Etter at jeg gjorde et kort fint intervju med Dagbladet i dag i forbindelse med at det vil bli vist fra fødselen på sesongavslutningen av Bloggerne på Tv2 Bliss i morgen så har saken også havnet på kjendis.no og da har overskriften plutselig blitt at «jeg gav blaffen i kameralinsene». Det stemmer overhodet ikke og må da høres ekstremt naivt og nosjalangt ut..!Det var én kvinne som filmet fødselen og det er en venninne av meg. Vi hadde mange fine samtaler i forkant og var enige om at jeg hadde alle muligheter til å be henne gå ut når som helst, alt av opptak som ble gjort tilhører meg og jeg fikk godkjenne alle klipp. Jeg hadde til og med muligheten til å nekte tv2 å vise klippene i ettertid dersom jeg følte for det. Så nei, jeg gav på ingen måte blaffen, dette har vært nøye gjennomtenkt og godt gjennomsnakket med såklart mannen min og også med jordmor og mamma.Å få fødselen filmet var faktisk helt uproblematisk for meg. Jeg var jo bestemt på at jeg ville gjennomføre det men i praksis så merket jeg ikke at hun var der og ikke en eneste gang tenkte jeg at jeg ikke ville ha henne der. Hun holdt seg i bakgrunnen hele tiden og jeg var jo opptatt med mitt så først etter det var over så så jeg at hun satt oppløst i tårer i andre enden av rommet i en stol og da var jeg fremdeles «høy» av lykke over å være ferdig så jeg fikk Ørjan til å ta et bilde av henne. Nå etterpå tenker jeg at det må ha vært ganske tøfft for henne også å overvære det hele..! Jeg har ihvertfall fødselen min på film og en mamma hjemme på sunnmøre som gleder seg SYKT til å se i morgen. Her er en som ikke er opptatt av at han skal på tv i morgen i det hele tatt. Han vil bare se på vognpynten sin og er den eneste som «gir blaffen» her i huset. Jeg derimot er spent, på en god måte, og litt nervøs. Men jeg gleder meg og håper det blir mottatt godt.

Haha ja da er katta ute av sekken på at det blir vist noe fra fødselen på Bloggerne neste søndag…! Jeg vet ikke om jeg er helt klar for dette, det blir en veldig spesiell episode det kan jeg love deg..  Jeg har opplevd å bli stoppet på gaten og blitt takket for det jeg har delt om fødselsangst, fødsel og kropp og det gjør at jeg faktisk tør å fortsette å dele når jeg får vite at noen har hatt hjelp av det. Det gjør meg glad og trygg på at jeg har tatt riktige valg med å dele så private ting og jeg håper at neste søndag blir en like bra episode for andre som den er for meg; jeg har nemlig sett store deler av den og kan love en grand finale..! Nå skal jeg skryte av babyshowerkaken! Er den ikke bare helt fantastisk? Den er laget av Sweet Sugarboy Ed og alt er spiselig og håndlaget og den roterte! Her er Eds Facebook HER og her er Eds Instagram HER  Tusen takk Ed, for at du lagde drømmekaken min!

 

Babyen vår elsker babyredet sitt og i dagens kalenderluke får jeg gi bort et valgfritt babynest fra Lilleverden.no  Redet gjør at barnet ligger lunt i sengen sin eller på sofaen f.eks og da kan jeg enkelt flytte på han uten å vekke han. Les mer om babynest HER og legg igjen en liten kommentar dersom du har lyst å vinne premien. Lykke til 🙂

 

