Denne fine koppen ble med meg hjem i dag fra Indiska, den tar 7 dl te og det er helt perfekt for meg som glemmer å drikke nok! 

Jeg sitter og koser meg med adventskalender til barna i kveld. Eller, egentlig så syns jeg ikke det er så koselig i år, mest travelt men det føles godt og riktig å gjøre det for de selv om jeg har en svart «engel» på skulderen som helst vil si fuck it og ta seg en lur når babyen først sover. Men akkurat nå så var det når jeg tenker meg litt om kanskje litt koselig likevel. Jeg bruker adventsstaken som vanlig lysestake, unntatt til frokost for da insisterer førsteklassingen at vi tenner kun ett lys som i advent. Jaja, da får vi gjøre det da, og så får lysene bli skeivbrent så mye de vil, det gjør ikke noe.  I morgen skal jeg se om vi får gravd opp julepynten, siden vi reiser vekk i jula i år så kan vi likegodt begynne nå, dessuten så trenger jeg utelys på terrassen. Nå når vi bor så høyt oppe så er her hverken gatelys eller lys fra andre hus, bare en svart vegg. Så om det så er et juletre der ute så er det bedre enn ingenting! (Men jeg lar det syngende juletreet stå i kjelleren i år) (Reklamelenke) Lysestake fra Ellos HER

(Adlinks) I dag piffet jeg opp hverdagen min med hjemmebakte pepperkaker til min lunkne pulverkaffe. Det fikk meg til å glemme et lite øyeblikk at jeg fremdeles går i pysjen, lukter gulp og trenger sårt å vaske håret. Serveringsbrett HER Kakeboks HER

Det går mye klesvask om dagen, håndklær og sengetøy, gulpekluter og klær. Vi bor i en leilighet med fellesvaskeri i kjelleren, men det blir veldig upraktisk med den lille så vi vasker det meste i vår egen vaskemaskin på badet i leiligheten. Hittil har det gått veldig bra siden vi har veranda som vi kan tørke klær på men nå når det regner og er surt så går jo ikke det. Og skittentøyshaugen hoper seg opp raskere enn ett tørkestativ klarer å ta unna. Det er bare èn løsning på problemet og det er tørketrommel. Men det mener mannen min at vi ikke har plass til. Jeg har virkelig forsøkt å overtale han, finne ulike løsninger på hvor den kan stå både på badet, i gangen og på kjøkkenet. Jeg er til og med villig til å flytte stellekommoden fra badet til soverommet for å frigjøre plass og bare bruke stellematte til babyen. -Og jeg har googlet «kondenstørketrommel» for å vise han at vi slettes ikke trenger hull i veggen og eliminerte dermed det argumentet. Men, han sier likevel stadig nei og står på sitt om at vi ikke har plass.  Ørjan er så forbanna sær på enkelte områder og kan være skikkelig old school. Du kan tro jeg brukte lang tid på å få microbølgeovn for eksempel. «Vi skal ikke ha noen pling-mat» som han sa, men jammen var han den som brukte den mest når vi endelig fikk den i hus. Så, hva gjør jeg? Her er vårt nye sengetøy, det la jeg på sengen uten å vaske det først. Du kan tro han ble sur. Hva skal jeg gjøre da? Svarte jeg blondt, jeg rakk jo ikke å vaske og tørke det og alt annet var skittent. Jeg merker at jeg begynner å få inn et poeng.  La meg understreke at fordelingen av husarbeid hos oss når det kommer til klesvask er at jeg setter på klesvasken og Ørjan henger opp og bretter når det er tørrt. Så legger jeg på plass. Fordeling etter evne som fungerer bra. Men nå er Ørjan i høysesong på jobben og er mye borte og med en liten på armen så blir ikke det mulighet til å få gjort en brøkdel engang. Jeg merket at det uvaskede sengetøyet utgjorde et poeng, men jeg har et siste kort i ermet, selve trumfkortet. -Jeg har nå sluttet å bruke tøymykner. Primært på hans klær og favoritthåndklær såklart, og jeg observerer at han stusser når han kler på seg sine stive jeans og må stryke selv t-skjortene sine. Og jeg sier ingenting, jeg lener meg tilbake og tar tiden til hjelp. Snart, snart har jeg tørketrommel i hus..

