-Og jeg har fått ei hormonell fitte i hus. Siste døgnet har vært en berg og dalbane etter at Ørjan bestemte seg, noe brått, for å slutte å snuse. For alltid. Humøret hans er høyt og lavt, og jeg finner meg i all slags irrasjonelle utbrudd. Han pratet i telefon, midt i stua, med en kollega da han bjeffet til meg; Kan du slutte å subbe rundt, det er så jævlig irriterende. Ouch. Eller når han fortalte meg noe, samtidig som jeg spurte om noe, og vi misforstod hverandre da jeg trodde han svarte på det jeg spurte om. Da ble han så irritert at han nektet å gjenta det han først hadde sagt, selv etter vi skjønte misforståelsen. Hehe, i fem minutter vel å merke, så sa han det han egentlig klødde etter å fortelle. Kjerring ass. Jeg får bare ta det som en mann og ri stormen med han tenker jeg. -Han holdt tross alt ut med meg en hel graviditet. Stakkars mann.. Jeg er egentlig bare overlykkelig over å slippe å plukke opp flere sånne:

Ved dataen, stuebordet, i vinduskarmen, tilfeldig på gulvet, i ølboksen som jeg litt for fort trodde var min… Sistnevnte skjedde bare en gang og har etter fortrengelsen etterlatt seg arr på sjelen.

Nå skal jeg heller gladelig plukke opp rusk av denne typen og håpe at jeg heller blir irrasjonell av denne typen rot 😀

Etter at Ørjans eldstemann flyttet ut så har det vært meningen å bytte tilbake soverommene våre. Vi har siste året delt soverom med minstemann sånn at «tenåringene» kunne dele det store rommet. #Trangt. Ofte har sånne store operasjoner en tendens til å la seg utsette, du kjenner kanskje den følelsen av ting som burde ha blitt gjort men så passer det aldri helt..? Da skulle du ha kjent den følelsen jeg fikk da jeg kom hjem fra jobb og ser at Ørjan har brukt hele dagen på å gjøre hele jobben helt alene! Oh my GOD (Sånn som Jan Thomas ville sagt det). Og til soverommet vårt har han kjøpt det store bildet fra IKEA som han har hatt så veldig veldig lyst på så veldig veldig lenge men jeg har sagt nei til. Kan ikke bli sur for det nå! -Og det var faktisk ganske fint, flaut for meg..!

Det store soverommet har også fungert som gjesterom. For stebarn er jo ofte deltidsbarn, og i smutthullene smetter svigermødre, mødre og søsken seg inn på besøk. Når Ørjan byttet om sengene så fant han denne på gulvet ved veggen:

Litt sånn brydd/flau/panisk viser han meg den og sier; Ææææ, tror du denne er moren din sin eller?!? Litt uforstående spør jeg hva han tror det er. -Det står jo Ocean ANUS! Utbryter han. Er ikke det noe sånn analkrem da?? Høh høh, sorry hånni, det er nok bare potpurriparfyme.. (Og takk GUD for det!)

En grei måte å få brukt muffins-brettet på, fyll det med taco 🙂

En forøvrig særdeles begeistret Ørjan over den nye rømmeemballasjen.

Neineineineinei, uaktuelt, nix, nada, not happening!

Det er jo bare noen dager igjen til jeg skal være ledsager for Blindeforbundets deltagere i Fokus Bank Oslo Maraton. Men jeg lar ikke litt snørr stoppe meg og gikk på trening i dag som vanlig, siste «ordentlige» økta før lørdag.

Og når jeg kom hjem hadde Ørjan kjøpt gave til meg som trøst og motivasjon. Jeg fikk nye øretelefoner (han stjeler og ødelegger alltid mine), armbånd til mobiltelefon og pulsklokke! Men han kjøpte medisin også;

Hohoho! Hvitvin burde gjøre susen, da slapper skrotten godt av så Karius og Baktus får gjøre fra seg til helgen.