Jeg ble fullstendig slått ut av ammetåka i går da jeg skulle på en pressefrokost hos Polhem med barn i fokus. Jeg visste at jeg kom til å komme for sent, så jeg stresset egentlig ikke, og det at Dexter skulle amme i det vi skulle gå ut døra overrasket meg forsåvidt heller ikke. Ikke engang den eksplosive ladningen han leverte i bleien sin etter måltidet vippet meg av pinnen og med en taktikk som gikk ut på å holde hodet kaldt og ta alle hindringer på strak arm nådde jeg til slutt målet om å komme oss ut døra og håpte å kanskje få med oss ihvertfall siste halvtimen av pressefrokosten (jeg skulle uansett levere tilbake en kjole jeg hadde lånt så jeg hadde ingen planer om å avlyse). Det er alltid noe man kommer på at man har glemt i det man går ut døra men i dag trosset jeg et par snøfnugg og lot være å gå inn igjen for å hente regntrekket. Det var ganske dumt for hadde jeg gjort det så hadde jeg sett at stellevesken stod igjen utenfor heisen. Jeg rakk å gå halvveis til t-banen oppdaget det og måtte gå tilbake. Den klokka tar ingen pauser, heller ikke når jeg går av t-banen ett stopp for tidlig (!) og må ta beina fatt et ekstra stykke og heller ikke når jeg på toppen av det hele går ett kvartal for langt fordi jeg går bak en mann som har knytt frakken som et slips på ryggen og jeg syns det var gøyalt og prøvde å ta bilde av det for å tipse om det på bloggen. Resultatet ble ikke brukandes, jeg får heller gjøre en illustrasjon den dagen jeg får overtalt mannen min til å gå med trenchcoat. Om jeg ikke glemmer det da.

Så kom jeg frem da, ti minutter etter at arrangementet var ferdig, -svett og dekket i våt snø. Men jeg fikk komme inn og sett på nyhetene før de ble ryddet vekk. Bilder klarte jeg ikke ta men jeg fikk låne en collage med småbilder og jeg fikk med hjem en gym-ting fra Bobles til babyer, jeg skal vise den senere når vi har gymtime på gulvet hjemme.  -Og heldigvis var der en dame som kan alt om Stokke så jeg fikk opplæring i hvordan jeg skulle tilpasse bæreselen min til Dexter. Vi skal med fly alene med ungene på fredag så da trenger jeg å ha han i sele på Gardermoen (reisetips mottas med takk). Jeg lærte at selen skal være mye høyere enn jeg trodde, slik at jeg kan kysse hodet hans, da ligger han riktig. Og beltet skal sitte i midjen, ikke ned mot hoften.

Jeg bestilte noen julekort som kom i posten i går; de er bestilt via Unicef sine nettsider og da støtter man organisasjonen samtidig som man får handlet det man likevel hadde tenkt å kjøpe. De har mange mange å velge mellom og de ble superraskt levert. Du finner julekortene og andre smarte gaver som samtidig støtter en god sak HER: Jul.unicef.no Bildene på julekortet er tatt av Anette Marie 🙂

