Jeg har begynt å lese i en bok som handler om rydding. Den fenger kan jeg si, jeg har lest et helt kapittel og er allerede klar for å rydde. Den maser om at en ikke skal begynne opprydningen før en har lest hele boka, men det har ikke jeg tid til og jeg har skjønt jo konseptet. Dessuten så er jeg redd for at den skal hjernevaske meg til å også kvitte meg med sentimentale eiendeler den mener jeg ikke trenger. Noe kludder må jeg bare ha.

Men konseptet er: Kast og kvitt deg med ting. Og: Ikke rydd rom for rom, da blir rotet bare flyttet frem og tilbake (kjenner til den ja..). Ta tema for tema, for eksempel klær, og da klær i alle rom, ikke bare i ett av skapene.

Dette kan jeg da få til, tenkte jeg, og å få dele opp i intervaller er jo helt perfekt! Med en ettåring i beina så har jeg stort sett bare 15 sekunders intervaller før jeg må redde noe (eller noen) så jeg deler opp ryddeprosjektet i enda mindre grupper slik at det faktisk er realistisk å fullføre.

Dagens prosjekt: Luer og votter. Jeg glemte da at jeg faktisk gikk gjennom disse før vintersesongen så det var ikke så mye å kaste, men noe ble det og jeg rakk også å ta ned de siste julelysene fra verandaen.

Det jeg egentlig burde ha tatt for meg var vel vinterjakker som okkuperer halve gangen men den sitter litt lenger inne. Kanskje jeg skal lese ett kapittel til av den boka..?

Dexter første Fastelavensbolle med smikke på og kluten i umiddelbar nærhet mens vi voksne kunne også ha trengt både smikke og klut.

Ørjan lo av meg som griste krem utover hendene mine og demonstrerte sitt simsalabimtriks med å (duh) dele bollen i to før han spiste. Da kunne jeg le av han, for det hjalp ikke stort siden skjegget uansett slukte melisen.

Jeg lagde kun èn fin fastelavensbolle, den var til Instagram. Resten ble utsatt av herverk av en liten kar som heter Dexter som er veeeldig glad i boller.

Denne kremshakeren er forresten ikke så smart som jeg trodde den skulle være for den fiser når den mener den er tom for krem, hvilket den ikke er, og restene av kremen tar mer tid å få ut enn hva en sparer ved å bruke shaker og ikke håndmixer.

Flaks vi ikke er så kresne her i huset, godt ble det likevel og vi dropper fasten..

Det sekundet det går opp for meg at det ikke er noe jeg innbiller meg. At jeg ikke har sett feil, glemt noe vesentlig eller misforstått. Når jeg har gått gjennom alt det logiske og ulogiske i hodet, sjekket minnet og ringt hjem for å dobbeltsjekke så kan jeg slå fast at ja, Dexters vogn er stjålet.

Faen.

Den stod parkert utenfor barnehagen og akkurat i dag glemte jeg såklart låsen hjemme og sjanset på at det skulle gå bra, den stod jo mellom de andre vognene. Den tyven har vært skikkelig heldig i dag men om jeg får kloa i han eller henne.. -Du har stjålet feil vogn, din idiot.

Vognen er en Stokke Scoot i denne fargen, og den har et kjempefint grå/brunt Stokke langhåret skinn i setet. Det er ikke en vogn men en trille, men den fungerer som vogn og er den vi bruker aller mest siden den går inn i den knøttlille heisen vår. Den tar nesten ikke plass i bilen heller, så når jeg skal til Sunnmøre nå om et par uker må jeg ta den store vognen. -Det var den bagasjeplassen, liksom.

Et tidligere bilde av Dexter i Scooten. Skinnet er ikke med på dette bildet men det ligner på hettekragen hans, litt gråere.

-Om noen ser en Stokke Scoot vogn med dette skinnet i så er det ikke en vanlig kombinasjon (for skinnet hører til Trailz vognen) og please si fra. Forsikringen dekker garantert ikke tyveriet siden jeg ikke hadde låst vognen (slår meg i hodet).

Ja, nå virker det ikke som at Dexter lot dette gå så veldig innpå seg, han syns det var bare kult å få gå de første 300 meterene fra barnehagen. Men da ville bare tulle så jeg måtte bære han resten av veien. Nok en gang mitt problem og ikke hans, men det han var på vei til som han ikke visste var frisøren!

Det er vel først her hans crappy dag melder seg. Men takket være smoothie og YouTube så nådde han på et punkt resignasjon og lot lokkene motvillig falle.

Mor kunne også ha trengt seg en klipp og farge snart ser jeg. Og en reunion med vognen. Fy søren så irritert jeg er. Det er ikke Dexters crappy dag, det er min.

