Nå skjønner jeg hvor billig unna vi slapp med førstemann, Dexter er en kjemperamp! Han er dritskjønn OG rampete, det fins knapt verre kombinasjon. Det blikket han serverer når han skjønner at han er en luring er bedårende og smelter meg som smør i sola. Jeg klarer ikke kjefte, hvordan skal dette gå??
Dette var heldigvis en blyant han brukte til å tegne rett på spisebordet, men han kan fort finne ut at dette var gøy så nå har jeg fjernet alle tusjer og penner under 2 meters høyde, det spørs om det rekker for han klatrer også og elsker å vise hva han kan!

Vi hadde en alvorsprat men da begynte han bare å le og jeg måtte bokstavelig holde maska for ikke å le med. -Om han finner ut at dette er gøy så kan jeg bare glemme det, han kommer til å tegne overalt.

 

Jeg har litt lett for å bli irritert over å bli avbrutt når jeg holder på med ting, selv noe så enkelt som å sminke meg. Jeg merker jeg er mindre tålmodig enn jeg var før og å bli avbrutt 140 ganger tærer på hodet som helt vil fokusere på å bli ferdig med en oppgave og ta fatt på neste.

Jeg skammer meg når jeg blir sånn.

Det jeg glemmer er at å ignorere en ettåring faktisk ikke nytter, han skjønner ikke at jeg er ferdig om tre minutter og da kan gi han den fulle oppmerksomheten han såklart vil ha så det er faktisk jeg som må skjerpe meg og endre på mine forventninger til hva som er oppnåelig.

 

Men, når jeg skjønner at jeg er på feil spor og tar meg sammen så ser jeg heller etter en løsning, og èn variant er at Dexter er helt fantastisk til å vaske sminkekostene mine. Han får sitte på benken sammen med meg og tar gladelig imot kostene etterhvert som jeg er ferdig med de og vasker og styrer på. Det blir vått, men jeg får sminken på plass på bare litt lenger tid og så skifter vi etterpå og jeg har aldri hatt så rene sminkekoster før. Vi har forresten sluttet å bruke såpe på de for han putter de i munnen, nam nam..

 

 

Når du har hatt en ruskete natt med en ettåring som ikke finner roen. Når du har hentet smokken til han så mange ganger at du må holde deg igjen for å ikke gaffe den fast på ungen. Når du ikke vet opp og ned på døgnet og bare lengter etter å kjenne at du har hatt søvn i kroppen når du våkner.
Når du våkner.. Du våkner.. Det er stille, endelig, så deilig.
Endelig fant han roen. Å så deilig å bare ligge og høre at.. at..

Han har ikke funnet roen, han har stått opp!

I det siste har vi snakket mer om å kjøpe hus og Ørjan er gira. Veldig gira. Hus er noe vi absolutt kunne trengt, men jo mer han snakker om det jo mer panikk får jeg for å flytte herfra. Vi har jo akkurat kommet i orden, fått sofa som faktisk passer stua og har planer for nytt vitrineskap, på mål til og med.
Ny bolig betyr å gjøre alt det på nytt igjen, og for å gjøre det hele enda litt mer spennende så ser han på oppussingsobjekter! Dette lukter det samlivsterapeut av..
I dag tidlig så toppet det seg for meg da Ørjan kom til meg og sa: Om vi får kjøpt bolig nå Marna, så skal du få jenta du ønsker deg.
Jeg knakk sammen i gråt.