Annonse     Jeg elsker å bruke lang tid på bade med babyen min, der er han alltid i godt humør og vi får så god kontakt. Og er han skikkelig misfornøyd eller overtrøtt så hjelper det alltid å gå inn på badet en stund og stelle litt for å roe ned og finne rytmen igjen. Det må være noe med atmosfæren der inne, det rolige lyset og den deilige stillheten. Og lar jeg springen renne så blir han helt helt rolig, det er underligt og skjønt. Jeg er opptatt av at han skal ha gode produkter på den rykende ferske huden sin og jeg har fått prøve meg frem i jungelen av produkter der ute, og har vært veldig fornøyd med babyproduktene fra Burt`s Bees. De stammer fra en gammel birøkter i Maine som utviklet de i hytten sin som hverken har vann eller strøm. Skikkelig sjarmerende. -Burt`s Bees er helt naturlige, trygge og effektive pleieprodukter til hud og kropp for både barn og voksne. Baby Bee serien er spesielt tilpasset babyens sarte hud og inneholder kun rene naturlige ingredienser og er hypoallergiske. Når babyen min var helt fersk så turte jeg nesten ikke bruke noe på han, bare babyoljen på fuktig gasbind til å rense stumpen med og noen dråper i badevannet. Men etterhvert ble det fint å introdusere litt flere produkter, som salve og litt lotion. -Man må nesten bare prøve seg litt frem for å finne ut hva sin egen baby trenger, og da er det fint å vite at det er trygge produkter.  Burt`s Bees er ikke testet på dyr er fri for parabener, sulfater og ftalater (nasties), selvfølgelig.   Nourishing Oil: Denne er fin helt fra starten både til badevannet og en fin massasjestund. Multi Purpose Ointment: Salve til alt-mulig-bruk som pleier og beskytter huden. Den inneholder kokkos-, mandel- og jojobaolje og er uten vann slik at den er også perfekt som kuldekrem både for baby, barn og voksne. Antagelig familiens favoritt den kommende vinteren. (Gutta liker egentlig å bli smurt inn i ansiktet, de vil bare ikke innrømme det). Salven er lettere enn vanlig bleiesalve og veldig lett å fordele selv i tynne lag på huden. Cream To Powder: Et must have fra starten. Selv far i huset skjønner denne.Dette er et nytt fantastisk produkt med alt i ett med både bleiekrem og de absorberende egenskapene til babypudder. Her kan man ikke gjøre feil og stumpen holdes både tørr og myk. Buttermilk Soap: En magisk såpe basert på kjernemelk og havremel og er beroligende og nærende for huden. Fin å ha i badevannet litt etterhvert sammen med et par dråper olje. Getting started KIT: Mindre størrelser perfekt for å ha i stellevesken eller til kortere turer. Også fin introduksjon til deg som vil bli bedre kjent med serien. Superfin babyshower- eller barselgave. Inneholder Baby Bee Nourishing Oil, Nourishing Lotion, Diaper Ointment (Bleiesalve), Butter Milk Soap mini og Shampoo & Wash. Mama Bee Belly Butter og Leg & Foot Cream er mammaprodukter som fungerer like godt på magen før fødsel som etter; Bellybutteren er deilig å smøre på magen og nærer huden som har vært stort hus for babyen og nå fortjener godt stell for å best kunne trekke seg sammen igjen. Jeg bruker den også på brystet og rundt brystene for den huden er blitt papirtynn og sprø og blir mye bedre med en gang den får på krem. Og så lukter den så sinnsykt godt av bivoksen, jeg føler nærmest at det er naturprodukter jeg smører på.  -Fotkremen kjøler ned såre hovne føtter og er rik i konsistens slik at den er perfekt for høst og vinter. Vi bruker den som foreldre-kos på kvelden med litt fotmassasje på hverandre. Ørjan elsker fotmassasje, spesielt å FÅ, men han må massere mine føtter først for å få selv haha, da gjør han det skikkelig. Alle Burt`s Bees produktene finner du HER   Rabttakoden MARNABB gir 15% rabatt på alt fra Burt?s Bees til og med 5.desember      

Note to self: Når man skal sterilisere brystpumpa ved koking; Ikke glem den på komfyren.Huskeliste: Kjøp ny brystpumpe.#ammetåke

