Vakre blomsten min Adele fikk muskeljuice dose nr 8 denne uken! Det var så GØY å besøke henne, hun ble så glad da jeg kom og kunne stolt vise frem at hun kan vinke!

Da Adele var 4 måneder gammel fikk vi beskjed om at hun har muskelsykdommen SMA1 og kom til å bli maks tre år, antagelig mindre.

I sommer fylte hun 3 år og hun viser en lang finger til legenes dom. Hun prater og ler, hun blir sint og lei seg og hun følger nøye med på alt som skjer rundt henne. Hun er fanget i kroppen sin, men hjernen funker som bare det, og muskeljuicen Spinraza gir henne sakte men sikkert kraften tilbake.

Det er tungt å se foreldrene hennes bli holdt på pinebenken for hver dose med Spinraza, de våker over datteren sin døgnet rundt og gjør alt de kan for at hun skal ha det bra, i tillegg til de tre andre barna de har. De er kreative, inkluderende og selvoppofrende. Det er ikke alltid livsinteresse kvalifiserer til livets rett, i den medisinske verden, men heldigvis bor vi i et land som ikke driver med aktiv dødshjelp.

# JA TIL SPINRAZA FOR ALLE

Sykehusklovnene kom på besøk og gjorde en stor forskjell for alle i rommet, syke barn, søsken og slitne foreldre fikk et deilig avbrekk. De fortjener så utrolig mye støtte! Link HER ☀︎

Apropo slitne foreldre som også trenger støtte:

Jeg pakket med en kurv med snacks til foreldrene; ost, kjeks, vin, druer, sjokolade og fotmaske. Det er så sykt lite, men betyr så sykt mye. Vigdis tuta i vei og da blir jeg sånn «nei ikke grin, da griner bare jeg også» -Men det er veldig lett å glemme at det ikke er bare ett menneske som er sykt, det påvirker hele familien i alle familier.

På rommet til Adele var det et kjempefint veggmaleri, malt av WilliBald Storn i 98. Det hadde av en eller annen grunn plutselig ikke pupper lenger. De har blitt brutalt revet vekk, hvem i all verden skulle gjøre noe sånt? Ja, man kan tenke mye rart, men om det skulle være slik at noen ikke tåler å se et maleri av noen tegnepupper, så teip et ark over da, ikke gjør hærverk 🙁

Her er puppene fra et bilde vi fant på nett. De er jo kjemefine!

Vi ble invitert til å tegne på plass puppene men vi rakk det desverre ikke, og jeg håper noen andre tar på seg oppgaven å rekonstruere disse nydelige brystene, det er jo tross alt et sykehus ♥︎

Jeg har vært på speeddate med denne i helgen, det er Ørjan sin lånebil mens hans er på lakkering. Den er GRYM, jeg klarte nesten ikke kjøre den for den var helt vill i giret med hestekrefter som sloss etter å komme til. Sukk, skulle gjerne ha prøvd denne skikkelig på en bane!

Jeg fikk også frisket opp skillsa mine på stylter, helt ærlig så trodde jeg ikke at jeg skulle komme meg opp på de engang, men så kom denne herremannen og sjarmerte meg med sitt «Ja vi får se om jeg huske mine gamle kunster da» før han spratt opp på styltene som ingenting. Jeg er jo ikke den som ikke tar en utfordring, så vips så var jeg oppe på mine også. Jeg kunne jo ikke være dårligere. Det var koselig 🙂

Dexter har fått valget; klippe seg skikkelig eller manbun.

Bondens marked i Ski ☀︎

Det var jammen flaks at jeg hadde alt på plass, og ikke minst ungene hjemme, da det tikket inn en melding fra skolen i går kveld med praktiske opplysninger om skolestarten, I DAG. Jeg trodde det var på mandag så der røyk tusenfrydplanene, herregud det hadde tatt seg ut om vi hadde stått i en karusellkø og oppdaget at alle de andre var på plass i klasserommet..! Vi presenterte såklart den brå skolestarten for poden som at det hadde vi visst heeele tiden.  -Om det kom som en overraskelse så var det nok han som ikke hadde fulgt med i timen..

For sikkerhets skyld la Ørjan ut en melding på foreldresiden, det kunne jo hende det fantes enda værre sosemikler enn oss.

Så nå er vi i gang! Dett var dett folkens! Vekk meg når vinteren er over.

