Premierefesten til Bloggerne har blitt blogget om både her og der, noen blogget at de gikk gråtende derfra fordi sofaen ikke var vendt mot TV skjermen, noen blogget at alle bloggerne gråt (??), og noen blogget om at bloggerne måtte slutte å syte sånn.
Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg hverken gråt eller søyt. Jeg eneste var at jeg følte meg litt gammel et ørlite øyeblikk da jeg var omringet av bloggere av en ny generasjon, ene lekrere enn den andre, men som jeg sa, bare et ørlite øyeblikk.
Man kan ikke gå rundt i livet og ha forventninger til alt mulig, spesielt ikke når det er mange mennesker involvert. Jeg er en egoist, og det bruker jeg til egen fordel slik at jeg nekter å la ting ødelegge for meg når jeg har tenkt å kose meg. Det innebærer at jeg er nødt å være fleksibel, men med mål for øyet. Får man sitroner, så lag limonade. Eller grill den, det er kjempegodt! Hadde ikke det vært så mange unge ville crazy gjester på festen så hadde det blitt nok en døll fest, for jeg som jobber i underholdningsbransjen er ganske vant til folk som ikke gidder å underholde når de har fri. If you can`t fight them, join them.
Tusen takk til alle som kom på premierefesten til Bloggerne! Jeg hadde det knallgøy hele kvelden, jeg tror aldri TV2 har måtte sensurere meg så mye før.
Bilderull fra kvelden, takk for bilder Joachim Kleven ♥︎ Legg merke til siste bildet som er screenshot fra sms samtale med mamma på vei hjem, hehe..