Jeg og guttene har dratt alene på vinterferie! Jeg var bestemt på å kjøre opp uansett men ble veldig glad da Kristine ville sitte på. Og som om ikke det var nok så tok mamma nattbussen til tante på Lillehammer i går og så plukket vi henne også opp der, det var skikkelig snilt, det er jo en lang tur med en ettåring i bilen.

Tante har kattunger, to kull! Jeg tror snapchaten min gikk seg varm i dag, herregud så søte.

Men den tøffeste av alle var stesøsteren min sin katt, Imo (hun bor også på Lillehammer). Han er en Maine Coon, veier 10 kg og får McRell til å se ut som ei pingle ved siden av.

Å våkne om morgenen til utsikten av..

Mannen min som nyter utsikten.

Vi skulle egentlig i familiemiddag til mamma i går men flere i familien har blitt syke så vi trakk oss litt tilbake i håp om å slippe unna. Det er greit på landet, her har vi flere hus å velge i. Vi bor på gården til pappa i et tømmerhus, eller hytta som vi kaller det, og deler det med broren min Syver. Her kan vi gjøre som vi vil og i går kveld var det veldig digg å få Dexter i seng, slenge på en pizza og se en film. Theodor og onkel Syver satt hos pappa og bygde lego.

Jeg har ikke nett her og blogger fra mobilen så mange av bildene legger seg sidelengs når jeg publiserer, jeg vet ikke hvorfor det skjer og nettet er så treigt at det tar en evighet å gå inn og rette på hvert enkelt bilde i etterkant, så beklager det.

I dag snør det ute! Vi som ventet bare regn! Snart skal vi ut og leke, og Dexter har jo ikke opplevd skikkelig snø før, det blir gøy!

Vi

Jeg spurte Ørjan om han kunne kjøpe en ny fin pysjamas til Dexter til juleferien en dag han var ute et ærend og ja, det ble pysj, men det er vel kanskje en jentepysjamas..? Spurte jeg da jeg tok den på. Jaaa, det er vel kanskje det? svarte far.

Vi har sovet knallgodt i natt i helt nye senger (julegaveønske neste år) og etter frokost og en god dose kaffe var jeg klar for siste etappe hjem til Sunnmøre. Vi lot ungene løpe som gale i gangene før avreise så minsten sovnet med en gang vi begynte å kjøre.

På Strynefjellet når vi kommer til de lange tunnellene med porter i (som stenger veien ved kollonnekjøring) så sier han; Se Theodor! Det lyser grønt, det var flaks, for da er det ikke troll her. En blåøyd stakkar ble nok usikker på hva han skulle tro, men selv jeg syns det er litt trolsk her oppe.

Akkurat nå er klokka 00:46 og jeg er på Otta på et hotellrom i en myk seng. Ungene sovnet sekundet før det rablet for meg, de har jo sovet lenge i bilen og jeg har kjørt hele veien selv. Dette håper jeg var siste dagen på en stund fremover med trippelt opp å gjøre, nå fortjener jeg faktisk ferie.

Men, jeg skal ikke bare klage. Jeg har gjort mye hyggelig i dag også og ikke bare ryddet og bært bagasje. Dexter var oppe ekstra tidlig i dag så vi rakk en powernap sammen før barnehagen og en liten spasertur på veien dit. Theodor har jo fri fra skolen så da slapp vi å dra så tidlig, digg!

Jeg har hentet leiebil til juleferien, installert barnesetene og gjort alt klart og så fikk jeg levert alle julegavene. Jeg endte opp med å levere de på Refstad transitmottak, pga passende åpningstider (de har åpent hele tiden) og der ble jeg hjertelig godt tatt imot og de gleder seg til å gi gavene til barna og ungdommene som bor der.

Med et smil om munnen kunne jeg konstantere at jeg var ferdig med alt jeg hadde lyst til å gjøre denne dagen, nå gjenstod det «bare» å  dra hjem for å pakke all bagasjen og få den og alle julegavene inn i bilen og etterlate ledig plass til passasjerene. Huset måtte også være i orden før avreise, søpla, katten, mat i kjøleskapet. Sånne ting jeg burde ha gjort for mange dager siden men ikke har rukket å begynne å tenke på engang.

Neste gang jeg trakk pusten etter dette var da jeg stod i køen på McDonalds, etter å ha kjørt i 15 minutter. Ungene sovnet i det vi startet bilen og da kjente Ørjan og jeg sulten gnage for å spise selv hadde vi ikke tenkt på engang. I McKøen oppdaget jeg at jeg fremdeles gikk i tøfler.

Her er forresten grunnen til at jeg gjør det meste om dagen, slik ser en fot med røket akilles ut. Ørjan er ikke typen som klager men nå merker jeg at smertene begynner å tære på tålmodigheten hans så det er mye luft mellom ørene om dagen, og det begge veier.

Jeg kjørte opp til bestis i går ettermiddag, skikkelig smart å sette seg i bilen klokka 16 en fredag for å komme seg nordover, med alle andre som skulle akkurat det samme. Halvveis ned til Skøyen stod vi bom fast i kø, og det var ikke akkurat den smarteste ruta jeg hadde valgt til motorveien (kanskje den enkleste men definitivt den lengste), og mens jeg angret bittert på valg av vei og hadde seriøse beslutningsproblemer så ble jeg mirakuløst reddet av Dexter. En lukt som på ingen måte var å ta feil av fylte bilen og da var det bare å snu, kjøre et stykke tilbake og bytte bleie før vi valgte en smartere vei.

Vi kom fram til slutt, og Kristine hadde rukket å pynte til festen vi skal ha i kveld, det blir så gøy! De bor i et helt fantastisk hus, et originalt funkishus fra 60 tallet.

Jeg er husredd av meg, ikke hjemme da men i fremmede hus kan jeg bli litt spooked. Det har blitt mye bedre med årene men i dag tidlig da jeg og Dexter var de eneste som hadde stått opp så skvatt jeg skikkelig da jeg passerte ene barnerommet og så dette:

Etter en kvart vurdering sminket jeg meg tross ett knall rødt lazy-eye før middag i går kveld. Vi skulle nemlig på Dinner, en restaurant jeg hadde gledet meg til å gå på (den ligger i Oba). Jeg så sikkert ut som en tulling men jeg følte meg derimot 50% og bortsett fra til Hanna (bildet) som visste hvorfor jeg hadde vondt i øyet så sa jeg ikke et kvekk til noen om det og levde som om ingenting var i veien. Det er ingen annens business hva som feiler meg tenkte jeg men Ørjan derimot hadde et svare strev med å forklare øyet mitt til gud og enhvermann og dro et lass med tørre spøker som «it wasn`t me».. En spøk Tyrkerene forøvrig ikke så ut til å umiddelbart ta. Det var kun han som lo da han barnslig sang Shaggy «Mr Lover Lover». Eller enda verre da han presterte å imitere Swatzenegger «get down bitch» mens han pekte på det andre øyet og sa; «i´ll be back»..

Så jeg satte med i andre enden på bordet og latet som at jeg ikke kjente han.

Vi spiste et måltid fra himmelen, siste bildet er kirsebærsorbet. Jeg klarer ikke beskrive med ord..

Ørjan fikk pepper for tullpratet sitt og jeg trøstet meg med ett glass vin til maten.