Etter å ha skrevet dette innlegget og klart å slette det så er det omsider klart! Nå har det gått faktisk snart fire uker siden fødselen. Det er helt utrolig hvor fort tiden går! Jeg har villet fordøye følelsene rundt det litt før jeg skrev noe om det for ved min føste fødsel opplevde jeg at tankene rundt det ble verre og verre med tiden og da er det feil å rosamale noe som ikke er reelt til slutt. Men jeg har det kjempebra og det føles bare godt å snakke om det nå og jeg er virkelig fornøyd med forberedelsene mine og den totale opplevelsen. Dette blir nok et langt innlegg, men jeg skal avslutte med et stikkordssammendrag så for de som bare er interesserte i juicy bilder og short-story så er det bare å scrolle ned. Her er vi i heisen på sykehuset på vei opp til fødeavdelingen Forberedelsene Jeg hadde tre ting som hjalp meg med å forberede meg; Gravidyoga, Boka En God Fødsel og deres mentaltreningsprogram (10 minutters lydfil) og et Inmotions armbånd fra en venninne som er et velsignet armbånd fra en munk i Bankok og er et remindersmykke som minner meg på det jeg har jobbet mentalt for. Jeg bærer smykket enda og jeg blir så varm i hjertet når jeg ser på det. Fødselen startet hjemme med rier i 19 tiden. Jeg og Ørjan så på hverandre med skrekkblandet frys da vi skjønte at dette faktisk er mer enn bare murringer. Shit pomfritt, nå skjer det..! Vi ringte kusinen min som kom hjem til oss og en liten telefon til sykehuset gjorde meg trygg på å bli hjemme så lenge som mulig. Jeg satt og jobbet/sov i en lenestol helt til klokka halv fire på natta, først da sa Ørjan at -nå drar vi. Jeg ville helst vente litt til, men det var nok bare jeg som ville unngå tanken på at det faktisk var i gang, som om det å bli hjemme lenger ville få fødselen til å forsvinne? Haha neppe. Planen for fødselen var å holde kontroll på muskulaturen, å slappe av mens riene står på og la kroppen jobbe. Det er slettes ikke lett men dersom man spenner rumpemuskelene f.eks så får ikke riene så stor effekt. Barnet skal jo jobbes nedover bekkenet og da må det flere rier til dersom en stram muskel sperrer veien. Dette var jordmor også veldig opptatt av og hun hjalp meg med å minne meg på det hele veien. -Tenk hadde jeg visst dette ved min første fødsel… Så dro vi til sykehuset og omtrent det første jeg fikk på fødestuen var klyster. Mhm. Det setter jo i gang både det ene og det andre, det som går inn må komme ut og det får skikkelig fart på riene også. Det å ha rier mens man sitter på do er.. -vel ikke akkurat digg akkurat. Men det som var digg var etterpå å få være i varmt vann. Det var så utrolig bra lindring. Jeg satt der i timesvis og sovnet hele tiden over kanten mellom riene. Det gjorde jeg faktisk gjennom hele fødselen, en vannvittig trøtthet søvpte meg mellom hver bidige rie og en gang sovnet jeg selv over prekestolen. Da kvapp jeg skikkelig til når beina sviktet under meg. Etter sikkert mange timer i badekaret hadde jeg drukket sikkert flere liter vann og hver gang jeg var på do så ville jeg bare tilbake til det deilig lindrene vannet. Jeg fikk også akupunktur i ryggen som virket merkelig bra, jeg ble helt vissen i ryggen av det. Men smertene blir jo verre ettersom riene blir sterkere og tettere og jeg måtte bli overtalt til å vente litt til med epidural første gangen jeg bad om det. Da jobbet jeg enda en god stund uten og jeg ble overrasket over meg selv over at jeg klarte å jobbe såpass uten. Men så fikk jeg nok og kjente at redselen truet med å ta tak i meg. Jordmor dro meg tilbake på hesten de gangene jeg falt for fristelsen og sa at jeg ikke greide mer. Da var hun der på flekken og sa tydelig og bestemt: Jo det greier du! Det var akkurat det jeg trengte å høre og jeg hoppet tilbake på hesten. Men så kom tiden da jeg virkelig fikk nok av riene og jeg sa høyt og tydelig som jeg aldri før har turt: -Nå skal jeg ha epidural. -Og det var jordmor helt enig i. Da var jeg 6 cm åpen og det var perfekt tidspunkt. Men det viste seg at anestesilegen var opptatt med et keisersnitt og han vill komme etterpå. Jeg måtte svelge hardt for meg selv og så for meg scenarioet at legen kom akkurat for sent til å sette epiduralen og min største frykt var å måtte føde uten. I hvertfall på det tidspunktet for da hadde jeg innstilt meg på å skulle få den lindringen. Jeg sa ikke noe om det men stålsatte meg i mitt indre og merket at styggen banket på ryggen.. -Jeg tror det gikk to svarte minutter og da kom plutselig legen inn døra. Den hvite frakken hans lyste som hvite englefjær, jeg har ikke opplevd så stor glede på det jeg kan huske. Jeg uttrykte det også med stor entusiasme og de andre fikk seg en fin latter. -Med epidural kommer et lite friminutt i fødselen. Da leker vi litt. Å så skjønt.  Bildet over er tatt tidlig under fødselen mens jeg enda var rimelig oppegående. Jeg tullet med den store trusa og det store bindet. Bildet under er tatt etter jeg fikk epidural og de tok fostervannet. Da fikk jeg se hvor store bind de hadde på lager! Jeg fikk endelig hvilt litt etter at epiduralen var satt og Ørjan sovnet i saccosekken. Det gjorde han under den første fødselen også. De fortjener litt hvile de stakkars mennene, og det mener jeg. Det må være ganske skremmende å se kona eller kjæresten ha det så vondt og ikke kunne hjelpe til. Mange menn trekker seg ltt unna i fortvilelsen men Ørjan er en røde kors type som heldigvis er på sitt beste når det absolutt trengs. Han følger med på hva jordmor sier og sørger for at jeg har det best mulig. Her fikk jeg sitte på en yogaball en stund og Ørjan holdt meg opp så jeg ikke skulle trille av. Det var faktisk nesten helt mot slutten at dette bildet ble tatt, riene avtok litt og til slutt begynte jordmor å snakke om å sette meg på drypp. Det ville jeg IKKE ha for å si det sånn og da kom jeg meg i gang selv! Da var det opp og stå og virkelig jobbing med å slappe av i de der hersens rompemusklene og slippe det barnet ned i bekkenet. Fytti katta det var vanskelig for det eneste man vil er jo å krølle seg sammen. Jeg hang over prekestolen og satt bredt på yogaballen og jammen ble det fart på sakene. Jordmor hadde også en teknikk der hun trykte sammen hoftene mine med hendene sine og det lindret fantastisk der og da. Stakkars hun måtte ha blitt helt støl i armene etter den økten. Plutselig så hørte jeg henne si at nå er det på tide å legge seg tilbake på sengen og jeg skjønte ikke hvorfor det. Nå? Sa jeg. Er det på tide å.. -Javisst, smilte hun, nå skjer det. Jeg trodde ikke mine egne ører. Jeg hadde trodd det skulle ta dobbelt så lang tid, sånn som sist. Og da var det bare å begynne å trykke. Eller, jeg skjønte ikke hva trykke var tydeligvis for jeg skjønte ikke hvor hardt jeg kunne trykke før jordmor sa: «Du kan ikke trykke for hardt nå Marna, bare gi alt du klarer». Jeg holdt hendene til Ørjan som i et håndbakgrep med ene hånden og holdt han under overarmen med det andre (Ja, han fikk blåmerker). Jeg trodde da at jeg presset hardt nok men Ørjan sa: «Dersom du presser skikkelig hardt nå Marna så sparer du deg MINST to rier du ikke trenger ha.» Da skal jeg si jeg skjønte poenget. Da fikk jeg motivasjonen og jeg presset så jeg så stjerner, og ut kom han!  Det første jeg tenkte når jeg så han var at han var mye mindre en jeg trodde (jeg hadde vel glemt hvor små de er) og at det DER var da ikke noe å være redd for å ut! -Men aldri mer, tenkte jeg, eller?  
En stolt nybakt mamma til Dexter, 3875 gram, 51 cm.   Sammendrag: Antall timer i fødsel: 8 timer Smertelindring: Akupunktur, varmt vann, massasje i korsryggen og til slutt epidural. Antall ganger sovnet mellom rier: 400, minst. Antall sting: Noen skrubbsår, -tre sting. Hemorider: Ja. Ørjans kommentar da jeg tvang han til å se på morkaka: Dette er som å kjøre sakte forbi en ulykke! Var det en bedre fødsel enn første gangen? -Ja! Kommer jeg til å gjøre det igjen: Nei, Jo, Kanskje. -Ett barn om gangen.        

