Dette iPhone coveret er kanskje ikke siste nytt, men var godt etterlengtet for min del. Første gang jeg bestilte det presterte jeg å aldri hente pakken på posten, og den ble sendt i retur.

Fin velkomst etter en 12 timers arbeidsdag; -Her i huset tas Dexter (og menstruasjon) på blodig alvor.

Yes, endelig fikk vi anledning til å gå på Vapiano og spise pizza igjen. Seriøst, jeg har drømt om denne pizzaen i natt.

Altså, kombo av gorgonzola, mozarella og annen røkt ost med ferske fiken og soltørkede tomater? Jeg gir meg atter ende og driter i å begrense matinntaket. Visse ting skal bare nytes.

Minsten fikk kaninpizza, poppis.

Håper du har hatt en fin (inne)lørdag!

Jeg var på House of Oslo en hel dag og pløyde alle butikkene for ting til salongen min. Heldigvis var det bare planlegging og Ørjan hadde bedriftskortet mitt med seg på IKEA. Men til meg selv fant jeg denne vesken på Mille May 🙂

Det er sommeravslutning og fest i barnehagen i dag og foreldre skal ha med forskjellige retter til alle sammen. Ørjan mente at det ville bli bra med kjøttboller som fikk ligge i marinade over natten, men jeg bare fnyste av det og tenkte; -Ånei du, -her skal mor imponere med noe skikkelig hjemmelaget som ser både bra ut og likevel er kjapt og enkelt og smart å lage og når de andre mødrene peker og spør hvordan jeg har gjort det? Og da svarer jeg lett bare at «-…å, de små der..? Jaaaa, men det var da sååå fort gjort, du bare…. å bla bla bla..» Målet oppi hodet mitt et sted, uten at jeg egentlig innrømmer det for meg selv, er rett og slett å få de andre mørdene til å tenke: «-At ikke jeg kom på det..» Skulle tro det var årets mor som skulle kåres! Min plan: Pizzasnurrer. Jeg har egentlig aldri lagd det før, men det var jeg ikke så opptatt av på det tidspunktet. Det får jeg sikkert til, tenkte jeg. Veel. Det gikk jo såklart ikke som planlagt da. Deigen ble klissete i det jeg tok på fyllet, og var nærmest umulig å rulle sammen. Ihvertfall umulig å skjære i biter før steking! Så jeg konsenrterte meg om å ikke få sammenbrudd og satte hele rullen i ovnen på svakere varme og håpte på det beste (mens jeg bad en stille bønn, forventet et mirakel el.l -ignorerte det potensielle problemet ihvertfall). Så glemte jeg hele greia i ovnen, og i siste sekund ble den reddet av husfar Ørjan som mumlet; «kunne ikke bare legge kjøttboller i marinade nei..»

Mirakelet jeg på en måte håpte skulle skje skjedde ihvertfall ikke, og denne flate rullen som fremdeles er rå inni vitner på ingen måte om hverken kjøkkenskills eller årets mor. Hva jeg gjorde med den? -Jo jeg la et kjøkkenhåndkle over den og gikk og la meg. Jeg dekket over problemet.

Ørjan får gå på butikken selv og kjøpe både kjøttboller og marinade. Hadde det vært meg hadde jeg også kjøpt ost som jeg kuttet i terninger med et basilikumblad og en søt cherrytomat og et lite spyd gjennom hver. -Men det stemmer det, det er barnehagefest, ikke kåring av årets mor..!

Jeg har ikke vært så «kreativ» på bloggen i det siste, beklager det. Når jeg har mye å gjøre og tenke på så tar det plassen til det andre som som regel bobler i hodet mitt. Så jeg tenkte å slippe katta ut av sekken og dele med deg hva jeg driver med.. Jeg pusser nemlig opp.. -min egen salong!

Jeg føler meg helt gal i hodet som forlater norges beste salong, men jeg fikk muligheten kastet etter meg. Jeg har fått så utrolig mange muligheter i livet som jeg ikke har tatt imot, men denne gangen tok jeg den. Og det føles utrolig bra! Og utrolig skummelt!

Jeg har hatt mange søvnløse netter før jeg tok valget. Det vanskelige var ikke å si ja, men redselen for å forlate det trygge, gode jeg allerede hadde. Noen av dere vet at jeg har vært igjennom en del i det siste, og jeg ser nå at det har gjort noe med meg som person. Jeg er ikke lenger like redd for å feile, møte døra eller ta sjanser. Ved frokostbordet en morgen fikk jeg meg en verbal ørefik av familien; Jeg jekket Ørjan ned da han maste om ambisjoner for meg som var høyere enn jeg selv hadde sett for meg, og da utbrøt han; -Du må sikte så høyt for å nå langt opp. Sikter du lavere så når du ikke høyere enn som så! Og så sa han til Theodor; -Mamma er mye flinkere enn hun tror. Hvorpå Theodor sa: Ja, mamma. -Vi tar deg imot. Smelt. Det var visdomsord småen da ikke ante at han sa. Så nå er valget tatt. Oppussingen er i gang. Jeg er mer sliten enn jeg ante var mulig, men på en god måte.

Om to uker åpner «Hos Marna» på Majorstua i Oslo og jeg gleder meg til å ta deg med på reisen 🙂

Ojsann, det har gått to dager siden sist jeg skrev noe på bloggen, det tror jeg ikke har skjedd før..! Unnskyld altså. Det er bare det at jeg driver å pusser opp.. noe. Igjen.

I går holdt vi på til kl 03 på natta og i dag ble klokka jammen nesten ett.

Han karen her, han er er arbeidsjern. Det er ikke den ting han ikke får til, og det han ikke kan, det lærer han seg. Jeg tror jeg må pønske ut en smakelig belønning, noen ideer?