I går hadde vi besøk av familien og jeg fikk noen timer alene sammen med niesen min Lykke. Vi tok den like greit helt ut for det er ikke ofte anledningen byr seg til litt skikkelig alenetid. Først dro vi på shopping og Lykke fikk seg ny kjole, så ble hun med meg på en liten morsom photoshoot der jeg måtte ut i vannet. Lykke syns det var kaldt og ville ikke bade. Det syns jeg også, faktisk var det årets første bad for min del men hva gjør en ikke for et kamera, hutr.. (Hutr= hutre-lyd/Brr) Det var forresten ikke kaldt i vannet, men i lufta.

Etter shooten tok vi T-bane, noe Lykke ikke hadde gjort før og til sist toppet vi lykken ved å gå bananas med gull tatoveringer. Jeg vet helt ærlig ikke hvem som hadde det gøyest, jeg fikk ihvertfall virkelig fylt opp kompensasjonsbanken for at jeg «bare» har to gutter og Lykke falt en liten tåre da hun dro. Jeg har ikke gitt helt opp håpet på å få en egen datter selv en dag men inntil da så er det fantastisk moro å låne, som i dag. Men jeg tenker mye på det..

 

 

Og apropo gutter, jeg rakk ikke å blogge i går for etter at Lykke reiste så bar det rett i bilen og til Tjøme for å hente Theodor som har vært på besøk hos kameraten sin der. Vi kom ganske sent ikke for sent til å leke med gutta som prøvde å lære meg å ta salto på trampoline. Eeh, DET toget har nok kjørt for meg.

Kanskje jeg skal få meg en jentepus? Dette er verdens deiligte katterase. De er 39-40 varmegrader, pelen består av bare litt supermyk ull og de søker gjerne inntil en voksen om natta for å dele varme. Skikkelig kosekatt. Men, sengen min er allerede full av gutter, inkludert en diger litt grumpy hannkatt. Verdens deiligste guttegjeng er samlet hjemme igjen, nå mangler bare største barnet som sier hei fra Tyrkia via Facetime. Gjett om han lengter hjem nå! (Det har han bare godt av).

 

Et tegn på at Ørjan kom sent hjem i natt er at han har hengt opp klesvasken før han la seg. Vel, selv om fremgangsmåten nok er litt utradisjonell så gir det likevel aksjepoeng og han kan få ligge og dra seg litt lenger denne morgenen til han våkner til liv av seg selv.

Jeg har siste morgen med blomstene som jeg har passet på for naboen. Jeg kan si at det har vært en læringskurve, hadde det vært mine egne planter så hadde jeg drept de for lengst. Det var ganske nære på også et par ganger og jeg er ekstremt imponert (og lettet) over hvor mange ganger det faktisk er mulig å gjenopplive en plante. Bildet under er fra tidligere i uken, nå har jeg knepet av visne hoder, det har kommet mange nye knopper og jeg har erfart at jeg faktisk klarer å ta vare på en plante. Men, det er som barn: Veldig hyggelig å ha på besøk og veldig hyggelig å levere tilbake for nå er jeg helt utslitt.

Det er så typisk meg altså, jeg klarer ikke å gå å legge meg på kvelden. Jeg sitter just nu på kjøkkenet og drikker kaffe som en helt for jeg skal på photoshoot og har oppmøte kl 08:00. Jeg la meg klokka 02:30. Årsak: Jeg ville ordne neglene mine. Det blir veldig personlig når en liksom skal være anerkjent negledesigner og ikke klarer å legge en fransk lakk på seg selv engang så jeg begynte helt forfra på et punkt og da gikk klokka fort. Kaffe kurerer gruff men før den kicker inn så er jeg helt frosk i hodet.I går hadde vi forresten babyshower for Bettina, jeg ble ikke ferdig med det innlegget heller for det utviklet seg til å bli en babyshower-guide så det kommer litt senere i dag med oppskrifter og gaveidèer. Noen i siste liten som har et uunnværlig smart tips?

Da må jeg fly avgårde, denne photoshooten er noe jeg har gledet meg til lenge og det blir veldig gøy å vise fram etterpå. Kanskje det kommer noen sneakpeaks på Snapstory (komikerfrue) iløpet av dagen?

 

I dag har det meste vært ganske omvendt; en kompis av Ørjan var innom og snekret noe på rommet til Leah og Ørjan tok så merkelig mange bilder? -Skulle nesten trodd han hadde begynt å blogge, haha det hadde tatt seg ut!

