Det blir vanskelig å konkurrere med frokostene til Ørjan; Han tok med både Leah og Teddy, og en barnehagekompis på BIT for frokost i dag.

Lite missunnelige meg som bare fikk gå forbi! Jobben kaller..

Men Ørjans jobb kaller også, han reiser avgårde igjen i dag, i to dager på jobb i Norge et sted. Da blir det gressenketilværelse på meg igjen da. Får bare venne meg til det, for nå er det høysesong.

Endelig kom Svigermor fra Geilo med rykende fersk nystrikket spesialtilpasset og sirlig strøken Skappelgenser til meg, hurra! Hun er verdens beste. Jeg har flytta inn i den allerede:) Og så matcher den høstneglene mine, gullneglen lager du veldig enkelt ved å legge først et tykt lag blank lakk, og så strør du på gullgreier, som du etterpå plasserer og skyver dit du vil ha de med en pinne. Avslutt med en god overlakk og drikk en kaffe mens den tørker. Eller se noe på TV, bare ikke gå på do akkurat da og sånn, da går det alltid skeis. Mer neglegreier fra meg finner du på Instagramprofilen min, @komikerfrue

Jeg hadde egen PT med på tur i dag jeg. Nero er en råsterk kar som jeg virkelig fikk slitt med å holde tritt med oppover bakkene. Han er hunden til min supergravide bestevenninne Kristine, som har vært alene hjemme med bekkenløsningen sin hele uka. Du kan tenke deg at Nero var klar for en real tur..!

Vi startet eksplosivt uten nåde med intervalltrening; 100 m spurt, 4 sek tissepause. 120 m spurt, 4 sek tissepause. 70 m bratt skråning, bæsjepause (fikk hentet inn både puls og pust der). 200 m særdeles ujevnt tempo, balansetrening/ holde seg på beina. Etterhvert fant vi en fotballbane som vi dro på i fem runder. Tre av hjørnene hadde hull i gjerdet, hvilke han alltid trodde vi skulle ut gjennom. Dermed fikk armer og coremuskulaturen seg en runde også.

Heldigvis er han en godt dressert herremann og skjønte etterhvert greia. (Rundt og rundt? Hva med den spennende skogen der borte da..??) Og etterhvert ble han faktisk sliten, og vi fikk avsluttet med litt med utholdenhetstempo (Hvem skulle trodd at jeg digger det? -Ikke jeg!). Når vi nærmet oss huset igjen skulle jeg se på telefonen hvor lenge vi hadde vært avgårde. Det var da regningen ble lagt på bordet.

Det var et lite napp som skulle til. Og du kjenner kanskje det øyeblikket der du ser telefonen din, i slow motion, som treffer asfalten, face down såklart… og den lyden som gjør at du skjønner at der, der gikk telefonen din til helvete.

Ørjan klarer rett og slett ikke å rulle med tunga. Det er kjemperart..!

Han prøver virkelig å få det til, men det går bare ikke. Mens Teddy har det på plass! Phew.. (Kan jo hende det kommer nyttig en dag.)

Vi spiste burger på Grills Ville før vi reiste til Gjøvik for å besøke BFF. Fredag er kafedag.

Jeg aner markedsføringsstrategien på dette produktet, men om jeg tar feil så betyr det vel ingenting, for jeg beit på uten å nøle.

Ørjan har fått kink i ryggen og bruker det for det det er verdt for å få viljen sin. Nå har jeg akkurat sett en hel episode av Forbrytelsen 3 fordi Ørjan insisterte på at vi skulle se den sammen. Vår «nye» mandagsgreie, har han visst tenkt. Jeg syns det var drit kjedelig, og prøvde flere ganger å snik-sovne, men til ingen nytte, han avslørte meg hver gang. Nå når den endelig var over, og jeg gledet meg til å gå og legge meg, så kommer Ørjan også og legger seg, -med macen!

Bildet yter ikke rettferdighet da lyset fra det jævla eplet er 15 cm fra hodet mitt, og nå er jeg så irritert at jeg får ikke sove. Og jammen drar han kink-i-ryggen kortet nå også, så jeg blir møkkakjerringa som ikke tar hensyn til skaden hans. Jeg skal akkurat til å gå for å hente gaffateipen da…

Ørjan har alt sovnet! Hurra! -Og god natt!

Jeg fikk sjokk i går kveld. Det var så kaldt at jeg tenkte det var på tide å lete fram flanellpysj til minsten, men de hadde han fint grodd ut av. Og ikke lite heller!

Han som ellers maser og insisterer på hvor stor han er og at han er voksen ble forfjamset når pysjene han brukte sist vinter nå rakk han midt på leggen. Og så stolt!