Treningen for å komme i form etter fødsel starter allerede på fødestua. Det er kjempeviktig for å få best resultater og jo raskere man er i gang jo raskere er man tilbake i form.Jeg trener hver dag, mange ganger om dagen. Jeg finner alltid en anledning til å trene og har flere huskeregler for å ikke glemme treningen.Her er noen eksempler der jeg trener:Det er fantisk på do den første treningen etter fødselen starter; Jeg snakker såklart om bekkenbunnstrening, knipeøvelser. Etter fødselen er musklene der nede pretty much kollapset og den første øvelsen for å etablere kontakt med musklene starter ved å forsøke å stenge av strålen når du tisser. Så snart du fikser det så har du teknikken inne og da er det bare å sette i gang. Jo mer og oftere du trener, jo raskere er frøkna på plass.Jeg husker så godt for en del år siden så fortalte en venninne meg at da hun var gravid så hadde legen hennes sagt at hun burde trene bekkenmusklene godt også før fødselen og den beste måten var å onanere så mye som mulig. Dette har brent seg på netthinnen min siden og selv om det var spesielt sagt så er jeg jo enig i prinsippet, for ved en orgasme så strammer jo de musklene seg veldig..Jeg tenkte en del på dette nå etter fødselen og fortalte om det til Ørjan. På en eller annen måte så klarte jeg å si følgende ord i en setning; «-så jeg burde egentlig ha så mange orgasmer som mulig..» Jeg vet ikke om han helt fulgte med på hva jeg sa eller om han forstod sammenhengen men akkurat de ordene hørte han og jeg tror han bristet en blodåre i ene øyet i samme sekund før han svelgte feil og fikk et hosteanfall som kunne minne om et lite hjerteinfarkt. Da fikk jeg oppmerksomheten hans ihvertfall.Uansett, knipeøvelser er viktig for alle kvinner. Før fødsel, etter fødsel og også om man aldri får barn. Det forebygger mange plager man ikke trenger få. Flere yngre jenter har betrodd meg spørsmålet: -Blir tissen den samme igjen etter en fødsel? Svaret er ja, dersom du er flink med knipeøvelsene dine. Så knip i vei!

