Desse lunchposene av papir fra Kremmerhuset får selv tenåringene til å smøre matpakke, not bad!

Jeg hater ikke regninger, men jeg hater Å betale dem. Det er noe dritt. Jeg hater det så intenst at det gjør vondt. Jeg vil heller vaske kattedoen enn å sette meg ned med papirarbeid. Søsteren min, som også er regnskapsføreren min sier jeg er en prototype av de verste kundene. Den typen som leverer alt i en plastpose, om det i det hele tatt blir levert da. Nå har hun sluttet å purre på meg, sluttet å ringe meg. Og jeg skjønner henne innmari godt. Og det er dritflaut. Jeg prøver å bestikke henne med gaver hver gang jeg ser henne men hun ser tvers gjennom meg. Jeg er håpløs. Men i kveld er kvelden. -Jeg er i gang. Regninger, årsoppgjøret, hele pakka! Og premien min er å ordne neglene mine før påskefjellet kaller i morgen tidlig. Jeg belager meg på en hard natt..

Vi har sendt minsten på påskefjellet i forveien og da kan vi store gå på kino sammen 🙂 Vi så Jack the Giant Slayer, ikke den beste jeg har sett, men kule effekter og masse spenning for en fantasifugl som meg.

Jeg har hittil trosset cellegiftbehandlingen maksimalt og levd så godt som normalt, men jeg visste innerst inne i det stille at på et tidspunkt ville den nå meg igjen. Jeg har nektet å la den hindre meg i å leve, jeg har trosset bivirkninger som kvalme, ekstrem trøtthet, sår på rare steder på kroppen, som sprekker i brystvortene (au!), sår i munnen etc etc. Alt dette har jeg håndtert og hansket med og så godt som det lot deg gjøre: -ignorert. Jeg har holdt hodet over vannet, og praktisert et ganske ambivalent forhold til hele prosessen. Neppe særlig lurt, men det er alt jeg har fått til. Jeg er ikke flink til å legge meg syk, spesielt når jeg ikke SER syk ut. Jeg har valgt å være åpen om sykdommen og behandlingen, men det har vært som å snakke om seg selv i tredje person. Men her om kvelden var jeg alene hjemme for første gang på lenge og tenkte det var en fin anledning å stelle mine sårt trengende brukne negler, men jeg var så sliten etter at minstemann var i seng at jeg sank nedi en stol og bare så på TVen som allerede stod på. Et drittprogram, men jeg var så trøtt at jeg ikke orket å bytte kanal en gang. Så fikk jeg en melding om en fest. En type veldig viktig fest for en veldig veldig viktig person i livet mitt. Denne festen så jeg nå at jeg umulig kan delta på fordi jeg kommer til å være i behandling på det tidspunktet. Og det var dråpen som vippet begeret mitt. Det slo meg som en kjempebølge. For første gang opplevde jeg at sykdommen hemmet meg, og for første gang lot jeg tårene renne. Jeg gråt høyt og lenge, det var umulig å holde inne. Jeg hadde ikke tenkt lenger frem og fikk det servert som en knyttneve i fleisen. Jeg ble så skuffa, og syns så utrolig synd på meg selv. -Sydenturer kan bestilles på nytt, treningssenteret står der enda, sex, matlyst (f#%$)… Og at jeg ikke får stå på ski i påsken driter jeg i. Men dette var det første denne drittsykdommen har tatt fra meg som jeg ikke får tilbake. Jeg tror det var sunt å kjenne på det. Å erkjenne at livet ikke er rettferdig for meg akkurat nå.

I kveld er jeg og Ørjan med i en reportasje på God Kveld Norge på TV2, der vi forteller om hvordan livet vårt ble snudd opp-ned da jeg fikk sykdommen Blæremola og måtte få cellegiftbehandling. Jeg håper ihvertfall det blir en fin reportasje og at den viser at livet kan sjongleres og balanseres på både godt og vondt.