 

Vi tok turen på reiselivsmessen i dag, jeg tok ikke så mye bilder men det ligger en del på snap (komikerfrue). Det var spennende å se på spennende ferier og drømme litt, safari i Sør Afrika, Middelhavscruise, strendene på Zanzibar, blomsterkranser fra Thailand, Island, Sri Lanka.. Wow for en eventyrlig verden vi lever i, eller så har vi alltids hytta i Tyrkia da, den svikter aldri.

Da jeg skulle i gang med å lage middag på ettermiddagen så fikk jeg en melding fra Sophia, som var i nærheten med barna og lurte på om vi var hjemme, og det var vi jo. Bli til middag da, svarte jeg, og så stupte jeg inn i kjøleskapet og i fryseren og jammen der hadde vi en ekstra pakke kjøttdeig så da hadde vi mer enn nok kjøttkaker til hele gjengen. Og om vi ikke hadde hatt det så hadde jeg alltids klart å lage noe annet tilbehør for det skal ikke stå på maten.
Det er liksom ikke sånn lenger, at man stikker innom på besøk og så er faktisk folk hjemme og har tid. Men det er da det blir best og hyggeligst, når en senker kravene og bare har det hyggelig sammen. Her er hele galegjengen, med deilige trollunger og faktisk hjemmelaget middag fra ende til annen. Flaks at jeg kan å lage brun og hvit saus ellers så hadde dette blitt stusselig. Vi hadde til og med kake til dessert,  vi måtte le litt av dette hele gjengen; I`ve becomed my own mother, eller blitt kjerring, som Ørjan kaller det.

 

Inneholder div reklame og lenker

Jeg var oppe klokka 05 i dag tidlig, fremdeles ikledd onepiecen jeg tok over spraytan i går kveld (på Spraytanhuset). Den er supercomfy så det kan ikke ha vært den og jeg la meg ikke før midnatt så jeg var vel ikke særlig uthvilt heller, og ikke hadde jeg tankekjør, stress eller konkrete nerver for Vixen i kveld heller, så jeg vet ikke hva det var. Kanskje jeg er litt spent likevel. Det er rart hvordan kroppen jobber selv for i hodet mitt prøver jeg å bare ha fokus på å ha det hyggelig selv om jeg ikke skule vinne noen priser men jeg er jo spent likevel. Det er bare det at det er så grusomt ubehagelig de sekundene da de ramser opp de nominerte og så etter ulidelige sekunder annonserer vinneren. Selv om jeg ikke vinner noe så føles det likevel bra det øyeblikket den «uvitenheten» er over, for det er den som er verst!

Tenk da, Ørjan og jeg er finalister i tilsammen ti kategorier, og fire av de er vi konkurrenter mot hverandre. Det er jo bare helt vittig. Sinnsykt. Da er jo sjansen for å få en pris til stede.. Jeg har problemer med å ta det inn men jeg vet det også er viktig for sjelen. Jeg kjenner virkelig janteloven skylle over meg, men jeg skal jobbe litt mot den og være stolt av meg selv for jeg har jobbet veldig hardt dette året, og jeg har elsket (nesten) hvert minutt.

Nye negler fikk jeg også i går, av Emy som har vært lærlingen min på salongen nå i høst men som nå er så flink at hun jobber selvstendig. Jeg er så stolt! Jeg har nese for naturtalenter så jeg er litt stolt av meg selv her også ♥︎
Jeg gikk for en enkel gelelakk (nightly cravings) og glitter neglelakk over som jeg kan ta av når jeg vil. Den er fra Nilens Jord, du finner den  HER
Booking negler Hos Marna: tlf 405 29 772

Siden jeg allerede var oppe i dag tidlig så rakk jeg å både levere begge barna og gå på trening så nå mangler jeg bare en dusj og litt mascara så er jeg jo klar for fest!

Når jeg et liiiite øyeblikk forsvinner inn i videoen til Moseplassen om hvordan lage lyslykter av is så blir det litt for stille bak meg etter en stund som gjør at jeg trekkes tilbake til virkeligheten, og jeg snur meg..

-og ser at Dexter har tømt kaffen min utover hele den nyrensete sofaen..

Dette var det som tok oppmerksomheten min, nå står de allerede til baking ute på verandaen! Håper de blir verdt at jeg nok en gang må leie rensemaskin.

---

 

♥︎♥︎♥︎

Jeg er FINALIST til Årets Blogger på årets Vixen Blog Awards og blir kjempeglad for din stemme HER

♥︎Det kan stemmes hver tolvte time frem til torsdag 14 januar ♥︎

♥︎

Først så vil jeg rope ut tusen millioner takk til alle leserenen mine som har stemt på meg opp og ned i mente; av de fem kategoriene jeg var semifinalist i til årets Vixen Blogawards er jeg nå finalist i samtlige fem! Det er over all forventning, jeg er så ydmykt takknemlig og fattig på ord..