Reklame Småungene – få gavekort på 200 kroner ⭐︎

Det er noe helt spesielt med sensommeren, de få ukene etter fellesferien der vi kan hente oss inn igjen etter reisehysteriet, kranglende unger i baksetet og familiemedlemmer som har fått en seriøs overdose av hverandre. Det er en jo del av sjarmen, og får meg til å sette ekstra stor pris på denne perioden her. Barnehagen er så smått igang igjen, det er fremdeles stille i gatene og vi får denne lille lomma til å trekke pusten og gjøre oss klare til vi er i full gang med skole og barnehagestart.

Vi elsker å bare ta en tur i skogen, se etter skatter, dinosaurer og troll. Finner vi noen? Vi fant ihvertfall hasselnøtter og kongler (trollbæsj).

Det er nesten rart å begynne å kle litt på seg, men det er koselig også og her om dagen hentet jeg noe veeeldig fint på posten! Folk hamstrer ull nå og river de fineste plaggene ut av hyllene så disse to settene tviler jeg sterkt på jeg hadde funnet om jeg hadde ventet til kulda kom. Dessuten fikk jeg et gavekort på 200 kroner da jeg handlet hos Småungene!

Disse to nydelige settene er fra CeLaVi og er i myk og deilig tynn ull. Da kan den brukes også tidligere på høsten og utover våren da det ikke blir så varmt. Det holder seg dessuten superfint vask etter vask og så kan de mixes om hverandre. Celavi har både tynn ull i kun 100% merino og merinoull med 100% bambusviskose på innsiden, som er perfekt for de som ikke tåler ull.

Småungene er nettbutikken som er ekspert på barneklær, ull og ullundertøy. Der finner jeg alltid masse tips til barnehagestart og de har gjort det så enkelt for meg ved å samle alt jeg trenger til ulike anledninger i en egne faner i butikken. Smart og tidsbesparende, og dessuten så får alle som handler for over 1000 kr et gavekort på 200kr* ved å skrive MARNA i bestillingsfeltet.

♡*Gavekortet kan brukes ved neste kjøp og er helt eksklusivt for mine lesere ♡ 

McRell har fått en stalker!

Altså, katta vår er en ganske så grei fyr, han er fredelig, veldig glad i mat og han har fulgt familien på flyttefot to ganger uten å klage. Å flytte til hus var som å komme til himmelen for han, han virkelig elsker å ligge ute i hagen og regjere kongedømmet sitt.

Det er bare ett problem: Det er en gedigen svart katt som terroriserer han. Den er enda større enn McRell (som er 8 kg) og den driver og sniker seg rundt huset og angriper katten vår. Den har prøvd å komme seg inn flere ganger, og på torsdag stod den og stirret inn kjellerstuevinduet der Theodor satt(!) Den har hengt her i hele vinter, den ligger bak buskene og angriper McRell absolutt jevnlig.

Her en dag hørte jeg de bak huset, hylende mot hverandre med stiv bust i ryggen og det var bare sekunder før de braket sammen til kamp. Jeg gikk hissig mot dem mens jeg ropte og tenkte at den svarte katten kom til å stikke, men dette var det som faktisk skjedde: McRell så at jeg kom og trakk seg umiddelbart seg fra kampmodus. DA angrep den svarte katten han. Den jævla svarte katten. For et skittent spill. Jeg hadde på shorts og tenkte at helvete nå blir jeg blodig, men den slapp taket da jeg var nesten mellom dem. Om den løp? Hah, nei, den hoppet bare to meter og ble stående og se på oss som svarten selv. McRell derimot rømte inn.

-I går skjedde det igjen, jeg hørte katteslossing ved trappa og jeg løp ut og der ser jeg den digre svarte katten med fullt overtak og med tenna i nakken på McRell. Han stirret meg rett inn i øynene mens han beit og slapp ikke før jeg kastet en bleiepose etter den.

Jeg måtte sjekke katten for skader og fant en del av en klo stående fast i nakken til McRell. Han blødde flere steder fra katteklor og ble liggende til sengs resten av dagen.

Hva i all verden får en katt til å drive på sånn?  Hva gjør vi?

Vi har sjekket med naboer om de vet hvem katten er og om den har hørt til her tidligere, men ingen har sett den før. Altså, kattene må gjerne sloss innimellom her og der men dette her er oppsøkende katteterror!

Hilsen sinna kattemamma.