Neida, jeg har ikke fått gigantiske brystvorter. Det er bare albueskjell. Desse Madonna look-alike brystskjoldene har nok en gang reddet ammingen for meg og gjør virkelig susen for såre brystvorter.Tidligere fikk man desse på føden men nå er de ikke så lett å få tak i lenger. (De kan plukkes i fjæra eller kjøpes på bl.a apoteket i majorstukrysset) De første ammedagene blir ofte brystvortene såre. Dersom brystvorten tørker helt etter amming og i tillegg er litt sår så er det lett at sårene blir revet større når den lille bokstavelig talt høgger tak etter mat neste gang. (Og kanskje ikke finner helt riktig spiseteknikk i starten).Fasongen og den glatte innsiden på albueskjellene gjør at brystvorten beskyttes etter amming og holder huden fuktig og myk og fleksibel til neste runde. For noen holder det med brystvortesalve men for meg har desse skjellene vært alfa omega og har gjort at jeg har kommet i gang med ammingen på en mye mer behagelig måte. Desse skjellene har jeg faktisk tatt vare på i seks år siden sist. Den gangen hadde jeg ammet i en uke og holdt nesten på å gi opp. Da kom skjellene som sendt fra oven og knapt et døgn senere gikk ammingen på skinner..NB det er ekstremt viktig med hygiene når skjell anvendes. De skal helst ikke brukes hele natten (da surner melkesølet) og de bør kokes flere ganger daglig. Men, det er så verdt det..Jeg har forresten fått nytt syn på ammeklær. Mottoet mitt er: Kan man få ut minst én pupp, så er det en amnetopp!