Denne dagen har virkelig gått i ett; vi har vært hos helsesøster og fått «godkjent» Dexter, som har lagt på seg over en halvkilo siden han ble født. Jeg vet ikke hva som er normalt men det klang godt i ørene mine.Etterpå bar det rett i et møte som strakk ut litt, og endte med en signert kontrakt i boks!Godsliten bar det videre på Theodors første fotballtrening og så hjem og lage middag (rettelse: jeg ammet minsten og Ørjan lagde middag, som vanlig). Og så til slutt fikk vi et lite besøk av noen venner som kom innom med en babystol vi skal låne. Dermed var dagen over på et blunk, og 27 sms og 4 tapte anrop på telefonen får vente til i morgen tidlig for nå er det sengetid for min del..!

Skrevet fritt i smarbeid med UIP Det er viktig å ta vare på de eldre søskenene når man får ny baby i hus og i går skulle jeg ta med Teddy og en kamerat på kino og se Bokstrollene, en film om monstre som egentlig er kjempesøte som lever i resirkulerte esker. I rene Olsenbandenstil var alt timet og tilrettelagt, -amming rett før og Ørjan skulle ta med småtten på trilletur mens jeg fikk gå på kino med gutta. Planen var i utgangspunktet vanntett, men det var èn ting vi ikke hadde tatt høyde for… -Økedøgn. Jeg hadde ammet bokstavelig talt hver time hele dagen og vi bare krysset fingrene for at det likevel skulle gå bra siden de skulle gå på søvndyssende trilletur. Men ikke før jeg hadde satt meg i kinosetet så kjente jeg melkesprengen melde seg og bare få minutter etterpå tikket den fryktede smsen inn fra mannen min; Dette går nok ikke i halvannen time til jenta mi.. Så da var det bare å bytte plass, og med hjelp av den hyggelige kinomannen måtte jeg etterlate det etterlengtede popcornet og melkerullen til Ørjan. 

Bokstrollene er en film basert på boka «Here Be Monsters» om små monstre som bor i bokser under brosteinsgatene i en snobbete Victoriansk by full av stinkende ost. Bokstrollene kommer ut om natta og stjeler bybeoernes mest verdifulle ting; barna deres og ostene deres. Det er ihvertfall det sagnet sier men i virkeligheten er bokstrollene små sjarmerende skapninger i resirkulerte pappesker og nå får de utfordringen om å være helter, og bli synlige.. Jeg spurte gutta om hva de syns om filmen og de digget den! Det var visst spesielt morsomt når trollene hoppet ut av eskene sine og det minste av de hadde på seg truse under esken. Jeg spurte de også om de kunne gi terningkast, og det var terningkast tusen millioner. -Ja, da kan den vel trygt anbefales tenker jeg.  Her er traileren, tilfelle du skal på kino i morgen i surværet!

I går satt jeg og ammet fra sola stod opp til den gikk ned så i dag tidlig overrakk jeg en god og mett baby til pappan og tok meg heller av storebroren. Vi prøver å ha god fokus på å forebygge søskensjalusi og gjøre egne ting sammen med Theodor, uten lillebroren. Det kan ikke være lett å være seks år og få en konkurrent..Vi gikk til skolen sammen og han danset langs veien hånd i hånd med meg, det varmet hjertet mitt å se at han satte så stor pris på alenetiden vår.Jeg fikk en litt annerledes Pushpresent av Ørjan etter fødselen. Han hadde fått laget et navnesmykke til Theodor, likt mitt eget med mitt navn. Jeg gav det til Ted når han kom på sykehuset for å hilse på oss og som forventet ville han ikke bruke det selv men ble veldig glad og stolt når jeg bad om å få låne det. Jeg skal hente han tidlig etter skolen i dag og vi skal kjøpe Halloween maske og gresskar som vi skal skjære ut. Det er vanligvis noe jeg hvert år bruker mye tid på, men år blir det å bruke tid på hans gresskar og la mitt eget briljeringsbehov ligge litt.. Hehe (Ref min spidermann-gresskar som jeg brukte fire timer på i forfjor).I morgen kommer Anette Marie og skal ta nyfødtbilder av Dexter! Det blir veldig spennende og jeg gleder meg sånn og jeg håper vi får lurt med Theodor på noen bilder også, -om han vil. Jeg skal ha noen bestikkelser på lur.