Etterpå dro vi på Ikea og kjøpte et klesskap. Jeg tok ikke noen bilder der men vet du hva? -De har sluttet å ha betjent restaurant der?!? Altså, Ikea har samme maten enda, men nå er det buffet som man forsyner seg av selv. Vet du hva jeg gjorde? -Jeg snudde og gikk. Er det prippent? Jeg vet ikke helt, greia med å spise kjøttboller på Ikea er jo en del av sjarmen men da jeg så at folk stod (i kø) og forsynte seg selv over maten så fristet ikke de kjøttbollene i det hele tatt. I stedet ble det to pølser nede i kassa, jeg var faktisk ikke så veldig sulten så jeg kunne sikkert stått over, men det er det der med den sjarmen da. Og tradisjonen med å drikke opp dispenserbrusen på stedet for så å fylle opp igjen samme glasset med kaffe før man setter seg i bilen på vei hjem.

Det er ikke ofte vi går tom for dopapir hjemme men det var altså tilfellet her en kveld og da tenkte jeg på en gammel standup tekst Ørjan har som handler om jenter og o.b. Han skjønner ikke hvordan vi kan havne i kneipa fordi vi har glemt å kjøpe det og oppfordrer oss til å alltid kjøpe en pakke for mye siden det skjer sikkert igjen.. Så da vi satt den kvelden og bestilte varer fra Kolonial.no så bad jeg Ørjan punche inn ti pakker med dopapir. Hvorfor i all verden det? spør han. -Det skal du drite i, svarte jeg tørrt.

 

Helt til slutt i kveld hadde vi endelig litt tid til å kose oss, og da gjør vi det vi kan best: -neida, vi farget vipper og bryn og spiste is på badet. Jeg ihvertfall er ganske god på det. Ørjan stakkar får alltid mye kjeft som ikke klarer å holde de sinnsykt rette vippene sine borte fra øyenlokkene.

 

 

 

Når man ikke får fingeren ut av ræva og bestiller kake av kakedamen i tide, da må kaken bakes selv. Ikke det at å bake en kake er så forferdelig vanskelig, jeg liker faktisk å bake kake, men jeg liker også å bruke skikkelig lang tid på å pynte og akkurat nå med baby i hus og gressenketilværelse så er det tid jeg enkelt ikke har. Så i går kveld, fikk jeg og Ørjan panikk på tiden siden han skulle avgårde lørdag morgen. Om vi skulle hjelpe hverandre med kaken så måtte det gjøres NÅ.

Målsetting: En Minecraftkake innen søndag kl 13:30.

Det første jeg klarer å gjøre, med øyne så trøtte at de går i kryss, er å glemme å putte kefir i kakerøren. Joda, jeg syns den så litt merkelig ut, men jeg hadde også glemt å lage eggedosis innen jeg blandet sukkeret med melet så mesteparten av sukkeret knudret til deigen. Jeg håpte dette ville gå deigen hus forbi og likevel bli et fantastisk resultat men jeg skjønte at løpet var kjørt da kaken stod i ovnen og jeg la merke til literen med kefir som stod uåpnet på benken.

Kaken hevet seg merkverdig stor inni ovnen. Hadde det virkelig skjedd et mirakel?

Neida, det ble et trist syn da den store kaken slo sprekker og sank sammen. Det ble ikke brownies engang, bare en hard, seig ubrukelig plate.

Men i dag er det heldigvis en ny dag med nye sjanser, jeg løp på butikken igjen i dag og handlet inn nye råvarer, samt litt ekstra. Blandt annet en backup langpanne sjokoladekake fra Toro. Guttungen skal få kake.

 

Tusen takk til Drømmekake som tipset meg om den beste kakeoppskriften man finner på nett: Annas favoritt. Nå er det bare montering og pynting som står igjen, dvs 2/3 av jobben, haha, jeg tipper det blir ganske sent på meg i kveld før jeg blir ferdig, neste år skal jeg definitivt bestille bursdagskake i god tid..!

I dag har jeg hatt besøk av en kjempehyggelig journalist hjemme i stua mi, jeg gleder med til å fortelle hvem jeg gjør intervju for, det er en litt sånn ut av komfortsonen og en terskel til en ny verden for meg dette her så det er kanskje mest spennende for meg! Jeg håper ihvertfall at det blir bra, det tror jeg det blir.

Her får du noen bilder fra hvordan jeg oppfører meg i et intervju:

Engasjert i praten.

Må svare kjapt på en telefon.

Åh, bli ferdig da!

Sånn, tilbake til meg igjen..

Neida, jeg har en yrkesskade etter mange år med jobb i hudpleiebransjen og negledesign; jeg får folk til å prate. Heldigvis er jeg også ei bra skravle når jeg sitter med mennesker jeg kan relatere til så det ble en hyggelig prat og ikke bare om meg selv heldigvis, det er så kleint..

