Jeg er matvandt. Jeg har aldri blitt tvunget til å spise noe jeg ikke liker. En gang var tanta mi barnevakt til oss og hun, altetende, lagde gryte med champinjong. Jeg plukket bort soppen som jeg pleide å få lov til, men hun insisterte og sa at jeg ikke fikk gå fra bordet før jeg hadde spist opp alt. Det gikk tre timer. -Jeg vant. Nå i det voksne liv har jeg begynt å like mye av det jeg før forkastet som mat. Som paprika og hvitløk, nam! Tenk hvor mye jeg har gått glipp av..! Og stadig forsøker jeg å like nye ting, smaker og konsistenser, med varierende hell. Men hjemme så får jeg kjeft av Ørjan for mine uttalelser på egne vegne om hva jeg liker og ikke liker, fordi han har satt sin stolthet i å lære Lillemann å like variert mat. Noen ganger uttaler jeg meg uheldig på minstens vegne og sier dumme ting som; Det liker han ikke. Det er for sterkt for han. Han vil ikke spise den om du skjærer den opp. Au au au.. Foreldreblemmer! Når jeg tenker meg om så har jeg ikke klart å lære gutten min å spise noe som helst nytt. Det er faren, barnehagen og han selv som har introdusert nye matvarer og retter. Som sushi, oliven og rogn. (Yak!) Og fra jobben i dag fikk jeg det gnidd enda mer i trynet med dette herlige skrytebildet på Facebook:
Det er JEG som er Supermann
Jeg digger å stå opp tidlig om morgenen og dusje og drikke kaffe før de andre våkner. Men det må planlegges, og klær legges frem kvelden før. Hva gjør jeg da når jeg har glemt å ta frem truse da..? Gå inn på soverommet og risikere å vekke bunchen..? Not.
En tung uke er på bedringens vei
Denne uka har vært innholdsrik og travel, fylt med usikkerhet, nærhet og tålmodighet. Lillesøsteren til Ørjan kommer seg sakte med sikkert, og vi begynner å ane gode utsikter (uten at jeg skal stadfeste noe som helst da jeg har fungert mest som barnevakt og support og ikke snakket med leger) (det er forresten ganske hyggelig å være barnevakt, barn man ikke kjenner sånn 100% har en tendens til å oppføre seg utmerket og er en ren fornøyelse) Men i kveld har Ørjan tatt med seg flokken på sirkus!
Home-schooling
Min og Ørjans nevø er hjemme hos oss siden mammaen hans fremdeles er på sykehuset, og i dag er det jeg som er hjemme fra jobb. Men det betyr ikke at det er fridag for noen av oss! Vi har hatt full undervisning, friminutter og alt. Dagen startet med Samfunnsfag. Vi studerte veien til Teddys barnehage, og sjekket om kafeene er maken som i Kristiansand. Den ble godkjent, og vi tok lunch (sjokoladeboller) mens vi øvde på engelskgloser.
Helikoptermamma? JEG?
Hahaha det er det dummeste jeg har hørt (jeg har vel heller ikke hørt det, red.anm.). Jeg er kanskje naiv, lettlurt, aaalt for forhandlende og ettergivende, til og med svak for smisk og sleipe triks-mamma. Se bare her:
Månedens tasking, nødvendig multitasking.
Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å sitte tre timer hos frisøren, med en deilig kopp te og masse blader.
Og så flyttet eldstemann ut.
For nesten et år siden flyttet Ørjans eldste sønn hjem til oss i Oslo. Det var ganske rart å få en så stor gutt/mann i huset, og mange tanker som «Hvor streng skal en være? Må vi ha innetid på kvelden? Er det feil å fjerne data eller gi husarrest som konsekvensgivning?? Må kjæresten sove på eget rom..?» Når jeg var 17 år så bodde jo jeg alene jeg.. Men så har det altså gått SÅ bra! Vi tullet i starten og sa; Hurra, vi har fått Au Pair! Men jammen så har vi hatt en gull storebror som har vært fantastisk mot småsøskene sine og vi har vært masse ute på vift 🙂 Og nå flytter han. På søndag var vi med og hjalp til med flyttelasset til folkehøyskolen han begynner på. Nå angrer jeg på at jeg aldri gikk folkehøyskole, altså, de skal til New York alt i september!
Lakksko som henger fast i hverandre?
Hangoverunderholdning
Ett skritt nærmere god nattesøvn?