Lille gutten min vokser så fort, noen ganger står jeg bare og ser på babysengen hans og lurer på hvor lenge han kommer til å bruke den. Mammahjertet mitt håper på lenge, lenge..

Han er så skjønn der han ligger og sover, så fredelig og tilfreds og fullstendig intetanende om at han antagelig er i stand til å klatre ut av den sengen om han vil.

Det bringer minner om dag storebroren var på den alderen, og Ørjan stolt lærte han å klatre ut av sengen.

Jeg minnes med smerter i sjelen den kvelden jeg forsøkte repitisjonsmetoden; å bære barnet tilbake i sengen, legge det ned og kun si; Nå er det natta, mildt men bestemt, og gå ut.

84 ganger dukket han opp i kjøkkendøra, der jeg satt med forberedelser til matteeksamen.

84 ganger bar jeg han tilbake på soverommet, med sammenbitte tenner og sa; Nå er det natta.

Den siste gangen endte jeg opp i sengen sammen med han og sovnet av utmattelse. Jeg kunne lukte det triumferende gliset hans i det øynene gled igjen og jeg hadde tapt så det sang.

Upedagogisk møter upedagogisk, men denne gangen har jeg hittil vunnet:

Samtlige i familien har fått lik beskjed; -Den som lærer Dexter å klatre ut av sengen sin KVERKER jeg.

Kliss vått badgulv, leker og tannbørster overalt, og en gutt som ikke har peiling på at han er nyklipt. En overlykkelig mor. Dette er en seier. Dette hadde jeg aldri tross skulle gå. At tålmodigheten min skulle nå slike høyder, at guttungen, som sist han ble klippet skrek som en slakteklar gris og folk på gata vurderte å ringe barnevernet.

Jeg har utsatt hårklippen så lenge jeg kan, men nå var det på tide og jeg har øvd i dagesvis med å stryke han i nakken til tross for protester. Litt og litt har lokkene falt i takt med vannet som sprutet fra en entusiastisk fyr som lurte på når jeg kom til å stoppe han i den fortryllende galskapen. Men så var det moren som var mest gal, i sitt eget hode ihvertfall. Dette var ekstremsport på mammanivå.

Gleden fikk en ørliten demper da håret tørket, Ørjan sa det var fint men jeg kunne ha gjort det «hakket» bedre. Vi får klippe litt til i morgen.

Har du hørt om gutten som var så lei av fisk at han hadde pølser i akvariet badekaret?

Vi har trallet litt på den låta der i dag, hver gang vi har feid opp kattefôr fra gulvet, hindret potensielle ulykker, tørket opp is, mat, tiss og-så-videre fra gulvet og -fader, der var det en penn på avveie, ja! Trallalala, guess who`s back..

Dexter kom hjem i går, han har vært noen dager på fjellet sammen med farmoren og hatt det helt supert med masse dyr og utetid. Det minner oss veldig på, at vi er nødt til å få oss et hus med hage snart, for denne nydelige banditten her finner på så utrolig mye rart når han er inne. Han leter etter ugang han kan gjøre mens han synger høyt «Hello» med Adele og smiler fra øre til øre så det er jo umulig å bli sint på han.

En blåkul rikere ble han også i dag men det ble fort glemt da søsteren tok han med ut på verandaen i styrtregnet. Han var skeptisk i nøyaktig 0.5 sekund før han skjønte at dette her er egentlig ikke lov, men fantastisk! Herlighet for en glede. Vi stålsetter oss for når han her blir 18 år, og stikker hodet inn på stua og sier; Hadet muttern og fattern, jeg stikker en tur til Himalaya!