Etter en lang 11 timers arbeidsdag var det særdeles oppløftende å komme hjem til en mann som sa JA til det spontane forslaget om å endelig se Breaking Dawn filmen som har ligget og ventet i evigheter. Vi rakk aldri se den hverken på kino eller som leiefilm, jeg endte opp med å kjøpe den på Dehli de Luca for skarve 59 kr (På vei hjem fra fest, eller noe sånt) Og selv etter innkjøpet har den ligget i hylla i flere måneder.

Men så er tiden kommet. Med et lite sug i magen av spenning og forventning rigger jeg til og åpner coveret..

Som viser seg å være TOMT! Det er jævlig irriterende.

Er helt greit når

Hun tar mål av meg fordi hun skal strikke Dorthegenser til meg..

Det serveres kjøttkaker og kålstuing til middag..

Og vi har verdens beste barnevakt så vi kan gå på kino og ha litt alenetid sammen med husets tenåring.

Jeg var en tur innom HM sammen med bonusen og venninna, aka Tina og Bettina.

De fikk velge genser til meg, så lenge den hadde denne burgunderfargen alle visstnok må gå med nå.

Og de fant en kjempefin en 🙂

Etterpå hang vi utenfor huset en stund og de viste meg hvordan de gjorde tulletelefoner som Tina og Bettina! Det vekket mange minner fra når jeg selv var 12 år..!

Når Ørjan etterhvert kom for å se hva som var så morsomt så fikk vi ta blogg-bilder sånn som det SKAL gjøres.

Til Oslo Maraton!

For snaue 6 uker siden var det en bragd for meg å løpe 4 kilometer. Nå løper jeg det som oppvarming! Jeg har mer enn doblet det jeg klarer en treningsøkt og er så glad at jeg kan grine. Neste lørdag skal jeg være ledsager for en svaksynt utøver i Fokus Bank Oslo Maraton, og i regi av Norsk Blindeforbund så løper vi for Aktiv mot Kreft. Og jeg gleder meg ville til å hjelpe til de 10 km vi skal igjennom.

Det er planleggingsdagER i bhg om dagen og i dag var minsten hjemme hos en venninne av meg som er hjemme i permisjon. De bakte cupcakes og koste seg, og Ted hadde med to spesiallagede muffins hjem til meg og Ørjan.

Kaja kunne lattermildt fortelle at da pynten på den ene falt av i bilen og hun (på under fem sek) plukket det opp og la det i en haug oppå muffinsen igjen, fikk hun en støttende kommentar fra 4 åringen; Mamma sier at den er liiiike god! Haha den han han aldri akseptert hjemme, men fint å se at han registrerte poenget! Nå derimot, fikk han det til å høres ut som at jeg pleier å spise fra gulvet. Toppers! 🙂

Jeg er matvandt. Jeg har aldri blitt tvunget til å spise noe jeg ikke liker. En gang var tanta mi barnevakt til oss og hun, altetende, lagde gryte med champinjong. Jeg plukket bort soppen som jeg pleide å få lov til, men hun insisterte og sa at jeg ikke fikk gå fra bordet før jeg hadde spist opp alt. Det gikk tre timer. -Jeg vant. Nå i det voksne liv har jeg begynt å like mye av det jeg før forkastet som mat. Som paprika og hvitløk, nam! Tenk hvor mye jeg har gått glipp av..! Og stadig forsøker jeg å like nye ting, smaker og konsistenser, med varierende hell. Men hjemme så får jeg kjeft av Ørjan for mine uttalelser på egne vegne om hva jeg liker og ikke liker, fordi han har satt sin stolthet i å lære Lillemann å like variert mat. Noen ganger uttaler jeg meg uheldig på minstens vegne og sier dumme ting som; Det liker han ikke. Det er for sterkt for han. Han vil ikke spise den om du skjærer den opp. Au au au.. Foreldreblemmer! Når jeg tenker meg om så har jeg ikke klart å lære gutten min å spise noe som helst nytt. Det er faren, barnehagen og han selv som har introdusert nye matvarer og retter. Som sushi, oliven og rogn. (Yak!) Og fra jobben i dag fikk jeg det gnidd enda mer i trynet med dette herlige skrytebildet på Facebook:

Jepp, hjemme har de lettsaltet torsk med Sandefjordsmør og kokte poteter til middag 🙂