Jeg var alene hjemme med guttene i går kveld siden Ørjan var på jobb og hadde skikkelig uflaks da baby D bestemte seg for å kjøre økedøgn. Jeg kan si det sånn at jeg opplevde det tøft å være mye alene med min første sønn når Ørjan var bortreist på jobb men å nå ha to stykker samtidig som begge trenger mor på forskjellig måte er nesten umulig å klare tilfredsstillende for alle parter. Snakk om å få kjenne på fortvilelse og utilstrekkelighet og tårene rant flere ganger. Men vi kom oss jo gjennom det på et vis og kroppen tilpasser seg det utroligste. En gang jeg var oppe for å drikke etter nok en ammerunde undret jeg meg over at Ørjan ikke var kommet hjem og han svarte heller ikke da jeg ringte. Så jeg fortsatte å ringe han mens jeg så etter han i huset og etterhvert ble jeg sint for han burde vær-så-god ta telefonen når jeg ringer for det er ikke ofte og alltid med god grunn. Jeg så jo at han hadde sendt meg en melding så han burde jo være på vei hjem tenkte jeg da jeg sendte en småsur sms før jeg gikk inn på soverommet igjen. Samtidig stusset jeg over at Theodor pustet så tungt? Han får lov å sove i vår seng når vi er alene hjemme. Men det var ikke T som pustet, det var jo Ørjan som hadde komt hjem for lengst og lå og sov søtt i sengen vår. Det hadde jeg ikke merket i det hele tatt og måtte le litt av meg selv..Iløpet av natten hadde sengen vår innlosjert hele gjengen, selv baby D i redet sitt. Hadde jeg hatt nightcam hadde jeg tatt bilde, det så helt komisk ut. Når morgenlyset endelig kom sto gutta opp sammen alle tre slik at jeg skulle få sove litt til (Ørjan: hvorfor har du ringt meg så mange ganger..? Jeg flau: ikke spør.) Det følte ut som at jeg var fyllesjuk, ammetoppen min hadde tørket gulp på begge skuldre og luktet surt. I det øynene mine glir igjen så merker jeg at jeg ikke er alene likevel.. Der sitter katten. Mitt aller første barn. Stakkars neglisjerte sjel, en stor mann uverdig.. Han tigget om nærhet og hjertet mitt bristet, jovisst har jeg noen minutter til deg også.. Sove og dusje kan jeg gjøre senere.

Det er så utrolig vanskelig med klær om dagen, det er ikke mye av det jeg har som passer og de få gangene jeg hittil har forsøkt å kjøpe meg noe nytt så ender det med at jeg frustrert går tomhendt hjem. Jeg kjenner jo ikke kroppen min nå, og jeg går automatisk etter klær som jeg pleide å gå med før graviditeten men de passer jo ikke nå og det meste blir uflatterende på kroppen og jeg blir bare deprimert. Både denne uken og neste så skjer det en del greier som jeg skal være med på, intervjuer og photoshoots (mer info om det senere) og jeg var bare nødt til å ha noen nye antrekk. Jeg har surfet alle nettbutikkene som fins, ja selv sett på kategori for større damer for å se hva som er flatterende på en litt større kropp men endt opp med å bestille nix nada, brent av erfaringene fra butikken.Rasende og fortvilet sendte jeg en tekstmelding til en venninne av meg som jobber med klær og hun ante råd! Hun hooket meg opp med Thea, som er personal shopper hos Lindex. Superspent dro jeg dit og lurte veldig på hva jeg ville møte..Thea hadde fått vite ca hva jeg trengte og hadde hengt frem en del klær allerede og jeg har ikke kost meg så mye på leeeenge! Hun vet jo alt om hva som fins i butikken og ikke minst hvilke størrelser som er riktig og jeg trengte bare stå der og prøve mens hun hentet og tryllet frem det ene plagget etter det andre. Det ble fire outfits på meg og gutta boys slapp superbillig unna, eneste de bidro med var ja og nei og så fant de frem et smykke til meg.Dette her er altså ikke reklame, det kunne sikkert vært hvilken som helst butikk. Men jeg visste ikke at vanlige folk kunne bruke personal shopper, og det er jo helt gratis også. Og jeg visste jo at jeg måtte kjøpe litt klær og jeg var dødshappy når jeg gikk derifra, hverken utslitt eller frustrert og ikke blakk heller.

Flere har etterlyst flere bilder av barnevognen vår og bilder av stellevesken PÅ vognen, og her kan man se hvordan det ser ut. Stellevesken er fra Storksak og den kjøpte jeg hos Lilleprinsen.no og er veldig fornøyd med den. Den kostet litt, men dette er jo den vesken jeg kommer til å bruke fremover så jeg syns ikke det er så mye i forhold til andre vesker jeg har og ellers ville brukt penger på. Barnevognen er fra Stokke og er den nye modellen som heter Trailz. Det er en saftig oppgradering av den forrige modellen og for å skryte litt av hva som er «under panseret» så tåler bagasjerommet hele 10 kg. De fleste andre tåler bare 5 kg, men vi alle vet at vi klarer å dytte inn det det måtte være plass til under der så de kunne like gjerne gjøre den ekstra solid siden der er god plass. Hjulene har nå grove luftdekk og skjermen er fjernet, så nå kan vognen brukes på ulendt terreng uten å samle masse løv og det er jo perfekt for oss som liker å gå mye tur ute i både skog og mark. Liggedelen er stor og romslig med mange fine finesser og håndtaket kan justeres etter ønsket høyde.  Når jeg tok dette bildet så gikk det tilfeldigvis en dame forbi med akkurat samme vogn og hun sa smilende  «-å se på det fine understellet da! 🙂 » Ja, det ER fint, og er sånn kvinne-forstår-seg-på. -Joda, en god del menn også men det er noe eget med kvinner i dialog om barnevogn, omtrent som menn om sine sportsbiler i 50 års krisa.. /Jakke Barfota//Skjerf Cubus (jeg elsker det!)//Sko Sapatos by Polliani/
Det er så hyggelig når man får barn samtidig med venner! Jeg og Janka fødte med en snau ukes mellomrom og har allerede vært på cafètur med knøttene våre, ledd av at vi hadde på samme amme-BH og henrykt sammenlignet vognene våre. Jeg måtte jo ta på Pollianiskoene mine når vi skulle møtes for Janka er jo moteblogger og har nettopp lansert egen skokolleksjon hos Sapatos. Her er link til bloggen hennes POLLIANI.COM  Her er vi jentene da, ikke på vårt mest fotogene men det tåler vi. Vi er jo nybakte mødre 🙂

