Annonselenke: Skjerf HER

I dag reiste min kjære mamma hjem til Sunnmøre igjen, hun har operert og går på krykker, og vil egentlig ikke snakke så høyt om det til noen men jeg har snappet henne i hele dag og insisterte på at hun skulle sitte i en rullestol på Gardermoen så da ble vi på en måte lagt merke til uansett så sorry mams, I love you <3 Jeg fikk til og med sette en sprøyte på henne, jeg tror videoen ligger på snapchat enda. Men grunnen til at jeg skriver om det er at når vi kom til flyplassen og jeg som er lett til beins leverte koffert og ordnet med en rullestol og måtte ha noen papirer for å få bli med inn for å følge henne til gaten (hun skulle til gaten heeelt i enden) osv så opplevde hun flere ganger å bli snakket over hodet på. Folk henvendte seg til meg som om jeg var en verge og hun mer hjelpesløs enn en fot hun ikke kan gå på. Er det sånn det er å sitte i rullestol? Blir man ikke oppfattet som et selvstendig menneske? Det er kanskje noe å tenke på, jeg fikk meg ihvertfall en liten vekker.

Det øyeblikket du oppdager at du har gått den på en kalorismell, selv før du har fortært den. Mandelstagen var vekke før jeg rakk å passere Kløfta på tilbakeveien. Bildet server ikke mandelstangen rettferdighet, den er enorm.

Det øyeblikket du innser, nok en gang, at leppene dine ikke er 22 år og fyldige lenger og at du aldri ALDRI kommer til å se sexy ut sugende på et sugerør.

Det øyeblikket når du kommer hjem og får beskjed om at bebisen akkurat har sovnet og du innser at du faktisk kan innvilge deg en powernap. Hallelujah.

Den pastamaskinen vi har fått oss er altså bare så kul og gøy at vi har pasta til middag nesten hver dag nå, haha, i alle varianter. Theodor elsker den, og vi klarer til og med å demontere den for å gjøre den ren OG sette den sammen igjen uten problemer. Jeg har skrevet mer om denne maskinen HER, den er kort fortalt en genial maskin som lager hjemmelaget pasta (også lasagneplater!) på mindre enn 15 minutter, du bare putter oppi mel, egg og vann og så gjør maskinen resten for deg.

Jeg så et tv program i kveld der noen reiste verden rundt for å finne hvilken kultur som hadde det beste kostholdet, målt på hvor lenge menneskene lever gjennomsnittlig. Det det ble konkludert med er at vi må spise mer ren mat, generelt. Jo mer et matprodukt blir tuklet med før det blir spist jo mindre bra er det. Jeg som er queen of halvfabrikater fikk meg en oppvekker i fleisen der ja, for jeg vil jo det beste for barna mine. Men Rom ble ikke bygget på en natt, så en får begynne i en ende tenker jeg. Og med pastamaskin på kjøkkenet så inviterer det jo til litt mer hjemmelaget mat, mye oftere. Jeg er sånn som slenger alt mulig fra kjøleskapet oppå pastaen min, mens Ørjan gjerne går for klassikere med hjemmelaget enkel saus. Jeg skal blir bedre på hjemmelaget.

På mandag loddet jeg ut en pastamaker, konkurransen står til lørdag så det er bare å henge seg på. Om du vil øke vinnersjansene dine så har også matbloggerene som var med på reklamefilmen egne konkurranser på bloggene sine nå så da er det tre ganger høyere sjanse til å vinne om du melder deg på også hos de!

Konkurransen min finner du HER (vinneren trekkes på lørdag)

Matpaabordet sin HER (den kommer antagelig ikke før neste uke)

Klisjehjemmet HER

Juliesmatblogg HER

Selve pastamakeren finnr du HER

Jeg: Theodor, når Dexter ikke ammer lenger så skal du og jeg reise vekk en hel uke sammen og du skal få lov å velge akkurat hvor.

Theodor: Ok, Australia.

Jeg: Ehm, det er kanskje litt langt å reise dit bare for en uke, har du et annet sted du vil vi skal reise?

Theodor: OK, Brazil da.

Jeg: Kremt, det er jo også veldig veldig langt vekke, da blir jo halve ferien ombord i et fly..

Theodor: Javel da tar vi Grønland.

Jeg: Greit, da reiser vi dit.

Theodor: (smiler) -Det er ikke noe der, det er bare en stor mark, vi kan heller reise til Island, men bare om det er pingviner der.

Så kom hverdagen og jeg skal innledningsvis fortelle deg en liten historie. Da min kjære ektemann som liksom er så drita flink på kjøkkenet drev på det verste og kokkelerte i forbindelse med Masterchef så kom vi inn på temaet saus. Jeg var veldig opptatt av at han måtte kunne å lage sauser og vi gikk gjennom brun og hvit som basic og jeg lagde og viste han litt. Jeg elsker nemlig saus. Jeg kan flaut innrømme at jeg mauler saus når anledningen byr seg. Var det opp til meg kunne jeg i perioder ha levd på poteter og brun saus, det hadde vært helt ok for meg.

