-Hvor er den bussen fra, Mamma? -Russland. -Åja, en russebuss!

Jeg var akkurat for sent ute i går for å få flybilletter til meg og minsten tilbake til Oslo på kveldsflyet, og booket til i dag tidlig. Først fikk jeg en SMS i dag tidlig om at «barn reiser alene» var bekreftet. Da skal jeg si deg jeg våknet raskt! Etter en telefonsamtale der de rettet opp i den opplagte feilen var begge to sjekket inn. Men fånyttes, for en halvtime senere kom en ny sms om at flighten var kansellert og vi fikk vente til neste fly. Oj oj oj, dette var et skår i tidsregningen. Nå må jeg flytte flere avtaler til i morgen og den planlagte turen til Bergen for kurs med Perfect Nails gikk rett i vasken. Sånn som jeg hadde gledet meg!

Men nå er vi snart i lufta og bedre seint enn aldri. Et pluss med sånne forlengede turer er at man rekker å savne mannen sin..!

Å våkne midt på natta, av noe som får kroppen din til å instinktivt reagere. En lyd. En følelse. En bevegelse. Du skjønner ikke helt hva som skjer men kroppen din går til aksjon umiddelbart mot en knott på 22 kilo som har sneket seg i seng ved siden av deg. Du tar tak i skuldrene hans, drar han opp og holder han utfor sengekanten. Akkurat litt for sent. I det han kaster opp ned på gulvet, forhåpentligvis ikke der iPaden og klærne ligger, kjenner du vått oppkast ved låret ditt der dyna er. -Du skjønner nå omfanget av jobben du har foran deg. Det første du gjør er å ta den lille syke på badet, spyle han raskt i dusjen, rulle han inn i det største håndkleet du finner og legger han i sin egen seng så han kan sove videre. Så begynner drittjobben. Skifte sengetøy, finne nye puter i skapet (for de ble våte helt inntil dunet) og vaske gulvet mens du brekker deg. -Og for all del vaske seg selv.. Det er lite digg å legge seg igjen og oppdage en liten, men du verden så illeluktende flekk i håret ditt. Omsider etter at du er ferdig og kraftig medtatt skjønner du at resten av natta vil du ligge på nåler i tilfelle det skal skje igjen. Dette var natta mi, natt til morsdagen som med brask og bram skal feires. Og det med god grunn. Jesus det er tøfft å være mor av og til. Burde det ikke strengt tatt være smusstillegg for sånne jobber? Som tillegg på barnetrygden? Det var det jeg tenkte på i sinne i natt mens jeg tappert brakk meg. Da var jeg helt overbevist om at det hadde hjulpet på humøret i innsatsen som måtte gjøres. Og så natt til morsdagen da! Det var heldigvis bare en engangshendelse i natt, men når jeg stod opp så jeg at genseren til mamma som jeg har siklet etter lenge hang på en dør og hadde i forbifarten fått en stripe oppkast på seg. Æsj. Nå må jeg vel rense den også.

Men så kom faktisk smusstillegget; -Mamma så det og sa; Æsj, nå kan du bare ta den. Jeg bruker den ikke likevel. Lykke! God morsdag!

Det ble litt stille fra meg en stund, men det kom opp noe familiært så jeg og lillegutt reiste til Sunnmøre i natt. Nå er jeg egentlig bare sliten etter reisen men mammas deilige sofa og rolige hus gjør underverker på no-time. Men jeg har tatt med meg et hav av neglelakker og tenker benytte anledningen til å få gjort litt sårt etterlengtet swatching. Dvs, dersom vi ever blir ferdige med femåringens nyoppdagde kinasjakk..

When life gets tuff, make it a competition ☺️

To dager med begivenheter på rad var tydeligvis for mye for meg, og selv om blogginnleggene ligger klare på samlebåndet så var det sofaen og batterilading som stod på menyen min i ettermiddag..

Jeg kommer sterkt tilbake med bilder fra bloggevents,beautyfrokoster og neglene til Suzanne Aabel. Og litt til.

Jeg og Ørjan spiste lunch sammen i dag på et superromantisk sted på Grønland. Eller, Ørjan spiste. -Jeg visste ikke at vi rakk det og hadde allerede spist en lunken pølse i grovt (som om det hjelper) brød fra 7-eleven på t-banen.

Vi kommuniserer så utrolig bra sammen. Det er utrolig hyggelig å tilbringe skikkelig kvalitetstid sammen. Vi føler vi får virkelig utrettet mye da!

Og så er vi så enige om hvordan det skal se ut fra utsiden..!

