Jaja, så fikk jeg bare gjort 40% av det kontorarbeidet jeg tok med til Tjøme, men vi har kost oss 100%! Halvannet døgn på Verdens Ende er for lite, det er så fredelig og fint der. Her er bildedryss!
Åpen gård på Verdens Ende
Verdens ende
Bjørneparken på vei ned fra fjellet
Dexter sover vanligvis som en stein hele veien når vi kjører i sovetider men på vei hjem fra Geilo så var han plutselig våken, og da så vi skiltet til Bjørneparken så vi svingte innom. Så gøy! Jeg elsker når vi er spontane og bare tar avstikkere på den måten.
Det første vi møtte var mating av digre krokodiller, og Theodor fikk holde slange, så stas! Han nølte ikke med å ta imot den mens jeg som har holdt slanger før og trodde jeg skulle tøffe meg foran ungene kjente et stikk av angst da jeg tok på den for å vise Dexter at den ikke var farlig. Så merkelig.. Æsj, jeg må skjerpe meg.
Det er veldig stille og rolig i parken nå så om du er på vei hjem fra fjellet så stikk innom. Der er do og mat og drikke, massevis av lekeplasser og dyr. Vi var der helt til stengetid, da de sa at «om fem minutter åpner vi portene til Bjørnene» ble guttene hvite i øyet og vips så var vi på vei hjem.
Eller, vi tok påskemiddagen nedi Flå på veien hjem, det ble et Happy Meal 🙂
For ekstramaterialer, konkurranser og livestreams: ♡ Følg meg gjerne på Facebook ♡
Den store eggjakten!
Kindereggene gjemte vi mellom putene i denne eldgamle sengen og skattekart og hint ved peisen og i påsketreet i resepsjoen på Vestlia. Det er så ekstremt barnevennlig der, ungene får løpe fritt som de vil uten at noen snøfter nesegrevet.
Veien til mannens hjerte går kanskje gjennom magen, mens veien til bloggemammaers hjerte er tålmodige ektemenn. Men når det er sagt, de hadde det minst like gøy som ungene der de løp sammen med de for å løse oppgavene.
Og med det var påskeferien på Geilo over for vår del, tusen takk for denne gang!
♡ Følg meg gjerne på Facebook ♡
Theodor var skilærer
Annonselenke
Ørjan var skilærer på Geilo i gamle dager så da vi traff Cathrine –Shapeupcathrine– med familie så tok Ørjan med seg jentene deres i bakken for å lære de å stå på slalom. Første tur i bakken er spesielt for alle foreldre! 
Det gikk jo kjempegreit, jentene gjorde alt de fikk beskjed om og etter bare et par turer så kom eldste kjørende ned bakken sammen med Theodor!
I all verden, det var liksom ikke det en hadde forventet, men han tok rollen på fullt alvor og på eget initiativ så det ble et rørende øyeblikk for oss foreldre også.
Vi står på ski hver eneste dag, Dexter sover lenge midt på dagen enda og ligger i vognen i solveggen sammen med Farmor så vi har det faktisk som plommen i egget.
Annonselenke: Anorakken min er fra Cintamani, den er helt super i all slags vær og min nye favoritt. Under har jeg en ull-fleece jakke som jeg har bokstavelig talt bodd i i hele påsken for den er så sinnsykt varm og fin. Det er jo et Islandsk merke, de kan vær og vind.
Jeg har en rabattkode også, Komikerfrue gir 25% rabatt på hele cintamani-iceland.no resten av påsken!
Har ikke din mor fortalt at du ikke skal leke med maten..?
Jeg skal egentlig ikke klage over at det er slitsomt å spise frokost med en 2,5 åring som kaster mat på gulvet og løper rundt omkring, men det er fordi jeg selv ikke får leke med MIN mat. I natt sov sjarmøren hos Farmor så vi har hatt det max laidback, null fuzz med legging, sovet uavbrutt hele natta og hatt en morsom frokost på Vestlia. Ihvertfall jeg, for ingen ville spise det så det ble til meg selv. Det speilegget skal jeg forresten også lage til Dexter i morgen for det var null stress og han kommer til å syns det er gøy, mens kyllingen i det grønnkokte egget krevde litt mer konsentrasjon (se bildet).