Jeg har for lenge siden bestilt meg inkognito tannregulering, dvs regulering på innsiden av tennene. Planen var å vente til etter fødselen med å sette de på men jeg trenger distraksjoner nå så da gikk hun med på å sette på i underkjeven. -Det gjorde jeg i går, og i dag er det akkurat passe irriterende for tungen min så jeg har faktisk balansert plagene mine og tenker ikke fullt så mye på at jeg bare har lyst å bli ferdig med graviditeten. Men det blir bedre om et par dager, så da er jeg sikkert i klagemodus igjen haha.Noen lurer sikkert på hvorfor jeg vil ha tannregulering, så jeg tok bilde av avtrykket av underkjeven min for å vise (en smule mer delikat enn å ta bilde av inni munnen..). Tennene står veldig trangt og rotete der nede og for å rette de ut så må overkjeven også flyttes litt på. Jeg går på Tullinløkka tannlegesenter som er en av få klinikker som gjør denne behandlingen og jeg er så utrolig glad for at jeg endelig faktisk er i gang, tross mine 33 år! Jeg ser at trenden med tannregulering hos voksne er økende men forfengeligheten min stopper meg i å sette på på utsiden rett og slett. Dessuten så er det ikke så mye dyrere å få på utsiden og kostnadene blir jo spredt utover 1,5 år uansett. Jeg har ikke akkurat en boobjob på plakaten heller. -Haha apropo, var det noen som så Svenske Hollywoodfruer i går kveld? Det var så kleint å se på, men jeg noterte meg «Gummybears» som er nye implantat-trenden. Men det får vente til jeg er ferdig med å få barn.. Et lite tips på tampen, når du skal til tannlegen så ta med vanlig brystvortekrem og smør på leppene. Den er mye seigere enn vasilin og holder leppene smidige under hele tannlegebesøket og leppene er myke og uten en sprekk etterpå. Denne funker også ekstremt bra på eksem og sprukken hud.

Vi var på et to timers langt foreldremøte i går og jeg som er livredd for å bli sulten sørget for å ha med nødproviant. Hadde jeg visst at jeg skulle bli sittende rett ved siden av Twistskåla så hadde jeg kanskje valgt noe sunnere.. Etter fellesmøtet gikk vi klassevis til klasserommene der vi fikk mye fin informasjon av klasseforstanderen og på slutten kom den store STORE saken; -Valg av FAU representant og Klassekontakt. Jeg hadde personlig absolutt kunnet være en av delene, men med tanke på at jeg er høygravid og har tre baller for mye i lufta allerede og kutter ned på aktiviteter i alle retninger så var jeg helt bestemt på at i år ikke er mitt år. Og det gjelder Ørjan også, som var vara FAU i barnehagen i fjor og beviste at han er veldig flink til å sette i gang og engasjere, men ikke flink til å følge opp i lengden. (Det året hadde vi også en lei sak om noen lokaler og en kamp med kommunen og heldigvis var han bare vara, for det ble ganske omfattende.) Det er en kjent sak i familien at mannen min har en kreftig tendens til å sterkt mislike stillhet og får rett og slett munndiarè fullstendig uten selvkontroll når det blir bittelitt stille. Han er jo komiker og har et selvpåtatt ansvar for å underholde mennesker men det gjør han desverre i alle slags situasjoner og det er slettes ikke alltid like heldig. Som f.eks når vi selger eller gir bort noe på Finn.no, da PRUTER han seg selv ned i pris, sier at de baaare kan komme tilbake med produktet dersom de ikke er fornøyd og bærer kjempevillig tunge ting til bilen til folk og ligger på sofaen med vond skulder etterpå. Denne dumsnillheten gjør at han rett og slett får beskjed om å holde seg unna i sånne situasjoner og her om dagen da vi gav bort en seng gratis til en lykkelig student så måtte Ørjan oppholde seg på et annet rom rett og slett, for å skåne seg selv. Målet med å gi bort noe gratis er jo nettopp å bli kvitt det, slippe å bære ut og for all del ikke få det tilbake igjen!    Men tilbake til skolemøtet. Da det gikk opp for oss på foreldremøtet at det nå skulle velges FAU representant så kastet jeg med over telefonen min og skrev følgende notat til Ørjan: Du skal IKKE bli FAU. -Han var allerede nemlig godt i gang med å bli klassens «midtpunkt» med praten sin han begynte å argumentere høyt til alle om at den som melder seg i år faktisk er ferdig med jobben for de kommende ti årene og senere kan slappe av siden det er en oppgave som rullerer. -Bra poeng Ørjan, men skjønner du ikke at det var å skyte seg selv i foten? -For nå stirret alle på han med et blikk som sa; «Ja? kan ikke DU ta på deg den oppgaven i år da, siden du allerede har tatt ordet?»   Jeg skjønte nå at dette bar èn vei; -Ingen kommer til å melde seg, alle kommer til å se på han og innen det har gått tre sekunder med stillhet så kommer han til å sprekke som en overfylt vannballong og melde seg frivillig. Han syns at den stillheten er så ubærlig at han HELLER melder seg frivillig enn å overleve de få sekundene det tar før noen andre sprekker.  -Stillheten kom, den varte og den rakk og det var en trykket stemning i rommet som var til å ta og føle på. Jeg skjønner at dette er den brøkdelen av et sekund som er avgjørende, for jeg ser med flueøyne (ekstremt slow motion red anm.) at blikket til Ørjan begynner å løfte seg og leppene hans begynner å dele seg og han gjør seg klar til å si noe. Jeg SER at han febrilsk kjemper mot seg selv og jeg er nødt til å få oppmerksomheten hans. Jeg sparker han i foten under bordet. Jeg ser han likevel trekker pusten, og i det øyeblikket jeg skjønnet at nå, nå går det til hælvete så hører jeg, bak oss, en nydelig kvinnestemme som sier; –Okei, jeg kan ta det jeg. ALLE i rommet pustet lettet ut, og applauderte for engelen. Jeg sendte en stille takk ut i universet, og var antagelig like flau som alle andre som ikke meldte seg fordi vi alle har så mye annet vi skal ha gjort. 

