørjan gjør en innsats som nesten fortjener lønn..!

Eirik har montert sitt første IKEA møbel helt alene. Vi gratulerer.

Og jeg serverer lunch 🙂 Etterpå gikk jeg på butikken og kjøpte øl. De må da få lønn..!

Ørjan fikk ny bil til bursdagen sin! Er ikke jeg verdens beste kjæreste?

Så så, rolig nå. (Hør for deg sånn DJ-gnikkelyd som plutselig avbryter midt i en romantisk/komisk filmscene) -Trodde du at jeg seriøst gav Ørjan en BIL i bursdagspresang? Han fikk ikke bil. Han fikk LOV til å kjøpe seg ny bil.. ;D -Men jeg ordnet alt klart og Ørjan har siklet på denne bilen en stund nå. Se så glad han ble da!

Ørjan da..!
Alle funksjoner sjekkes nøye..

Ingen tvil om at han ble veldig glad..! Det er en Ford Focus, sport eller noe sånt. STV, om det sier deg noe. Bil er bil sier jeg, men jeg må innrømme at jeg syns denne karen her var tøff. Og i kveld blir det muligens noe på meg..! ;D