Har du noen gøye ideer til påskemat?
Rett i bakken
Egentlig så er jeg ikke så glad i å stå på ski, tror jeg, men hver gang jeg kommer meg i bakken så er det jo kjempegøy! Men det artigste i dag var å se Theodor, for han har plutselig blitt så stor at han ordner alt selv, og han gikk rett i bakken i dag uten å nøle. Han tar heis alene, kjører alene, og han husker alt det han lærte i fjor, og det var ikke av meg for å si det sånn.
Ørjan er gammel skilærer men har aldri villet gi meg instruksjoner for han sier han desverre ikke kan lære en gammel merr å knegge. Det han mener med det er at jeg blir sur når han gir meg kritikk og det har han nok rett i, men det jeg gjorde da han begynte å trene med Theodor var å snikkjøre bak de når de «kjørte fly» i bakken og jammen plukket jeg opp et par triks så nå får til og meg jeg litt skryt av skimesteren innimellom. Han er ihvertfall ikke flau over å kjøre med meg lenger!
Klar for å bade!
Vi kom oss ikke til resepsjonen på Vestlia en gang før Dexter var klar for å bade, så gøy at han husker fra sist at det er basseng her!
Men den som kom seg først i bassenget var denne karen:
The window to Venezia
En av «the seven secrets of Bologna» er dette berømte vinduet der en kan se en av de skjulte elvene og utsikten minner om Venezia. Vi fant vinduet (det viste seg at det var bare noen hundre meter fra hotellet) og satte i gang med å ta det berømte bildet. Vi måtte bare.. rigge oss til litt, for vi er kanskje litt lengre enn de italienske bildene vi har sett på Pinterest..
Eat Pray Love
Italia er så utrolig deilig, ALT er vakkert her! Og maten, mmm!
De serverer kake til frokost her, og pasta og pizza er det folk spiser til alle måltider. Vi har såklart slengt oss på trenden, men jeg syns det er litt rart da, at Italienerene kan spise så mye brød og pasta og se så jævlig freshe ut, mens eneste jeg får er tidenes karb-face..
Kidnappet i Italia
Carina og jeg har reist til Italia! Vi skal på Cosmoproof messen, som er verdens største skjønnhetsmesse. Du kan tenke deg 90.000 kvm, eller et et titalls fotballbaner, med sminke, herregud så gøy vi skal ha det!
Da vi kom i går kveld fortalte Carina om da hun var her sist for noen år siden, og hun og jentene hun dro med ble «kidnappet» på restauranten de spiste på. De hadde bedt om regningen men fikk den aldri, og så begynte servitørene å gi de masse alkohol og holdt de igjen til stengetid. Hæ?? Sa jeg, hvordan er det mulig?
Så skjedde følgende; Carina og jeg satt oss på en passe fin restaurant, med masse folk, og spiste deilig mat og delte en flaske Prosecco.
Etter måltidet bad vi om regningen, men da sa servitøren med en enorm entusiasme og selvsikkerhet: The bill? You need Limoncello, I`ll drink with you! Og så kom han med tre sterke sitronlikør shots, shottet med oss, og forsvant. Ingen regning.
Så bad vi om regningen igjen, tre ganger tror jeg, før noen reagerte. Servitøren kom tilbake til bordet og sa: You want to leave us? Noooo! You want Limoncello! Og vips så stod det to nye shots på bordet og fremdeles ingen regning.
Da utbrøt Carina; Å herregud, det var jo sånn det skjedde! Den gangen de ikke fikk regningen, så var det akkurat på denne måten. Nå da skjønte vi hva vi hadde i vente, så det var på tide å kjøre litt hardere på krava, selv om de jobbet hardt for å snakke rundt to søte jenter.
-Excuse me, we really want the bill now.
-You want the bill?- Yes.
-No more Limoncello? -No
Are you sure? -No
NOO!!
Puh, det var nesten, men vi vant og fikk regningen (og en Limoncellosnurr).