Jeg pleier å gå på Gave- og Interiørmessen og handle inn litt til salongen min men i år må jeg nok holde meg hjemme. Men fredagskvelden kom venninnen min Margit på middag og hun hadde vært på messen og gav meg alle de viktigste oppdateringene. Hun har interiørbutikk og er kjempeflink på innreding så jeg fikk masser av tips til leiligheten og har fått mange fine ideer. Bl.a til soverommet, der jeg fra før har sengegavl (det har jeg skrevet om her) fra hennes butikk, Drømmeverden på Åmot. Har du hytte på Norefjell burde du stikke innom på veien 🙂  Ser dere vi har fått ny sofa? Den kom på Torsdag! Det er en Bolia, de hadde 50% kampanje rett før sommerferien som vi slang oss på. Men det kommer nok flere bilder av den senere når stua er mer ferdig.

Jeg fikk en innflyttingsgave, et stort kubbelys som matcher sengetøyet mitt!  (Dette er ikke reklame, bare hyggelig ment) Lyset finner du i nettbutikken til Drømmeverden, sammen med flere ting fra samme serie. Jeg har mye fra før fra Barfota som jeg liker veldig godt, som du ser har jeg puter i sofaen også derfra.  /Kubbelys fra Barfota HER/      

(Annonse/Tips) Et raskt tips til deg som ikke rekker i hverdagen å kjøpe inn alt du trenger til barna nå når høsten melder seg; Lekmer har kjempesalg og hele helgen har de ytterligere 15 % rabatt på allerede nedsatte varer!  Koden er: clothes15no og nettbutikken finner du HER  

Jeg liker fine kopper. Det spiller ingen rolle forsåvidt om de er dyre eller billige, men jeg har to stykker som jeg liker ekstra godt og som går veldig fint sammen med mine Kremmerhus-kopper, som er av det rimeligere slaget. For litt siden knuste èn av desse fine koppene (heldigvis av meg) og nå når vi driver å innreder leiligheten så tenkte jeg å påkoste meg noen flere av samme typen for å ha hengende synlig på kjøkkenet. Lykkelig gikk jeg til butikken jeg kjøpte de i ifjor og de hadde de heldigvis enda, og jeg stilte meg i kø; «-Hei, jeg skal ha noen kopper som står her borte jeg.»  sier jeg da det blir min tur og ekspeditøren i pen dress blir med meg til det området i butikken der serviset står. Jeg fortsetter: «De i gull innerst i hjørnet der, uten asjett.» Så sier han: «Er det de nye du mener?»   Jeg ser nå at det har kommet en ny versjon som står ved siden av, med samme utforming, men annerledes design på gullet. Jeg vurderer de et nanosekund og konkluderer veldig kjapt at neida, jeg vil fremdeles ha de jeg kom inn for å kjøpe så jeg svarer svarer: «Nei, de ..-gamle.»   Og der kom den trykkede stemningen. Med ett følte jeg meg så.. jeg vet ikke. Det var som at hele auraen utsondret av ekspeditøren «Å herregud de GAMLE? De er jo SO LAST YEAR»  Han sa såklart ikke det. Han sa derimot (etter en ubehagelig kunstpause); «Jeg skal sjekke om vi har noen på lager. Hvor mange skal du ha?» Jeg svarer knust: «-Tre.»  Imens han leter de frem så ser jeg på de «nye» og ser at de koster nå ti kroner mere enn de «gamle» som fremdeles koster 279,- Hadde de i det minste vært på salg hadde jeg kjøpt hele jævla serviset bare på pur faen.  Varene ble pakket inn i stillhet, kortautomaten rettet mot meg og så til slutt posen med innpakkede kopper og et enkelt «Sånn, versågod.» Ingen øyekontakt. Ikke et smil. Og jeg gikk derifra med mine nye kopper, og graviditetshormoner, og følte meg bare «so last year». Asshole.
/Kremmerhuset kr 39,- 49,- // Jasper Conran (NN butikk) kr 279,- (gammel modell)//  

Datteren til Ørjan tok det bokstavelig da hun skulle sette bind på skolebøkene sine.. Det var et stolt øyeblikk for humor-pappaen og humor-bonusmoren.