Etter siste fødselen ble jeg satt ut av at Ørjan sånn helt naturlig fortalte venner og familie at «ja dette var sistemann, nå skal vi ikke ha flere barn». Jeg ble lei meg for det var ikke noe vi hadde snakket om sammen (og hva jeg kan ha brølt til han under selve fødselen gjelder faktisk ikke).
Vi ble enige om å la det ligge et års tid og i mellomtiden har jeg knapt tenkt tanken engang. Altså, brystvortene mine har akkurat sluttet å være blå etter ammingen, Dexter våkner fremdeles iløpet av natta, hva skulle liksom få meg til å tenke: Hm, skulle ikke vi hatt èn til da?
Jeg har forsonet meg mer og mer med guttegjengen min. Drømmen om ei lita jente som jeg alltid har hatt viskes mer og mer vekk i ralisme. Jeg fatter ikke hvordan jeg skulle klart å gjennomføre et svangerskap og en fødsel til, hvordan vi frivillig skal utsette oss selv for en småbarnsperiode til. Ekteskapet våres har fått seg mange prøvelser og trenger faktisk pleie, men så er det drømmen om den lille da.. Og redselen for å kanskje angre om noen år og da er det kanskje for sent?

-Hvordan i helvete skal vi klare et barn til uten at det blir skilsmisse? skreik jeg til han. -Du kan ikke bare si noe sånt for å få viljen din!
Jeg er redd han bare sier dette for å få meg mer interessert i å kjøpe hus. Kan ikke slenge rundt seg med sånne ord! Dette kom som lyn fra klar himmel, jeg ble forbanna og redd og alle følelsene mine som jeg nok har holdt på avstand ble tvunget fram i lyset. Etterhvert så jeg det litt klarere.
Jeg trodde at Ørjan sa dette for å overtale meg til å kjøpe hus, men han mener det faktisk. Større hus betyr jo faktisk plass til flere små, men jeg.. Jeg er redd for å kjøpe hus fordi da har vi en grunn mindre til å IKKE få flere barn. Til slutt er det bare meg og det fysiske det står på og ingen andre hinder lenger..

Han skjønte at han traff en spesiell knapp, jeg fikk tjue kyss på hodet og en varm klem. Fine mannen min. Skulle ønske han var steril.

-Jeg er livredd for at jeg skal få lyst på et barn til.

Jeg har enda ikke fått fjernet kattas midlertidige utedo, det virker som han liker den.

Det er flere som setter pris på å gå på do «with a view». Dette er vel det nærmeste de kommer å tisse i kryss, rampene. De sørger for å holde meg opptatt nå når Ørjan er vekke, jeg er helt amøbe etter denne dagen.

Jeg fatter ikke hvordan et så lite menneske kan stelle i stand så mye styr. Han bestilte taxi på en app, jeg ble helt svett da taxisjåføren ringte og stod utenfor og jeg hadde en bæsjebleie i hånda og en kveil av en unge foran meg som klødde etter å komme seg på beina igjen.

-For hver ting jeg har plukket opp i dag så han han kastet to på gulvet. Han er en kaster. Han slenger rundt seg verre enn meg.
Jeg har ryddet hele dagen men det hjalp ikke, og jeg klarer ikke å få gjort noe når jeg blir konstant avbrutt. Da går hodet mitt i surr.
Til slutt måtte jeg bare gi opp så jeg lagde vafler i stedet. Det ble enda mer rot men da spilte det ingen rolle lenger.
Med bare en times søvn iløpet av dagen klokket Dexter inn på slaget 19 og sovnet som en stein. -Det skal han ha, han er jammen ikke vanskelig å legge, men har er virkelig enten PÅ eller AV.

Så. da han var i seng ville jeg helst legge meg ned og gråte en skvett da jeg så hvordan det så ut:

Ikke mye å synke i sofaen til! Jeg kan vasse i rot men det gjør meg ikke glad, så jeg helte en halv flaske vin i det største glasset jeg fant, brettet opp ermene og la samtidig merke til at jeg gikk i de samme klærne jeg dro på meg i morgenmørket i dag tidlig. Ingen BH, ingen makeup, joggis (riktignok i kashmir men den er uten strikk og jeg har dratt den opp hele dagen) Har jeg egentlig pusset tennene? Jeg aner ikke, men jeg ryddet som en tulling i en god halvtime, og voilà, endelig ble det lørdagskveld på meg!

 

Jeg husker aldri å ta med bleiekortet når jeg handler. Det ligger jo i lommeboka men det hjelper jo ikke når den ligger igjen hjemme og jeg er på butikken med bankkortet i baklomma. Så da har det samlet seg opp en del da, så jeg fikk ta med hele bunten til butikken og be om hjelp til å nøste opp regnestykket.

