Jeg var til samtale med legen på Radiumhospitalet og Ørjan var selvsagt med. -Det vil jeg kanskje revurdere neste gang. Etter at vi hadde gått gjennom det som skulle gjennomgås hadde Ørjan såklart noe på hjertet.. Han spurte om vi fremdeles måtte unngå samleie, som er et viktig spørsmål greit nok, vi har jo vært på tørka siste uka etter legens ordre. -Og ja, vi må av medisinske grunner fremdeles styre oss. Jeg merket at denne praten trykket bittelitt på komfortsonen min, og trøstet meg med at det snart var over. Men jeg hadde ingen anelse om at dette bare var begynnelsen. Ørjan fortsetter å spørre; -Kan hun få orgasme alene da? Jesus, jeg dør. Og dermed er det satt i gang en lengre samtale mellom de to, over hodet mitt, om hvorvidt jeg kan få en orgasme alene eller ikke, om hva en orgasme er og om det er bare vaginale sammentrekninger eller om livmor også rører på seg under en orgasme. Ehm… -Og ingen hadde spurt meg akkurat..! -Kanskje jeg ikke vil HA en orgasme engang? Jeg kan legge til at legen var en kvinne, 2-3 år yngre enn meg, og helt uanfektet av situasjonen. Jeg ble så flau at jeg satt det som en liten jentunge og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg da legen diskuterte passe høyt for seg selv og til Ørjan en stund og hun konstaterte at jo, det burde gå greit for meg å onanere. *Rødme*

Legen gav et par ordrer før jeg fikk lov å reise hjem fra Radiumhospitalet før helgen; -Ingen tunge løft, ingen trening og IKKE sex. Ikke sex? Sa jeg, -øhm det kan jo du fortelle mannen min, han kommer til å tro at jeg bare lyver for å slippe unna. -Du kan godt få det skriftlig, sa legen. Og det fikk jeg gitt..!

Slettes ikke verst, sex-fri på resept!

Små barn, store gleder! Et breaking point etter vinteren å endelig kunne ta frem sparkesykkelen.

Jeg vil gjerne takke alle dere som har skrevet så utrolig mye fint og støttende til meg denne uken. Det har vært helt overveldende med alle de fine kommentarene, mailene og sms’er med lykkeønskninger og heiarop. Og ikke minst positivitet for at jeg har valgt å være åpen og tatt dere med på cellegiftbehandlingen.

Jeg kunne ikke late som ingenting og bare fortsette å blogge om tull og tøys, det hadde for meg blitt bare helt feil. Og jeg er jo ikke kjent for å være sjenert, så da ble det mest naturlig for meg å være åpen. Behandlinger vil bli en del av livet mitt en stund fremover, men jeg lover at dette ikke skal bli en sykdomsblogg. Men litt tumorhumor får du tåle, ok? I en kommentar fra en sykepleier fikk jeg klar beskjed om å ikke bruke for mye krefter på å være «sterk». Jeg er enig i det, og jeg kjenner at jeg er trøttere enn ellers og at jeg ikke tåler så mye mas og kjas. Men jeg er heldig og har verdens beste mann som bærer meg på gullstol, han gjør alt for at jeg skal få bruke energien min på ting jeg liker. En spesiell takk til deg Ørjan sussebassen min, jeg elsker deg! Og en kjempetakk til sykepleierne på Radiumhospitalet, som hjalp meg til rette på sykehuset der jeg ikke ville være, og slo av en prat med meg når de fant meg bortgjemt i en tv-stue midt på natta. Ingen bad meg om å ta av meg skoene og gå og legge meg, de visste nok at jeg bare trengte litt tid..

I morgen kommer en ny dag, og jeg gleder meg til å gå på jobb igjen og få gjøre litt nytte for meg. Jeg har sikkert skutt meg i foten i og med at jeg nå antagelig må forklare opptil flere om hvordan det går og bla bla bla, men jeg er helt sikker på at jeg uansett er et gladere åpent menneske enn om jeg skulle latt som ingenting til alle de snille menneskene jeg jobber ganske tett med hver dag. Men jeg håper at jeg kanskje har vært til hjelp for en og annen sjel der ute, som kanskje er i en lignende situasjon. Og så beklager jeg alle som jeg enda ikke har fått svart på Mail, sms og Facebook. Det har vært en enorm mengde støtteerklæringer, og jeg er så utrolig takknemlig.

Å det var deilig å endelig få reise hjem. Jeg sank rett ned i sofaen og ble mottatt av han som, om mulig, har savnet meg mest. Katten. Han slapp ikke noen andre til før han fikk en god dose nærhet.

Han er nesten 7 kg og ikke til å kødde med.

Sykepleierene lo litt av meg der jeg stod på kjøkkenet på avdelingen og danderte etter beste evne og hadde photoshoot av frokosten min. Skal ikke klage over sykehusmaten! -Og akkurat i det jeg skulle sette tenna i det nykokte fristende egget så ble jeg kalt inn til en undersøkelse. Søren.

Jeg elsker å jobbe med negler. Men å få fritt dekorere neglene til 11-12 år gamle jenter i et bursdagsselskap overgår alt. Snakk om takknemlige kunder!

Bursdagsjenta fikk cupcakes.

Alle gjestene kunne velge seg en negl som ble dekorert. Jeg vet ikke om jeg tør å fortelle hvor lang tid jeg brukte på å lage denne..!

Dotting tool er absolutt et nødvendig utstyr for å lage prikker på jordbærnegler. Alt sånt får du tak i på ebay

Denne apekatten som blåser tørre neglene er ikke sååå nødvendig, men herregud så godt han ble brukt!

Å dekorere negler mens 15 jenter leker boksen går, gikk faktisk utrolig nok bra!

Kakelys som ikke lar seg blåse ut, fantastisk moro!

Mmmm, idyllisk søndag med solskinn og tur på cafe. Det føles ut som et bloggtreff da de andre cafegjestene ser smashing ut, tar bilder av kaffen sin og det er tydelig at søndag betyr lite stress og god tid på badet. Høres perfekt ut, ikke sant?

Bordet våres derimot er på ingen måte idyllisk. Det bugner av rot og en sur 4,5 åring som er forbanna fordi han fikk sjokoladeSTRØ på kakaoen sin.

Det hjalp kanskje ikke at jeg tok bilder av han akkurat…?

God søndag!

Ah, jeg elsker de kveldene Ørjan er på jobb, da kan jeg se så mye crappy TV jeg bare vil! Kveldens underholdning blir servert av Anna Anka. -Veldig lett fordøyelig.

Hennes måltid består av 10 møysommelig opptalte asparges, og kylling m/brusk.

En del av nytelsesritualet i måltidet er å vise hunden som sitter utenfor hva den ikke får.

Og så avsluttes det hele med den berømte knaskingen av brusk fra kyllingen.

Jeg skjønner at jeg kun får sett sånn TV når jeg er alene hjemme. Dette har egentlig null underholdningsverdi…. -meeen er likevel veldig fascinerende.

Bytting av brannvarsler-batterier; Check! Stefaren min er brannmann, tipper han får gåsehud om han leser dette 😉

Når byttet du dine sist?