Nye produkter, det passer bra nå! Dermaceutic laboratoire er en medisinsk serie som er spesialister på pigmentflekker og såklart antiage. Produktene forbereder, forbedrer og forlenger resultatene av medisinske peelinger. Jeg gleder meg til å bli kjent med denne serien og kanskje jeg etterhvert til og med våger meg på en kjemisk peeling?

I dag gadd vi ikke å lage middag og plukket opp takeaway fra familierestauranten Den Gule Måke Desserten fikk vi fra to søte jenter som stod på Valkyrie plass og delte ut gratis iskrem fra Diplom is med Brownie og Karamellsmak</em. De gav to og to til alle som gikk forbi, også til meg. Men jeg var jo på vei hjem med middag til tre, og spurte; -Kan jeg få tre? Da er det noen gutter hjemme som blir skikkelig glade. -Klart det! Sa jenta. -Vil ikke du ha med en til deg selv også da? Smilte hun. Jeg var jo med i regnestykket allerede, så jeg trengte ikke fire stk, men av en eller annen grunn så fant jeg ikke ut hvordan eller hvorfor forklare nettopp det, så jeg svarte bare neitakk, smilte, tok imot, sa hadet og gikk. Og så imens jeg gikk hjemover så lurte jeg litt for meg selv hvorfor jeg løy, det var vel fordi at forklaringen om at det var is til meg (1) pluss 2 = 3 oppi hodet mitt akkurat der og da opplevdes som fryktelig komplisert, og at det var informasjon som for henne var fullstendig unyttig. Men det jeg serverte var jo en løgn? Tenk om hun skjønte at jeg løy? Jeg påstod jo indirekte at jeg ikke spiser iskrem, men det gjør jeg da vel! Jeg stod jo der med to takeawayposer fra McDonalds, hun plasserte til og med isboksene for meg i de. -Tenk om hun ikke trodde meg da. Jeg følte meg skikkelig teit og fikk hangup på dette de hele 300 meterene hjem. For alt jeg vet så hun sikkert ned på burgerposene mine og tenkte; -hun der trenger sikkert to is til seg selv..           <a title=»https://marnahaugen.no/» href=»http://www.blogkeen.com/visit_blog.aspx?id=399649&mid=97139&f=true» target=»_blank»><img alt=»https://marnahaugen.no/» border=»0″ src=»http://www.blogkeen.com/stats.aspx?id=399649&p=1&l=nb» width=»120″ height=»51″ /></a>

En kunstnermamma er ikke dumt å ha!

Dette malte hun for over 15 år siden og det har vært med meg på alle hybler og leiligheter hvor enn jeg har bodd. Men nå var det på tide å friske det opp litt..

Sånn ja, det var bedre! Jeg elsker skobildene til mamma, de er så nydelig symbolske. Men hun nøyde seg ikke med dette, og på et nytt, digert lerret smalt hun sammen dette:

Ble det ikke fint? Jeg syns det ble så lystig og lett, med deilige farger til stua vår. Det var like før hun glemte å signere før hun reiste hjem, men vi passet på å minne henne på det. Det kunne jo ha skjedd noe på veien hjem, at flyet datt ned eller noe sånt.. Humre humre, heldigvis har hun humoren på plass. Og hun heter Tove Stavem Reite, hun har Galleri 2V i Volda. -Eksotisk!

Siste sprøyte med cellegift: Check! Jeg griner og ler. Herregud så utrolig godt det føles. Nå skal jeg bare komme meg gjennom denne uka og så gleder jeg meg til litt fysisk overskudd igjen. Akkurat nå klarer jeg ikke lese en bruksanvisning engang, haha SÅ vissen blir man i hodet ;P Theodor syntes at sykepleierene måtte få en overraskelsesgave og tatoverte skinka mi med superheroene sine.

