Jeg turte endelig å prøve buksa igjen! Jeg har jo vært tidvis flink siden nyttår, så noe må da ha forbedret seg…

Og jeg fikk den på!! ..Men den passer vel egentlig ikke..

For smekken går ikke igjen og det tyter fremdeles. Og mens jeg stød der som en gjøk så kom Ørjan forbi badet og sa; -Skal jeg hente litt olivenolje? -Til hva da? Svarte jeg irritert. -Så du får av deg buksa..? Dust. Jeg føler sterkt behov for å skylde på konfirmasjoner og 17 mai- og bursdagskaker, og det faktum at jeg er forkjøla, og egentlig er det Ørjan sin feil som kjøper brus.

Det er søndag morgen kl 08:30 og mens jeg ligger i sengen og slumrer og hører på minstegutt som styrer rundt og leker voksen, så begynner Ørjan sin vekkerklokke å ringe. Og den ringer. Og den ringer. Og den ringer.. Ørjan våkner ikke. -Han leer ikke på en tå engang!

Hvorfor setter han den på da? Hva er poenget..? Etter et kvarter slutter den å ringe (ja jeg lå og hørte på, nyskjerring på hvor lenge det ville gå..), men siden jeg faktisk er glad i han og vet at han gleder seg fryktelig til å spille golf og blir hentet om 30 minutter så vekker jeg han. Og så spør jeg; -Våkner du av alarmen din når du er på hotell? -Ja, da våkner jeg, svarer han. -Men hvorfor våkner du ikke av den her hjemme da? -Her har jeg jo deg. Så alarmen til Ørjan er altså i hodet hans ikke ment for han, men til meg, så jeg skal vite når det er på tide å vekke han. I rest my case.

Når det skal stelles i stand til barnebursdag gjelder det å kunne gjøre flere ting samtidig, og den nye ko:ko genseren min » Petra» ble dagens komfortable og pene (Fikk kompliment av Ørjan til og med..!) antrekk. Jeg elsker fine klær som det går an å bevege seg i (og spise pølser såklart..). Er ikke skuldrene brune nok? St Tropez WASH OFF gir brunfarge på flekken (uten å flekke), smitter ikke, lukter ikke og vaskes av med såpe. Den kan brukes i ansiktet til og med! Bursdagskaken fra Kakekunst ble en suksess!

Teddy er 4 år i dag og har fått 3D Batmobil kake! Han ble helt stum av stolthet når han så den. Kaken er laget av Camilla på Kakekunst. De har også en side på Facebook med mange bilder og ideer, og har du en ide selv, så fikser hun det! Gratulerer med 4 års dagen Batmangutten min!

16 mai, og en 17 år gammel gutt ute på vift. Da må man liksom finne på noe da, mens man venter på at arvingen skal komme hjem, og siden det er 17 mai i morgen så får jeg vel benytte anledningen til å male det norske flagg på neglene?

Men ikke uten noko godt attåt såklart; Hvitvin, røde og blå bær passer bra for anledningen, og det norske flagget sørger for at jeg ikke bytter om på noen av fargene tilfelle det blir litt mye av det hvite..

Jeg sliter på jobb med rennende nese, særlig lite praktisk når jeg sitter og ser ned hele dagen. Tenk om jeg bare kunne dyttet en OB oppi..?

Men det gav meg en liten ide likevel, så jeg lagde en microOB av kleenex og tok på munnbind.

Problem solved.

Alle snakker om den brødstreiken. Men jeg trodde brød var «ut» å spise? Er det sånn Se & Hør fenomen? -Ingen sier de spiser det men alle gjør det?

Jeg passet på å ha litt ekstra havregryn hjemme, tilfelle det blir helt bananas. Brød er for pyser. Jeg har forresten jobbet 11 timer i dag igjen, ihvertfall om man regner med den halvtimen det tok å få Teddy ut døra uten at han kledde av seg igjen.

Nattbussturen hjem var ikke like vellykket som turen opp, og en noe urolig gutt gjorde at jeg sov ganske lite i går natt. Men vi kom oss vel hjem, og jeg måtte dra på jobb ikke lenge etter. Det ble en laaang dag.. -Jeg har jobbet i 11 timer nå. -Jeg har spist to pizzastykker til kvelds. -Jeg har lagt meg uten å fjerne sminken (eller hva som måtte være igjen av den). Sånn er det bare noen ganger, og det kjennes faktisk litt godt å drite i det. God natt!

Solnedgang i San Pedro, savn <3

Konfirmasjonen til Ramon i går gikk skikkelig bra, med stor familiefest og kakebord bare sunnmøringer kan. Bare en liten detalj skar seg…

Hovedkaka hadde feil navn! Det stod Ruben, som er Ramons storebror..!

Så de delte broderlig.

Meg, søstrene mine Sarah Naomi og Rita, og mamma.

Sunnmøringer er veldig glade i kaker. Veldig.

Lørdag morgen og tre timer og et kvarter til vi skal ut døra og til Ramons konfirmasjon. Sånne gledens dager kommer sjelden skrellet for hindringer. -Som for eksempel min ikke-eksisterende evne til å planlegge.

Theodor hadde feber i natt så vi har sovet mindre enn ønskelig, greit nok, den har vi fiksa før med kaffe. Jeg har bestemt meg for å holde tale til Ramon, noe jeg aldri har gjort før. Jeg har snakket mye i mikrofon, vært konfransier og solgt meg inn på missekonkurranse-speaches, men familiære taler med følelser og intimt publikum merker jeg tar på nervene..! Så mens jeg drodler med ord, så prokastinerer jeg, dvs gjør alt annet enn det jeg skal gjøre. Som å drømmeønske meg mammas malerier..

Se på bunadskjorta mi og ønske den strøk seg selv..

Og se i speilet og lure på om bunaden egentlig kommer til å passe i år også. For har jeg sjekket det..? Nei. -Spennende. Nå stod mamma opp, hun stryker sikkert bunadskjorta mi når jeg tappert forteller at Ted hadde feber i natt og jeg har vært oppe i fleeere timer og drukket kaffe og skrevet tale.. Føler meg bedre allerede ;D