Å, det er så irriterende når Ørjan monterer ting og bruker hele gangen så det ikke går an å komme forbi..

Ørjan har alltid ønsket seg stort spisebord med benk og plass til mange, og lenge har han siklet etter drømmebordet sitt fra Skeidar. Jeg har måtte nekte han det, for vi har bare ikke hatt plass. Å, du kan tro alle innvendingene jeg har fått servert.. Men nå med ny større leilighet så Ørjan sitt snitt og da jeg kom hjem fra jobb, «klar» for nok en lang kveld med flyttemas og slit, fikk jeg meg en kjempeoverraskelse. Ikke bare hadde han vært på Skeidar og kjøpt bordet, han hadde også ordnet med barnevakt noen timer og ryddet oss en krok i stua så vi kunne innvie bordet med pizza og rødvin!

Her får vi plass til mange gjester, jeg gleder meg allerede. Bordet er av resirkulert tre, er det ikke lekkert?

I stedet for å leie inn flyttekarer til å hjelpe oss med flyttelasset så slo vi to fluer i en smekk, og sponset en Russebil. 10 rasende effektive Russ kom og tok et skikkelig tak for å få alle tingene våres over i den nye leiligheten. Var ikke det smart? De ble kjempehappy over å få tjene litt penger til bussen sin.

Jentene sørget for å få Justin Bieber trygt på plass.

Det tok såklart mye lengre tid enn vi hadde sett for oss, så vi unnet oss overtidsmat fra Pizza Pancetta, byens beste pizza. (Hilsen trofast Ørjan.) Dette her var da på torsdag, jøsses som tiden flyr. Torsdag var jo også BB dagen, som jeg valgte å tolke som Biff og Bernaisesaus dagen. Jeg tenkte ihvertfall å prøve meg på å spille litt dum og tørrvittig og kanskje slippe den derre blowjob’en i all humoristisk mening.

Men da jeg ca ved midnatt etter en helvetes lang dag serverte en saftig biff (uten grønnsaker, sånn liker han det best) og sa «det er jo fremdeles Biff og BERNAISESAUS dagen.. høh høh» og klødde meg litt i nakken. Det heter egentlig Biff og blowjob dagen, Marna, men det er helt greit med bernaisesaus i dag 😉

I går var siste dagen med forberedelser før den store flyttedagen, og klokka passerte 23 før vi røyk i tottene på hverandre. Slett ikke verst, egentlig! Det var da fryseren ble tømt at det begynte. Ørjan ble plutselig entusiastisk i stemmen og sa at nå skulle han vise meg noe smart som gjorde at den ble avrimet skikkelig fort, og kom med vannkokeren full av varmt vann. Hva gjør du? Utbrøt jeg, det smelter da av seg selv til i morgen, skal du helle varmt vann på isen? Du kan ikke gjøre det?!? Du skal da få tørke opp det vannet der selv, det gidder ikke jeg å gjøre!! (Hør den næggete stemmen min på både inn og utpust.) Jammen så klapp igjen da, og høre etter, så kanskje du blir litt klokere! -Smeller det tilbake. Jeg lukka nebbet og lot han endelig slippe til med en forklaring.

Vannkokeren skal bare stå her litt, så tiner isen litt raskere. … Der lærte jeg faktisk noe nytt gitt. Det hadde jeg ikke trodd at herr Burøe skulle kunne, sånn kjerring-ting. Men selv om han er flink til rare ting og utrolig huslig og arbeidsom, så blir han i overkant effektiv noen ganger. Alt av løsøre har han alt flyttet over til nye leiligheten. Det inkluderer tampongene mine. Som jeg eeeh.. trenger. Og balsam?

Hvor er balsamen min?!? To like flasker med ulik farge er ikke nødvendigvis shampoo og balsam! «Øøøh, er ikke det en sånn regel, da..?»

-Stakkar Ørjan. Han ble mer og mer redd jo flere ting jeg merket at jeg manglet.

