Hvem sa at strikking er for kjerringer?

Å strikke er givende, uselvisk (ja, men nei) og jeg hanker poeng både hos mann, barn, svigermor og ja til og med katten. Jeg trenger ikke gjemme meg på do for å få strikke i fred, de lar meg sitte i fred. Å strikke er som Candy Crush; veldig tilfredsstillende for hver rad (les: brett) og jeg skal bare èn til.. èn til.. Forskjellen er at jeg får lov å gjøre (Candy Crush ble banna, det var krise), for alle vil ha noe strikket til seg selv. Ergo, alle parter vinner.

Strikking er sexy!

Ok, det var kanskje litt drøyt men strikking ER sexy.

I dag har jeg strikket teppe til katten, som bor i en eplekasse. Han elsker meg.

Strikkepinner str 20 fra Tjorven, garn kjøpt på eBay. Kall meg kjerring om du vil, don`t care.

 

Jeg fikk litt tid til overs de to siste påskedagene så da fikk jeg endelig lagt påskeeggene mine, høne som jeg er. Jeg hadde planer om enda en type egg men jeg fant ikke nøklene mine i pikk pakket så jeg kom meg ikke inn på neglesalongen for å hente en neglelakk jeg trengte.

Så nå er påsken over for min del, da kan jeg kanskje ta fatt på bagasjen og endelig få pakket ut?

 

Her er påskekyllingen min, det er synd glitteret ikke kom frem på bildene slik jeg hadde håpt men gult er likevel kult! Til skjegget brukte jeg vanlig limstift og hobbyglitter og farge til eggene bestilte jeg på ebay. Jeg bestiller alltid dobbelt opp for det er ganske vanlig at bare ène pakken kommer fram.

De eggene jeg blåste ut før jeg pyntet de skal jeg ta vare på til neste år 🙂

 

Det har kostet blod, svette og tårer,  Men her er resultatet og det gøyeste og verste jeg har gjort på lenge. Dette skal jeg aldri gjøre igjen.

Jeg lot meg villig lure av overskriften «Arm knitted blanket in 45 minutes» men det tykke garnet var umulig å oppspore til under 6000 kroner så jeg så etter en alternativ løsning. Da kom jeg over en video der fleecetepper ble klippet opp og sydd sammen i strimler og jeg tenkte: BINGO! Derfra bar det rett ned.

Jeg har lært mye på veien: Jeg sparte kanskje 5797 kroner på å kjøpe fleecepledd på IKEA men til tross for iherdig innsats av team barnearbeidere hjemme så har dette prosjektet satt uforglemmelige spor i oss alle sammen, på vondt, ikke godt.

Men her er resultatet, og teppet tok faktisk bare 45 minutter å strikke. Det var forarbeidet som var helvete, jeg måtte kjøpe symaskin og lære meg å bruke den. Ikke har jeg strikket siden jeg var barn heller, men alt jeg trengte å vite fant jeg faktisk på YouTube (og noen hysteriske telefoner til mamma midt på natta). Hadde jeg bare hatt ferdig garn så hadde dette vært en nobrainer.

 

Det var verdt det, tror jeg. Men dette gjør jeg aldri igjen. Men om noe godt skulle komme ut av det så fant jeg i dag ut hvor jeg kunne bestille ferdig fluffy garn, som ikke er svinedyr merinoull. Jeg brukte videoene til Simply Maggie og hun kjøper garn her, jeg har bare ikke sjekket om de sender til Norge, men den type garn er ihvertfall helt ideelt. Puh, nå er jeg sliten, godt jeg har et DIGG pledd å krype under!

Skoesker og andre esker med logo på blir fine gaveesker med litt julepapir. Pakk inn lokket og evt selve esken (om nødvendig) hver for seg, teknikken er omtrent som å legge bokbind på en skolebok så fikser du det så.. Jeg prøvde meg litt frem med flere måter og det tykkeste papiret er ikke å anbefale, vanlig gavepapir som ikke er gjennomsiktig funket best.

Her får jeg brukt esker som ellers hadde gått i sølpa, det går mindre papir og under ser du et eksempel på gjenbruk av pynt.
I år bruker jeg julekuler til å pynte på pakkene, disse er fra ikea og har ligget uåpnet i flere år, jeg må ha fått et innfall om rosa juletre og ikke fått gjennomslag når jeg kom hjem. Jeg syns jeg skal ha for forsøket. Når jeg tenker meg om må det ha vært det året vi hadde hvitt juletre og det var ikke min idè! Men, nå kom de rosa kulene jammen til nytte likevel.

 

Jeg har en del skjærefjøler til overs etter 4 stjerners middag innspillingen og på nettet fant jeg dette supre trikset. Med dobbeltsidig teip limte jeg en klype på fjøla og vips så har jeg en fin ramme som kan henge på kjøkkenveggen og huse bilder og tegninger som barna kommer hjem med.

Drit i Chanelvesker, kameraet mitt er et smykke i seg selv med denne veskereimen! For å få «krokene» til å passe i de små hullene på kameraet brukte jeg små svarte strips som nå fungerer supert som hemper, og jeg kan ta reimen av og på som jeg vil, eller bytte den ut med andre reimer fra andre vesker.

 

Jeg fant dette inspobildet på nettet og tenkte at dette var helt perfekt DIY julegodteri for meg å gjøre, og blogge steg for steg om. Jeg handlet inn det jeg trengte, en rull med smil og en smørbukksjokolade for å teste om det kunne være godt også, og marsipan. Butikken hadde bare vanlig marsipan og ikke den lilla grove som jeg syns et best men la gå, tenkte jeg. Jeg hadde ikke tid å gå på en annen butikk uansett.Planen var å gjøre dette i morgentimene sammen med eldste sønnen min, som et mini juleverksted, altså å rulle desse fylte sjokoladebitene inn i marsipan. Jeg ville også vise et smart triks som Ørjan lærte meg, på hvordan man kan kjevle ut marsipan mellom to bakepapir, da fester den seg hverken på kjøkkenbenken eller til kjevlen.Problemet startet da jeg i går kveld klikket nærmere på det inspirasjonsbildet og kom til nettsiden det tilhørte. Da så jeg at dette slettes ikke var marsipan men cookiedough. Kjeksdeig!Fader da, tenkte jeg. Men jeg syns likevel at ideen var god og åpnet sjokoladen og marsipanen for å teste om det i det hele tatt ville la seg gjøre.Det gjorde det, i aller høyeste grad, men på et mystisk vis iløpet av fredagskvelden der jeg har gått hjemme alene (Ørjan var på åpningen av våre gode venners nye Bun’s Burgerbar på Sørenga, jeg ble hjemme med barna), så har sjokoladen forsvunnet bit for bit, og til slutt var det ingenting igjen.. Så da ble det ingen DIY innlegg i dag da.. Og ikke noe godteri på meg i kveld heller, for jeg tenker jeg har fått kvoten min nå..!

Jeg leste på VG nett (tror jeg) et tips om hvordan pakke salaten slik at den holder seg crispy hele dagen og måtte jo såklart prøve.I et norgesglass, valgfri størrelse, legges ingrediensene i med det våteste nederst. Dvs dressing og alt bløtt, pastaen etc ettersom hva du vil ha i.Det som blir dvaskt, som selve salaten, legges på toppen, lengst vekk fra det våte. Det er ganske mye salat som kan presses nedi et sånt glass og dressingen (jeg brukte litt mye kanskje) holder seg relativt bra på plass selv om glasset står på hodet.Salaten var ihvertfall både crispy og digg mange timer etterpå. Nam!