Vi har besøk av Eirik i helgen, Ørjans eldste sønn, det er stas! Vi griller hver dag og koser oss i kaoset og det fine med store unger er at de faktisk hjelper til! I Love <3  -Jeg har så vidt rukket å pakke ut alt fra Nille men de kule glassene med sugerør og denne flaskekjøleren var noe som ble dratt ut med en gang. Den er kjempesmart!

 

Endelig ved solnedgang i dag kunne vi sette oss ned og høste godene av dagens store innsats for å få i stand terrassen til sommeren.

 

Vi har vært både på Ballerud hagesenter (ref bilde..) og på Plantasjen sjanset vi på at vi skulle få plass til de to solstolene i bilen for å slippe å kjøre to turer til Asker eller vente til uken for å få de levert. Jeg meldte meg frivillig til å ta toget hjem sammen med Dexter dersom vi ikke hadde plass i bilen til alt men det gikk, -på hengende håret! Vi tok møblene ut av pappen og stablet de litt annerledes og smatt lecakuler og blomsterjord og alt øvrig i alle kriker og kroker for å utnytte plassen maksimalt. Det var high-five stemning da vi satte oss i bilen etterpå, jeg med setet helt frem i dashbordet, knærne mot magen, men med alle og alt ombord.

Før: (eller underveis er vel mer korrekt)

Vi er jo ikke helt ferdige enda, men møblene er på plass, der vi tror de kommer til å bli stående. Men det skal plantes sukkererter oppetter veggen og solsikker og så få vi se hvordan dette fungerer etterhvert. Vi er ihvetfall happy sålangt! De gamle møblene er forresten lagt ut på finn, vi er litt usikre på den hvite stolen om hva vi skal gjøre med den.

 

 

Vi fant et akkurat passe lite spisebord i lettbetong og fire aliminiumstoler på Ballerud og solstolene og parasollen på plantasjen. Utfordringen vå er at terrassen er kun 190 cm dyp så vi måtte lete lenge etter små nok møbler. Hengestolen er fra Bohus, flere har spurt etter link til den, jeg måtte lete lenge for å finne den frem selv, den er gjemt under hagestol, men du finner direktelink HER

 

Bukse fra Minus HER, cardigan fra No Season HER, tøfler fra Emu fra fødebagen min, jeg fant de ikke på nett lenger.

Sånn ser det ut inn til oss på kveldstid, Ørjan og jeg har tatt en velfortjent sofakveld og forberedt oss litt til vi skal på tur denne uka her. Ørjan, jeg og Dexter skal nemlig til New York på onsdag! Jeg har ikke vært der på ti år nå, og Ørjan 11, så vi gikk til anskaffelse av boken til Freddy Kjensmo, som er komiker og New York elsker, som har skrevet dette praktstykket av en underholdende og lettlest guidebok om the big apple. Jeg anbefalte boken til Treningsfrue i fjor som dro dit på bryllupsreise og hun sa etterpå at den boken gav de tidenes tur. Good to know.

 

 

Hva er det der? Spør Ørjan og peker mot håret mitt.

-Det er ettervekst, svarer jeg kort.

Ørjan: Nei ikke det, det ser jeg jo, men du ser ut som en ugle.

Jeg: Åja, det er ammehåret mitt som gror tilbake.

Ørjan: Har det blitt grått?

Jeg: Jeg vil ikke snakke med deg, jeg går på badet og farger håret.

Vi fikk venner på besøk i dag og fyrte spontant opp i grillen for første gang i år, til Ørjans STORE glede. Når han blir energisk og gleder seg så mye over noe så er det viktig at jeg tenker på han som et barn og lar han pleie den gleden og leve den ut, men akkurat i dag var jeg litt sliten i hodet og orket ikke være så fleksibel i humøret så det kan være at jeg virket litt irritert på han innimellom og kanskje kjeftet litt, sånn som man gjør med barn som er litt bråkete når det ikke passer de voksne så bra. Men jeg vet ikke hvem som var mest voksen her jeg, jeg hadde spist en burger og hadde i hodet mitt planer om å spise en til, men jeg gikk inn og ammet og i mellomtiden skrudde Ørjan av grillen. Jeg kom ut igjen og overlot han til å få Dexter til å sove, hvilket han klarte på to minutter, og kom tilbake til verandaen til min sure munn som da hadde oppdaget at grillen, og den siste burgeren, var kald. Da fikk Ørjan nok av meg og låste meg ute på verandaen. -I to minutter, før han fyrte opp grillen igjen og serverte meg en rykende varm burger på null komma niks.

Marna får smake sin egen medisin, god lørdag!