Nå er det juryen som tar over for hvem vinnerene er, og jeg stiller mot supersterke konkurrenter. Men en av prisene er Folkets Favoritt, som jeg vant i fjor, og den prisen er det ingen jury som velger, men leserene, så om du har lyst å stemme på meg også i år så kan det gjøre hver tolvte time HER i de neste dagene som kommer.

Men tror du jeg tror at jeg kommer til å vinne? Jeg er faktisk ikke så sikker på det. I fjor hadde jeg et sinnsykt år bak meg med blogg og ikke minst tvprogrammet Bloggerne som fulgte meg og familien min gjennom både cellegiftbehandling, bryllup, graviditet, fødselsangst og ikke minst fødsel. Og mere til, det var en virkelig innholdsrik reise og for meg var bloggen en kjempeterapi oppi det hele.

Det siste året har jeg hatt hendene fulle med Dexter og resten av den deilige familien min og ikke hatt anledning til å skrive en brøkdel av hva som har foregått. Du vil ikke tro hvor lang liste jeg har på «notater» på telefonen min over temaer, hendelser og tanker som jeg aldri fikk delt. Jeg har måtte prioritere mine små og likevel har jeg noen ganger følt at jeg ikke er nok til stede. Når kvelden kommer så sitter jeg som en zombie på sofaen før jeg ruller meg til sengs. Familien vår er virkelig et kaos, vi er høylytte apekatter, strukturløse og til tider dras jeg i alle retninger av noen som trenger meg til noe. Likevel kunne jeg kunne aldri ha tenkt meg å leve uten disse rompetrollene for da hadde jeg ikke klart å sette sånn pris på å lytte til stillheten når den først slår inn. Som akkurat nå; -Ørjan er på fotballcup med Theodor, Leah er hos mammaen sin, katta er ute og Dexter er på trilletur med svigermor. Akkurat nå elsker jeg de alle sammen på det høyeste.

Jeg tror faktisk ikke at jeg kommer til å vinne Folkets Favoritt i år, om jeg gjør det så kommer jeg til å gråte av overraskelse og glede for det vil vise at leserene mine virkelig har troen på meg. Men basert på det siste året så tror jeg at årets vinner blir Sophie Elise.
Jeg husker så godt første gangen jeg møtte henne, på vårlanseringen til tv2. Det første jeg la merke til var at hun var livredd, og så lot jeg meg facinere over at hun gjorde alt hun skulle selv om hun skalv som et aspeløv. Jeg fikk vondt av henne men jeg så at hun klarte seg utmerket selv, hun var bare redd.
Hun har hatt et sinnsykt år, fått kred fra de største avisene, vunnet priser og ristet i mange saker få tør å ta tak i. Sophie er en av de modigste jeg vet, og det tror jeg mange andre også endelig har sett og derfor tror jeg at hun kommer til å bli vinner av Årets Blogger ❤️
-Uansett så ønsker jeg alle finalistene lykke til, også meg selv OG min kjære ektemann som også er finalist i den kategorien.

Sophie, denne er for deg hahaha!

 

 

 

 

Bakholdsangrep! Jeg har nå ryddespist alt julesnopet og kastet siste posen i søpla og så kommer Ørjan hjem med en pose snacks jeg aldri har smakt før og som ser dritgodt ut, det er dårlig gjort!

Det er søtt at han tenker at dette kommer Marna til å elske da..

Jaja, nok nå Ørjan! Du fikk rett ok? Jeg digger det og jeg hater deg. Now leave it!

 

Dexter hadde feber i dag også og måtte finne seg i å være nok en dag sammen med meg. Det er jeg ganske lei av nå, jeg syns at sykdom på første dag etter juleferien er.., jeg mener, han kunne ventet en uke, vi har tross alt sett hverandre hver-eneste-dag i flere uker nå. Døgnet rundt, altså.
Men her er vi da, vi to, Knoll og Tott. Alene hjemme. Hva skal vi finne på i dag da? Til tider er det gaaanske frustrerende at han er sutrete og bare vil sitte på armen og være med på do men så er han i godt humør igjen og da gjelder det å slå til. I dag har han fått luftrenset håret og fått grønn neglelakk. Fremgangsmetoden for det finner du litt lenger nede:

Det kan være litt vanskelig å lakke neglene på en ett år gammel gutt men trikset er å legge et veldig tynt lag for da tørker det raskere. For å distrahere poden i tørketiden er klappe-klappe-søte en perfekt ventelåt dersom kidden er i stand til å treffe sine egne håndflater. Pass på dine egne klær så du ikke får noe søl på deg. Hilsen Mom of the year.