På 17 mai for 10 år siden hadde vi huset fullt av venner og familie som kom langveisfra for å feire 17 mai med oss og for å få hilse på babyen min. Men den babyen kom ikke akkurat når han skulle, så 7 dager på overtid kræsja jeg mitt eget familieselskap og hang tappert med på selskapet, med rier. Jeg er ikke akkurat den som avlyser før jeg MÅ.
Mens familien gikk 17 mai tog så var jeg hjemme og bakte kake. Ørjan ville ikke gå, for «tenk om du føder mens vi er ute og du ikke får tak i oss?» bekymret han seg. -Døh kompis, jeg har holdt på siden i går, dette går ikke akkurat i racerfart. Tipper jeg rekker si fra dersom det skjer noe mer her i «gården».
Kaken ble pyntet mens jeg hang over kjøkkenbenken med rier minst hvert kvarter, null effektive med andre ord, før jeg fikk en liten pause og en time på øyet. Bra var det, for det ble en laaaang natt!
13:21 dagen etter kom han som skulle snu opp-ned på livet mitt. Han som skulle få meg til å sette meg selv som nr 2 med den største selvfølge. Herregud så stolt jeg var.. Og sliten! Følelsen var som å ha vært på fest hele natta og blitt edru iløpet av morgentimene og man kjenner at kroppen skjelver etter søvn. Likevel så kunne jeg ikke sove for jeg måtte bare se på den lille nydelige skrukkete gutten som luktet så godt ♡
Tenk at jeg skulle få en gutt med like tørr humor som meg selv! Og så empatisk og snill, og flink og tøysete og sosial. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort rett. Jeg lurer veldig på hva han kommer til å bli når han blir stor!
Vi hadde bursdagsfrokost i dag tidlig, med flagg og gaver! Han fikk masse myke pakker, halvsokker (intern spøk for jeg bestakk han til å begynne med halvsokker mot V-Bucks) Vi gikk for fysisk aktivitet i gavene denne gangen for det blir fort mye dataspilling.
Dexter skrev eget kort ♡
Faren hadde tårer i øynene da han tok med poden på sin første runde med golf..
Og moren fikk tårer i øynene da hooverboard esken uoppfordret ble til marsvin hus..
Gratulerer med 10 års dagen Theodor!