Dette er en gräddost, den inneholder mye fett.

Om den settes ut i sola, i påvente av å legges på en hamburger på grillen for eksempel, så skjer dette:

Jepp, fettet bokstavelig talt renner bort. Og da tenker jeg, at hadde det ikke vært mer rettferdig om det samme skjedde med meg..? Jeg har jo tross alt spist vesentlige mengder gräddost..

 

 

 

 

Endelig helg! Jeg har noe innebygd i kroppen som gjør at jeg forbinder helg med masse mat og kos, og kos med alt annet enn gulrøtter. Faktisk så kom det rå gulrøtter til burgeren min så da taltes det ikke som overdådig måltid, ok? Vi sier det sånn.

Dexter sover så knallgodt i joggevognen, hele 3,5 time i går, dvs fra vi dro hjemmefra til vi kom tilbake! Han aner altså ikke hvor han har vært, men det er faktisk like greit for han er en «runner» og vi var ved sjø og brygge nesten hele tiden. For første gang på lenge fikk jeg spist et helt måltid uten å måtte avverge noen ulykker. Og så ble jeg litt oppdatert på nye oppdateringer, haha det glemmer jeg ofte helt av.

Jup, i går fikk kaloriene gå løs. Mmmm, deilig!

 

Jeg hadde reklameinnspilling i dag også jeg, men mye enklere i dag med filming hjemme for Marked.no. Det er så gøy når jeg egentlig bare skal illustrere en problemstilling, og så skjærer ting seg på ekte. Denne tror jeg blir ganske morsom.

Søs er på besøk og vi tok oss litt skikkelig qualitytid sammen når jeg var ferdig, med lunch på Mad Fork og solbrilleshopping før parkerte Rita hos frisøren og gikk hjem for en kvalitetsstrekk på sofaen. Haha. Det var digg!

 

Det burde vel holde med kjærlighet til sine barn at en står på en lørdag i regn og kulde og heier på sidelinja når det er fotballcup for småttingene men tro meg, for hver kvadratcentimeter av kroppen som ble nummen av kulde så utvidet jeg listen med belønningslovnader til meg selv. Synet av hendene mine som ble knallrøde og visne der de tappert holdt regnjakker og utstyrsbagger fikk meg tidvis til å innvilge sjokoladeorgier, spareiser, shopping og champagne, og på en måte så hjalp det faktisk litt..

Guttene, de brydde seg ikke en døyt om litt regn, de bare kjørte på. De skulle jo få kakao etterpå!

Hedda var også fotballmamma i dag ♡ Lagene våre hadde begge foreldredugnad denne cupen, men det hadde vært mye gøyere om vi hadde fått kioskvakt sammen.

Foreldredugnadsvakten min denne gangen ble å levere tre liter vaffelrøre, men jeg lagde jo som vanlig mye mer enn det, så bare jeg alene har spist seks vafler i dag. -Lykke til til de som skal sove ved siden av meg i natt!

Han her har forresten lært seg å prompe, og ler kjempehøyt hver gang det skjer og noen ganger klarer han å få til èn til og da blir han sååå stolt. Gutter ass..

 

 

 

 

Før hadde vi søpla i skapet under vasken men tok alltid bøtta ut på gulvet når vi lagde mat. Det er jo praktisk, og lett å kaste avfall etterhvert osv, men problemet var av bøtta nesten alltid ble stående på gulvet også etterpå og det ser jo litt sjuskete ut.

Så jeg kjøpte denne pene hvite søppeldunken som faktisk kan stå på kjøkkengulvet uten å sjenere og tenkte at det var skikkelig smart. I tillegg fikk jeg frigjort plass i skapet til andre ting.

Tanken er jo god ikke sant? Men i praksis så tar jeg bøtta ut av dunken og bruker den akkurat som før.  Det er jo like tidkrevende å tråkke på den pedalen som det er å åpne skapdøra.. Så jeg har ikke bare det samme problemet fremdeles, jeg har to!

Det var en vannpytt i Vigelandsparken. Èn.

Og den fant Dexter.