Mens vi holdt på med dette sausprosjektet da så fikk han av en eller annen grunn meg til å lage hjemmelaget bernaisesaus. Jeg mente at det kunne da ikke være så vanskelig, og googlet tre ulike oppskrifter og slang sammen gjennonsnittet av alle oppskriftene. Jeg var ekstra nøye med temperatur og rørte som en helt men sausen smakte noe så inni gampen vondt at jeg har lovet å aldri ALDRI mer prøve meg på det der. Posebernaise er mer en godt nok, faktisk så liker jeg smaken av posebernaise bedre enn restaurantbernaisen.

I dag laget jeg Bernaisesaus. Fra pose såklart. Det er en stund siden vi hadde det sist og i skuffen fant jeg en pose fra Knorr, antagelig opprinnelig en økonomipakke med tre poser i, men denne posen var igjen da, uten esken. Jeg husket ikke målene (eneste jeg kan målene på er posepotetmos) så jeg snudde posen for å lese mengdemål og «oppskrift» på baksiden..

Baksiden ja, hvilken bakside? Jeg snudde posen fire fem ganger før det gikk opp for meg at det var hverken fremside eller bakside. Faktisk så står akkurat det samme trykket på begge sidene av posen. Det står tilberedningsanvisning på fire språk, men uten mengdemål, -på begge sider.

Så da lurer jeg på; -Hvorfor det? Jeg skjønner jo at målene antagelig stod på esken, som er kastet for lengst for å spare plass i skuffen, men likevel. Hvorfor trykke akkurat det samme på begge sider og så utelate så vesentlig informasjon? Jeg mener å huske at det skal være noe sånt som 1,75 dl melk eller oe sånt, og bernaisesaus er den eneste sausen man skal følge målene på, alle andre sauser kutter jeg alltid vannmengden på.

Det ble saus til middagen, Ørjan tok på seg jobben å sjanse på målene. Den smakte litt mye smør, men det kunne vært verre. Om jeg hadde lagd den hadde den sikkert smakt eddik, som sist.

Selv om klokka ble to i natt før jeg var ferdig med kaker og boller så var det rise and shine i dag tidlig og off til fotballcup, dugnadsvakt og en kjempehyggelig dag sammen med ivrige foreldre på sidelinja. Jeg merket at jeg kanskje ble hakket for ivrig da jeg stod og ropte DRUS PÅ til guttene, det er jo ikke akkurat amerikansk fotball de spiller så god sportsånd er kanskje greit å ha i bakhodet..

Vi hadde egentlig planer om å rydde leiligheten i en fei i dag tidlig og så ut på tur men Dexter som ellers er utrolig tålmodig og grei har ikke helt dagen sin i dag og vil ikke ligge alene med lekene sine et sekund. Da blir ikke mye gjort og ved lunchtider innså jeg at det var bare å gi opp å komme seg ut døra med en ryddig leilighet bak seg. Altså, jeg hadde ikke fått kledd på Dexter engang, bare postet bilde på Instagram om hva jeg hadde planer om å kle på han.

Til lunch lagde jeg meg da et skikkelig trøstemåltid, min favorittsandwich; -Nugatti og peanøttsmør. Jeg leser selektivt på innholdet: 99,3% peanøtter og helt uten palmeolje, det holder for meg!

Skrevet i samarbeid med Sobazaar

Gjett om jeg er glad for at jeg la meg tidlig i går kveld, for vi fikk iløpet av natta hjem en syk Theodor som hadde vært på overnatting hos bestekompisen sin. Det ble lite søvn på han stakkars men nå har kroppen roet seg og vi får ligge og kose oss i sengen hele dagen. Det er ikke hyggelig å se barna sine syke men jeg må si han valgte et veldig bra tidspunkt for Ørjan ville egentlig dra hele familien ut på tur i dag og det er litt sur vind og kaldt ute. Jeg hater surt og kaldt, og jeg elsker å tilbringe dagen i sengen..

Vi har sett på film sammen og nå når han sover så vindushopper jeg på SOBAZAAR. Det er på en måte vindushopping, eller ordet dekker kanskje ikke helt, det burde komme et nytt ord for dette. Har du er forslag? Jeg leker med bilder av klær og setter sammen outfits på boards, og klærne er faktisk kjøpbare. Det betyr jo ikke at jeg kjøper alt jeg ser, men jeg finner masse faktisk en del kupp i tillegg til masse inspirasjon og fine drømmer. Det er viktig å drømme. Vi skal til New York noen dager i mai, der skal vi prioritere kjærestetid så noe må jeg ha klart før vi reiser, som dette antrekket under, vi satser på sol og mye trasking.

Boardsene mine på SOBAZAAR kan du se HER

Sengen er et populært sted i dag, både Ørjan og katten har vært på besøk. Sistnevnte gikk plutselig på nattbordet mitt og tok seg en freidig slurk av vannet mitt som om det var helt normalt. Jeg vet han er en katt men jeg måtte spørre han likevel; -Si meg, er det der noe du pleier å gjøre..?

Nå hører jeg Dexter våknet i vognen sin på verandaen, det er vel tid for litt middagsmat for han nå. Ha en nydelig søndag!