Da jeg skjønte at alle ansiktskremer også var borte tenkte jeg et nanosekund på avliving. Men så tenkte jeg at jeg skulle skåne stakkaren og har spart han fra vreden over å måtte bruke håndkrem i ansiktet. -Den var faktisk ikke så ille..

Siste natt i gamle leiligheten er nå overstått og alle merker at noe skjer. Samtlige lå i en klynge, katten også. Er det ord for sånt? Kellyfamily? Det største spørsmålet er vel egentlig; Hvor lenge varer idyllen før den store krangelen melder seg..?

Vi har fått oss ny leilighet! -Og det kunne egentlig ikke passet dårligere. Men noen ganger må man slå til når muligheten byr seg og da får man gjøre det beste ut av situasjonen. For oss innebærer det at vi brukte hele søndagen på å sortere og kaste ting i huset, ganske så usystematisk og det ble i overkant utfordrende for Ørjan som er allergisk mot rot. (Og så lever han med meg liksom, rotekoppen selv.)

Jeg har f.eks ikke hatt noe imot at julelysene på verandaen har stått helt til nå, jula varer jo helt til påske ikke sant? Og kanskje det var på tide å fjerne lyngen fra i høst som da enkelt og greit ble flyttet til innsiden av gelenderet istedet for i søpla.

Denne gikk også i søpla. Etter at Ørjan var ferdig å leke med den ihvertfall. Vi har bodd i denne leiligheten i 6 år. Det betyr at når det ryddes og kastes så grundig så dukker det opp mye rart. Sånn som denne bikinien som jeg kjøpte i Brasil.

Ja, den ser ganske stilig ut på dette bildet, og jeg var veldig fornøyd da jeg kjøpte den. Men om det var pga solstikk, måltidet som gav meg magesjau og tilhørende dehydrering eller bare det faktum at jeg ble påvirket av Brasilianere som gjerne går rundt i knapt en tråd som var årsaken til valg av STØRRELSE, er ikke lett å si. Jeg skal prøve å vise deg, uten å fysisk ta den på kroppen min.

Kanskje denne melkekartongen ved siden av hjelper deg å forstå at for meg, som var vesentlig tynnere den gangen enn jeg er i dag, så var det likevel umulig å dekke både foran og bak. Jeg måtte isåfall velge. Og overdelen ville nok dekket brystvortene, men ikke stort mer enn det. Jeg tenkte et øyeblikk at jeg kunne gitt bikinien til stedatteren min den når hun ble stor nok, men det skjedde aldri, for det ville i alle tilfeller blitt barnepornografi, og det er jo ikke bra.

Jeg lurer på hva jeg tenkte på når jeg kjøpte denne. Kanskje jeg så for meg at assosiasjoner til giraff ville gi meg lange tynne bein.. Jeg må ha vært full. -Flytting innebærer krangling. Det er obligatorisk.

Ikke engang svigermors deilige vafler er forebyggende nok, selv om de har kraftig formildende egenskaper. Man blir uenig om egentlig det meste på et tidspunkt; Rekkefølgen av utføring av oppgaver, tanker om plassering av sofa, skal vi ha bokhylle? Listen er lang, og temaene er egentlig tilfeldige for når man kommer til det punktet der det begynner å skurre. Da er det første og beste skeive kommentar som blir dråpen som velter glasset, og helvete er i gang. Vi er såklart intet unntak, og på et tidspunkt tror jeg vi sank så lavt at vi ble barnslige. Vet du hva Ørjan sa til meg? Han kalte meg dum! Du kan tro det ble månelyst, og jeg gjorde meg ikke akkurat smartere når jeg sank ned på samme nivå og kalte han for inkompetent. Skulle liksom tøffe meg og bruke et avansert ord da, og så ble det så umodent og irrasjonelt som det kunne bli.

Heldigvis ble det ingen skilsmisse denne gangen heller (hehe vi at jo knapt begynt å flytte…!), og vi utførte med nød og neppe et Always kiss me goodnight før sengetid. -Puh. Stay tuned.