  Vi gikk i fakkeltoget mot mobbing i dag og jeg fikk helt sjokk over hvor ufattelig mange som møtte opp. Vi snakket mye hele veien om hva det var vi var der for sammen med Theodor og også når vi kom hjem så snakket vi om hva mobbing er og hva en skal gjøre dersom en enten blir mobbet selv eller ser noen andre som blir mobbet. Vi snakket også om forskjellene på mobbing og erting f.eks, for det kan jo være det samme. Som foreldre så ser vi et ansvar ovenfor barna våre både forebyggende mot å bli en mobber og betryggende dersom en skulle oppleve å bli mobbet selv. Vi vil gjøre barna våre trygge på seg selv slik at de tør å si fra, uansett hvilken side av ringen de måtte oppleve å stå på. Vi sier nei til mobbing. Tør å si fra du også.

En liten kar hadde vondt i magen i går og hele kvelden gikk med på å bære han til han ble bedre. Omsider fant han roen og da slokna jeg på sofaen samtidig, klokka 20:00. Kun ved midnatt var vi oppe og ammet og stelte og da var han plutselig så våken at jeg måtte ta bilder og sende til bestemødrene, som hittil nesten bare har sett bilder av han slumrende eller sovende. Nå har vi begge sovet godt en hel natt og den nye dagen bringer nye sjanser. I dag skal vi bare kose og hygge oss med tante Sarah som er på besøk før hun reiser til Sunnmøre igjen. Sarah har hjulpet meg hele uka og vi har gått gjennom planen min fremover for hvilke prioriteringer jeg skal ha. Jeg har slitt meg fullstendig ut de siste ukene på å prøve å være tilstede på alle arenaer, både sosialt og familiert, men nå ser jeg at jeg må kille noen darlinger og tenke litt på det som er viktigst. Derfor beklager jeg til de som jeg ikke svarer på mail, kommentarer og andre henvendelser, det går rett og slett med for mye tid og da blir de viktigste tingene også bare halvhjertet. Jeg trenger å være mor 100% men jeg trenger også bloggen min. Den er nemlig fristedet mitt. Eller, den har ihvertfall vært det, helt til den nådde topplistene. Det merkes kan man si, for jeg trivdes mye bedre å ligge litt lenger nede på listene og bare ha lesere som genuint er interesserte i det jeg har å melde. Det siste jeg vil er å måtte emosjonelt distansere meg fra leserene mine. De har faktisk betydd utrolig mye for meg de siste årene og dere vet hvem dere er. Det er dere som vet at sammen er vi sterke og vi som ønsker hverandre godt. Det er dere som inspirerer meg til å tørre å blottlegge hverdagen min helt uten filter og det er dere jeg skriver til. -Nå skal jeg dusje, gleder meg!

-Ops mamma, jeg gulpa på dressen før du i det hele tatt var ferdig med å ta den på.. Haha ja sånn kan det gå, og da er det bare å bytte til en annen. Igjen. (Reklamelenke) Bestefar-trøye-dress fra Molo HER Det er ikke bare skifting av klær som tar tid om dagen, jeg har lett for å tro at jeg har mer tid til overs enn jeg egentlig har og ender opp med å bli frustrert fordi jeg ikke klarer å prioritere riktig. Jeg er jo et arbeidsjern av natur, jeg er bare ikke effektiv..! Mannen min gav meg påpakk for det i dag så jeg har brukt litt tid på å rydde vekk tulleting fra kalenderen min slik at jeg fremover skal kunne nyte mer av barseltiden, tid sammen med familien min, og faktisk være mer til stede mentalt i stedet for å alltid tenke på noe annet jeg burde ha gjort. Det er jo viktig å ta vare på seg selv og hverandre, og det er viktig å si fra når ting er i ferd med å skli ut.  Vi har faktisk bryllupsdag i morgen, tenk at det har gått et helt år siden vi giftet oss på Grand Canyon! Det har jammen vært litt av et år og herregud så innholdsrikt. I morgen vil jeg bruke dagen til å tenke over alt hva vi faktisk har gjort det siste året, og vi skal gå ut og spise en deilig bryllupsdag-lunch faktisk. Baby-Dexter er absolutt roligst på formiddagen så det er lettest for oss å nyte litt tid sammen da enn på kvelden.  Jeg har noen planer for bryllupsgaven til Ørjan, hva gav du mannen din på deres første bryllupsdag?