Jeg endte opp med å betale for én pakke og tok med seks hjem, meeeen når jeg studerer bildet her så tror jeg faktisk at jeg skulle hatt en pakke til gitt for ene stempelet er smittet speilvendt og det trodde vi var et kort som var brukt opp. Kommentar fra Sunnmøringen: Hadde jeg tatt kun Pampersbleier (bortsett fra den jeg betalte for som gav meg siste stempelet for å få enda en gratis pakke) hadde jeg fått dobbelt opp med antall bleier. Det smarteste må jo være å kjøpe tre pakker rimelige bleier og gå for den med dobbelt så mange bleier i og nesten dobbelt pris.

Dexter har vært syk og hjemme i dag og jeg gikk nok en gang i fella i å forvente at det ville foregå slik som når broren hans var syk på samme alder. Jeg tror det tok halve dagen før jeg innså at jeg ikke kom til å få gjort noe som helst jobb i dag og klarte å legge fra meg alle ambisjoner. De to timene han vanligvis sover på dagen ble bare sutring i vognen, jeg vet ikke hvem av oss som var mest frustrert, men det var definitivt mest synd på han som plages med søvnen som han ellers er veldig god på.

Han er ikke typen som liker å sitte og se på film i mer enn tre minutter, så vi måtte finne på aktive ting som vi kunne gjøre sammen så vi har vasket all klesvasken, byttet på sengene og gjort et kjempeforsøk på å parre sammen sokker. Akkurat det siste måtte vi gi opp, Dexter har en skjult side som sabotør. Han syns det er kjempegøy å ødelegge alt av sorteringshauger.

.

 

 

Dagene er fylte med «første» av alle slag for Dexter, første ordene, første bevegelsene han mestrer som blinking med øynene og å bruke pekefingeren til å kommandere oss voksne hit og dit, første smellkyss, lista er lang og veldig koselig. Og i dag fikk vi første snøen, du kan tro det var store øyner fulle av undring og begeistring!

Når begge foreldrene er piloter så er det klart at bleiekaken må ha en flybamse fra Planes på toppen, bleiekake er så gøy! Et tips er å bruke gummistrikk rundt bleiene og ikke knappenåler slik at bleiene kan brukes etterpå. Vi brukte str 1 og 2 og inni kaka er det en kjøkkenrull (bare papprøret) som støtter reisverket.

Både Kristina og jeg var tilreisende så vi har begge overnattet på gjesterommet i natt. Jeg trodde jeg var den som sov musestille på en smal stripe ytterst på sengen men det å ikke samsove med mann og en haug med unger (og katten også for den saks skyld) har tydeligvis utløst en fest for jeg har sovet som en stein, sorket deretter og rullet meg i sengen med armer og bein over Kristina. Flaks hun kom en dag før meg slik at hun (som også er småbarnsmor) fikk feriesøvnen sin natta før. Sorry Kris.. *blunkefjes *smilefjes

 

Av meg fikk Lise både sparkedress fra Polarn O Pyret og Kroppsolje fra estelle & thild, men den lille spirende piloten fikk også mini Pilotjakke av en pilotvenninne, da ble alle NAW… Aww..

Når jeg reiser til vanlig så er jeg er vandt til å ha full logistikk på alle reisende, ha alle reisedokumenter i en plastlomme og pakke prampacken på flytoget samtidig som jeg bytter bleie.. Vel, kanskje ikke akkurat den kombinasjonen men hadde jeg måtte gjøre det for å spare tid så tror jeg at jeg jammen hadde greid det også.

Nå kunne jeg dra med god tid, en glovarm kopp te i hånda og likevel ha lav puls på flytoget. Kunsten er å nyte øyeblikket for dette er en tur av de skjeldne. Jeg skal til Stavanger i babyshower til en venninne! En av mine aller beste venninner, Lise er gravid og jeg skal lage bleiekake hurra! Updates kommer!