Det har vært en underlig uke med oppturer som Parisreisen og nedturen med Ørjans fotskade, men mamma har vært der og holdt limet sammen hun er stødig som et fjell når det gjelder. Jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre i gjengjeld. Jeg fortalte mamma at jeg gruer meg veldig til den dagen hun skulle finne på å dø, og hun svarte at hun bekymret seg for det samme. Det er vel sånn det er å være mamma, den jobben slutter aldri.

 

Jeg trodde det var hårstrikken som sleit på nakkehåret men så oppdaget jeg at alt dette rare håret har jo samme lengde som ammehåret i hele fronten så det må vel bety… -at det er ammehår som kommer tilbake! Aldri før har håret mitt vært så rotete men så gøy at det er på vei tilbake, hurra ♥︎

Det har forresten vært slitsomt siste døgnet, Ørjan røyk akillesen på nytt natt til i går så det har vært en nedtur for oss alle sammen, ikke minst han. Han har sett frem til operasjon i mai men nå må han gå på krykker eller med walkeren (stor tung plastsko som rekker til kneet) i tillegg og det er ikke noe moro. Vondt gjør det sikkert også, men han klager ikke, det skal han ha.

 

 

På Facetime med Vigdis og Synne i dag tidlig fikk vi demonstrert turnskills og Vigdis var ikke snauere enn å vise at jammen klarte hun det hun også.

Da tenkte jeg at hm, klarer jeg det da? Det der ser jo ut som en nobrainer..

Litt senere sovnet Dexter på verandaen og da Ørjan la seg i sengen og begynte å se på en dokumentar så da så jeg mitt snitt..

Det er kanskje siste gangen Dexter får sove i ullvinterposen for nå rekker tærne hans nesten frem i enden. Men jeg holder på bebisen min så leeenge jeg kan!

Uten fare for å bli hverken oppdaget, mobbet, utledd eller saborert av noen i familien så rigget jeg meg ti i stua. Du vet de øyeblikkene en er 100% motivert? Dette er et sånt. Ett snev av tvil og dette er dømt til å gå til helvete, men jeg holdt hodet kaldt og tenkte på det som et rent objektivt eksperiment. Ville jeg klare det? Ville jeg ramle over tvn? Eller tippe bakover?

Jeg klarte det! Jeg strakk en tå vel og merke, men jeg klarte det!

Når jeg kjente sola varme i kinnene i dag, i fire minutter eller noe sånt, så var det som å kjenne kjærligheten brenne i årene. Så ble jeg avbrutt av en annen kjærlighet, som klamret seg til beina mine og sutret om å bli plukket opp. Ah, vi skal ha det så gøy i sommer! Vi skal gå på tur og bade og plukke blomster, tenk alt det Dexter enda ikke har opplevd? I fjor teller ikke, da sov han seg gjennom hele sommeren.

Vi har vært på fotballcup i dag, hele gjengen og heiet på Theodor og Ørjan har vært hjelpetrener. Voksenpoeng. Vi var helt dødsslitne etterpå og ligger i skrivende stund rett ut på sofaen.

Jeg vet ikke hvem som har kost seg mest i helgen, Nero eller jeg. Jeg elsker hunder, han vil bli elsket, det kan ikke passe bedre. Når hjemmet hans står litt på hodet akkurat nå, med forberedelser til ny baby så passet det veldig bra at tante Marna kom på besøk.

Jeg husker så godt da venninnen min fikk Nero. Han var en omplasseringshund, oppdretteren hadde hentet han ut fra et hjem der han absolutt ikke kunne være og Kristine overtok han med nøye oppfølging av oppdretteren. Stakkars Nero var så nervøs og redd. men jammen har han blitt et prakteksemplar. Han har gått på kurs og fått dressurtrening og er nå noe av det lydigste og snilleste som fins.

Jeg blir så lei meg når jeg ser hunder som sliter og som kanskje kunne fått det mye bedre om eieren hadde tatt en titt på seg selv. Det fins faktisk mye hjelp og det er ikke forventet at en person alltid skal finne ut av bikkja si selv, det er derfor det fins flotte hundekurs som handler like mye om mennesket som hunden og er verdt hver krone det koster. Hund og eier henger sammen, de deler mentalitet.

Som Nero og meg her, vi er helt enige om at denne høneblunden var akkurat det vi trengte.