Hahaha ja vi har det gjerne sånn, vi fiser i sofaen også. I dag har jeg tatt med meg Ørjan i et møte der jeg trengte noen som holdt hodet kaldt for meg. Og det gikk kjempebra! Jeg begynner å høste gode ting fra mitt harde arbeid, slit og tårer. Og jeg har en mann som unner meg alt denne gøye tiden bringer med seg. -Forresten når vi tok dette bildet så spurte han meg: Ser du på skjermen eller inn i den prikken der på telefonen din? Jeg ser inn i kamera ja, svarte jeg. Og nå ser jeg at han ikke gjorde det men så på seg selv når vi knipset. (Dette var veldig morsomt inni hodet mitt nå nettopp før jeg skrev det…)

Å ha stabilt blodsukker er en fordel når en skal hente barn i barnehagen og en kjempegod unnskyldning ovenfor en selv til å kjøpe seg en «sunn» sjokoladebar på butikken på veien dit. Det er bare det at man blir uglesett av de andre små i garderoben og i trappa opp mot avdelingen i den sukkerreduserte barnehagen. Laaaange blikk rettet mot munnen din. Måpende, noen åpner munnen som om de ville si noe..

Jeg strider mot meg selv og lysten til å utbryte: Hva da?? De er jo små, de skal ikke få ødelegge gleden min av denne fornuftige godbiten. Jeg stiller meg heller i et hjørne og spiser grådig opp sjokoladen min så ingen unger ser det og får kommentert det med hverken blikk eller ord. Jeg er jo voksen! Jeg vil da kunne spise en sjokolade når jeg vil! Jeg kan å begrense meg, det kan ikke dere..! (Njeh, jeg kan ikke begrense meg, men det vet ikke de, de er fem år.)

Så tripper jeg uskyldig og med en bismak i munnen og sinnet opp den siste trappa til min lilles avdeling og blir møtt av er lykkelig barn som sikkert har spist gullerøtter hele dagen. Jeg får en kjempeklem og et kyss og et spørsmål: -Mamma hva lukter det av munnen din? F%€>*kr& er det mulig, de avslører jo alt! Må sjokoladespising i ukedagene bli som smugrøyking i tenårene? Neste gang skal jeg sitte på trappa på butikken og huske å kjøpe tyggis..!

Jeg er så håpløst forelska i Aksel Lund Svindal og lager laaaange høøøye sukk hver gang han smiler på tv’n. Jeg møtte han en gang, det var på en go-cart kjendis greie for gutta. Han stod ute på baneområdet og henvendte seg til meg som stod innenfor gjerdet ved utstyret og han sa to ting til meg; -Unnskyld, kunne du gitt meg en hjelm i en størrelse større? Og så sa han, etter at jeg hjalp han: -Tusen takk (etterfulgt av smilet). Jeg ante ikke hvem han var engang (dette var før rumpeulykken) men jeg rødmet av denne kjekkasen med det pene smilet og varme utstrålingen. Dette ble fryktelig flaut og ekstremt teit, for timingen kunne neppe vært verre der jeg stod høygravid og vaggende i 8 måned og rødmet. 6 år senere, lar jeg meg fremdeles sjarmere både av Aksel (som jeg kaller han) men heldigvis også av denne rampen av en ektemann jeg har som spretter foran TVn og utbryter; hva skal du med han der da, når du har dette??

Ørjan er hakket mer glad i shopping enn meg og perfekt kvalitetstid for han er at jeg er med han på nettopp, shopping. Jeg prøver å vri meg unna men i morgen er det premierefest for Bloggerne så da får jeg bli med og hjelpe litt til. Vi lo godt når han for første (og siste) gang prøvde skinnyjeans..

Og mens han prøver haugen med klær sitter jeg tålmodig utenfor og venter og tar bilder av meg selv.

Nå må vi bare dusje og så er vi klare for morgendagen tror jeg.. Jeg skal skrive litt mer senere i kveld, jeg er ganske spent for morgendagen og ble lovet litt alenetid med neglene mine og bloggen i kveld 🙂

Jeg våkner av meg selv om morgenen og det er helt stille i huset. Da sover alle andre enda.. Det er lyst ute. Da har jeg sovet lenge. Dette er et sjeldent øyeblikk.. Jeg tenker at om jeg ikke beveger på meg så kan jeg nyte dette øyeblikket for meg selv om så bare noen minutter. Jeg åpner ikke øynene engang. Jeg ligger bare urørlig og kjenner etter at jeg er. Jeg hører pusten min. Jeg kjenner kroppen mot sengetøyet. Jeg hører på den deilige stillheten.. Det jeg glemmer er at mine små gutter har overnaturlige krefter. De vet. De vet når jeg våkner før jeg er våken. Jeg hører tassing, jeg hører poter og murring. Jeg åpner det ene øyet.. Der sitter de to favorittguttene mine og lurer på om vi ikke skal stå opp snart..?

Klart vi kan det, klokka er jo mange. Jeg skal bare snu meg rundt og kose litt med den tredje favoritten min også <3