Jeg derimot, ble helt forskrekket. Babyen min er ikke baby lenger og jeg skammer meg nesten over at han ikke har fått søsken. Hva skjedde? Jeg kjenner det rasler skikkelig i eggstokkene etter ny baby men det passer jo aldri. Og det blir jo mer og mer komfortabelt etterhvert som de vokser opp. Men nå fikk jeg ren panikk altså. -Og jeg blir ikke akkurat yngre heller. -Eller like tynn igjen, som jeg nå har prøvd på i 4,5 år. Typiske unnskyldninger: «Skal bare bli tynn først, så kan vi få en til.» «Skal bare jobbe selvstendig ett helt år først, så kan vi få en til.» «Etter sommeren.» «Nei, det passer ikke i forhold til barnehageplass.» «Vi må kjøpe hus først, vi har ikke plass.» «Nå trener jeg så bra, kan ikke bli feit nå.» «Nei, nå er jeg så utrent, kroppen tåler ikke graviditet nå.» «Jeg er redd for å føde.» «Ikke nå.» «Neste sommer kanskje?» Etter at Teddy ble født så fikk vi hele tiden spørsmålet om vi hadde planer om en til snart. Men nå har faktisk folk sluttet å spørre..! Uff, det er lett å komme med unnskyldninger. Men nå syns jeg at Ørjan skal komme hjem..!

Gressenketilværelsen svekker alle mine hemninger og jeg har lett fram spillegalskapen som jeg ellers må temme. Noen festrøyker, jeg partygamer! På lag med SuperT har vi spilt Skylander nesten hele dagen. Jo, vi var en tur hos Guttefrisøren, kjøpte premie for å klippe håret (ny Skykanderfigur såklart), kafé og handlet til kvelden. Og så var det hjem til middag og mer spill..! Det høres sikkert fælt ut, men vi har hatt det så knallgøy, og det ble en dag av den skjeldne sorten.

Lørdags-snop og to spillegærne geeks.

Skylander er et eventyrspill, og iflg noen nettanmeldelser sies det; Gøy for barna, dyrt for foreldrene. Og det stemmer. Du trenger et startsett til ca 600 kr og så må du kjøpe figurene du spiller med (de plasseres på portalen og våkner til liv inni spillet, utrolig gøy) i tillegg. Nå er de faktisk satt ned på Platekompaniet fra 99,- til 69,- pr figur. Bare det at da hadde vi rukket å anskaffe 16 stykker allerede..!

Alle lørdags TV programmene er satt på opptak og får vente til i morgen, nå har vi firkantede øyne og krøller oss til sengs. Skulle ha satt opp videokamera på soverommene, for vi kommer til å prate om spillet i søvne og drømme om balansekunster og kule oppgraderinger. God natt 🙂

Ørjan er i Stavanger på humorfestival hele helgen og da nyter jeg gressenketilværelsen! Aktivitetsnivået synker til et minimum og vi tar time for time, akkurat som jeg liker det. (I Ørjans verden og hode skal det nemlig skje så mye hele tiden, og i min verden er det fryktelig slitsomt.) Selv kattene skjønner at matmor har velfortjent helg, og leverte gave på døra..!

Ugh, vet ikke helt om en død mus står på menyen, men de ville vel spare meg for en tur på butikken da? Og den knuste blomsterkrukka.. -Jeg hadde vel blitt gladere for blomster.

Ørjan liker veldig veldig godt å sovne til TVn. Før hadde vi TV på soverommet og det var et problem at jeg våknet i fire tiden på natta til lyden av en reklame eller høyt hviskende «Se hva som skjer». Ørjan sov såklart lykkelig og uanfektet. Det blir vanskelig å beskrive hvor irriterende det er å slavisk bli forstyrret i nattesøvnen av noe så banalt, og hvor vanskelig det var å få Ørjan til å la være. En taktikk jeg prøvde var å vekke han og få han til å slå av selv. Men å vekke en sovende bautastein? En gang var jeg så forbanna at jeg sparka Ørjan så hardt at han faktisk ble sint på meg. Det var kanskje ikke så lurt. Ikke den gangen jeg kneip heller.. (Men innerst i hjerterota var det fryktelig tilfredsstillende)

Men så fikk vi barn. Endelig et godt nok argument for TV-forbud på soverommet, hurra! Fire deilige år. Hadde vi hatt et soverom til så hadde det nok ikke blitt så lenge, men hittil har vi fått sove så det har gått greit. Dessuten utviklet Ørjan en tendens til å sovne på sofaen, ja foran TVn såklart. Ganske lenge hentet jeg han til soverommet dersom jeg hadde vært oppe om natta. (Se for deg den irriterte kjeftesmella full av ammehormoner) Og så fikk vi en tenåring til i hus! -Ørjans eldste sønn, Eirik, som flyttet hjem til oss. Er der hjerterom er der husrom. Da byttet vi om så de store barna fikk det store soverommet, og vi tok det med akkurat plass til en dobbeltseng og ingen barneseng. Du kan tro 4 åringen jublet!

Illustrerte bilder på typiske sovesituasjoner, og etterhvert sluttet jeg å være så streng på TV+sofasovingen til Ørjan. Han fikk se så mye TV han ville, og jeg ble mer opptatt av å få faktiske 7,5 timer søvn pr natt.

Så kom dagen da eldstemann flyttet på folkehøyskole sovesituasjonen falt mot normalt igjen. Det var faktisk Ørjan som gjorde den store jobben, både bytting av senger og møbler men også jobben med å få Theodor til å sove i egen seng! For en bragd, det var helt fantastisk! Og da kjente jeg hvor godt det er å dele seng med mannen sin igjen, og hvor viktig det er for trivsel og samliv. Jeg ble helt nyforelsket! Bare en hake. -Den jævla TVn som står på soverommet.