Jeg syns at selv om vi syns vi har taklet dette med cellegift veldig bra så har barna taklet det suverent. De er superhelter 🙂

Jeg dro ned buksa for å få den siste sprøyta og viste den til de to sykepleierne som hjalp meg. «Denne er til dere fra sønnen min» sa jeg. En rekke med «naw» «så søtt» og latter og store smil var takk nok.

I dag tror jeg jeg talte fem ulike bloggere som blogget om stripete klær. Jeg skjønner det ikke, jeg har aldri vært fascinert av striper. Men så er jeg heldigvis ingen moteblogger heller. Likevel slapp heller ikke jeg unna striper i dag, frisøren min sa at hårfargen min var blitt så flat og matt at det måtte trylles i litt solstriper.

På en snartur innom Clas Ohlson i går var vi på vei mot kassen med det vi skulle ha og da oppdaget jeg et grønt moppestativ med integrert såpevann-spray. En veldig typisk ting for Ørjan å legge sin elsk på, og nok en veldig typisk ting som etterhvert blir stående i skapet og ta plass i opptil flere år før man tar til fornuft og kaster den. Jeg gikk foran og så den først, trodde jeg. I løpet av kanskje et kvart sekund så jeg den, -skjønte at den der vil Ørjan insistere på å kjøpe, (-dersom han så den da), -bad en lynrask bønn om at han ikke skulle oppdage den, -snudde meg i s l o w m o t i o n ….. -og ser at der står Ørjan og har den allerede i hendene og gir meg det verste bedende blikket, sånn;

Jeg bannet innvendig. Det blikket der har jeg sett flere ganger før. Det betyr at han ikke kommer til å gi seg uten kamp. Men jeg måtte prøve. Jeg ser på han og sier med klar, tydelig stemme; -Nei. Han ser på meg. Holder blikket mot øynene mine. Maktkampen er i gang. -Vær så snill!…? Han prøver seg. -Han begynner å trippe og småhoppe på gulvet som et barn som desperat vil ha noe. Han vet han må være forsiktig med argumentene sine, det er en hårfin balanse. Jeg begynner å levere argumentene mine på samlebånd, men vet inni meg at dette er fånyttes. Denne gutten vet å få det han vil ha. Jeg må tenke annerledes, og det fort. Nå etter vi flyttet til større leilighet og fikk vesentlige høyere boligutgifter bestemte vi oss for å gjøre husvasken selv en periode. Eller, det lander på Ørjan da, for han er mange hundre prosent mer huslig enn meg.. Uansett, det sparer vi noen tusenlapper på i måneden og tenkte det ville være smart. Men alt etter en uke begynte Ørjan å mase om at han savnet vaskedama så siste tiden har også jeg begynt å trå til på gulvvaskingsfronten. Nå var øyeblikket mitt kommet. Mitt siste stikk i denne maktkampen som utartet seg på Clas Ohlson. Jeg ser på Ørjan som står der med den grønne moppen i hånden og sier; -Greit, men da vasker du gulvene en hel måned. Solgt.

Ørjan fikk moppen sin, jeg slipper å vaske gulv på en hel måned. Jeg vil kalle dette en vinn-vinn situasjon, ihvertfall så lenge denne moppen holder da!

Doctors orders, ta pillen din kl 03:30 på natta.

Får vel bare gjøre det da. Dette bildet husker jeg ikke at jeg tok engang.

Jeg var innom Radiumhospitalet for å få sprøyta mi og der var det show og ståhei med Steinar Albrigtsen og Jørn Hoel. Tommel opp!

Jeg startet dagen med et veldig spennende frokostmøte……….. Jeg kan si at jeg har både vondt og sug i magen og syns det er helt forferdelig at jeg ikke kan rope ut hvem jeg har møtt og hva vi har snakket om..

Men juicen på Fresko var njudelig 🙂

Guttungen min på snart fem år gikk forbi dette store bildet og utbrøt; -Se mamma, en trekant og en runding!