Jeg rakk ikke mattetimen min i dag, for jeg brukte for lang tid på å levere i barnehagen. Jeg orket bare ikke stresse, og det var litt ekstra som skjedde for barna i dag så da tok jeg meg heller den tiden det trengtes.

Jeg ser på bildet at jeg rakk ihvertfall å sminke meg. Så det holdt..! Så da fikk jeg sitte i skolegangen og gjøre leksene mine i stedet da (for de hadde jeg heller ikke gjort).

Det som kanskje stresser mest, er å klare alt dette på en eksamen. Men jeg gir meg ikke, dette skal jeg klare om jeg så må gjøre alt sammen en gang til!

Jeg har fått en del henvendelser ang forhold og hvordan jeg og Ørjan har klart oss og i dag kom det et veldig bra eksempel på hva som må til for å opprettholde lykken i et forhold: En lykkelig Ørjan på vei til årets første golfrunde sammen med kompisen Ananas (som tydeligvis bare vi kaller han). Jeg kunne vært vanskelig og sagt at siden vi begge har vært bortreist i helgen så burde vi tilbringe dagen sammen, men se det lykkelige smilet der da! Hvem kan si nei til noe sånt? Og dessuten, da kunne jeg og SuperTed leke med kattene ute helt uten mål og mening. (Ørjan skal alltid ha en plan han. Det vil ikke jeg.) Etter en rusletur gikk vi på do på Colosseum kino, og da gikk vi like greit på en film når vi først var der, «Gutten og Delfinen». Teddy klarte å se nesten hele før han ble lei, ny rekord 🙂

Så da ble det sofadate på turtelduene til kvelden, fornøyde og mette på egentid.

I går etter jobb reiste vi Bethsjentene til Son Spa! Det er grisefint her, og vi hadde kurs med Bare Minerals. Vi fikk gaver, Radiance kit.. Og alle kom til middagen med samme gull-øyenskyggen..

Etter middag fikk vi flere gaver, som ble fordelt med en terninglek der vi kunne «stjele» fra hverandre. Herregud vi ble som barn..!

Jeg kan godt farge vippene dine, kjære. Men da må du nesten prøve å la være å nyse..??

Man prøver liksom å være en god mor og tenker over sine egne traumer og opplevelser fra barndommen når en prøver å føre en strategi på hva en mener er riktig og galt med sine egne barn. Men oppdragelsen er man jo som oftest ikke alene om. Ikke jeg ihvertfall. Sønnen min har en veldig god far som er særdeles til stede i livet sitt, på både godt og vondt, og det kan for meg som mor være både til glede og frustrasjon, spesielt når mannen i ditt liv titt og ofte er et barn selv. Ex. Barnet vil ikke kle på seg. Så far plukker det opp og kler på likevel, fordi de skal ut el.l. Barnet protesterer såklart, og så presterer far å si; -Uff da, syns du Pappa er dum? -Dermed har barnet lært hva ordet dum er, det er når Pappa kler på deg. Ex 2. Barnet vil ikke legge seg. Så far tar med barnet tilbake til sengen, rolig og bestemt. Barnet protesterer såklart, og så presterer far å si; Uff da, syns du Pappa er slem? -Dermed har barnet lært seg hva ordet slem er, det er når Pappa legger deg. Så er det mor oppi alt dette her da, som ikke akkurat lar sjansen gå fra seg til å påpeke det hun mener er feil i de fleste situasjoner. Og når hun for n`te gang slenger med slurva i korrigerende retning, sier far til barnet; -Syns du Mamma kjefter mye på Pappa? -Dermed har barnet lært et faktum, at kjeft, det er det Mamma gir til Pappa. Så kjefter mor på far for det også, og stakkaren prøver på et tidspunkt å redde skaden, og sier til barnet ved en hyggelig anledning; -Mamma kjefter ikke mye på Pappa. Hvorpå barnet konstanterer, (heldigvis med et smil); -Johooo! Det gjør hun! Sånn hadde det seg til, at Far i huset fikk Adjektivforbud.

Det sjekkes om det er gjennomtrekk i mammas hode..

Når en ikke bor sånn til at en har sandkasse, får en ta det man har. Begge gutta hadde det veldig gøy med å koste og spade vekk grus foran inngangen, her skal ikke våren finne motgang!

En nabo av den sorten hadde blandede følelser, da hun i utgangspunktet sikkert syns det var en bra gjerning at det ble ryddet utenfor, men hun hadde nemlig hørt at det skulle begynne å snø igjen. -Hvilket det i skrivende morgenstund faktisk gjør! Så jeg får sende ut Ørjan og strø litt igjen etterpå så ikke gamla brekker lårhalsen og endelig finner noe å ta oss på.

Jeg har hatt fri nå i fire dager, velfortjent etter at første halvdel var tildelt 17 åringer. Jeg hadde tenkt å kanskje male en vegg på kjøkkenet, spyle verandaen, gjøre ferdig årsregnskapet eller et eller annet fornuftig som gav en sånn god-følelse av å ha utnyttet tiden bra og kunne late seg litt med skikkelig god samvittighet. Så nå skal vi se.. hva har jeg fått gjort da mon tro? Hehe nix nada. Jeg har bare vært masse med Theodor og Ørjan, og virkelig slappet av! Vi har vært på Olivia.. Kastet mini-knall på bakken..

Og spist vafler i Frognerparken. Det var så mange unger der i dag at Teddy rygget. Det er gutten sin det, sparte mamsen sin for den hodepinen. (Han fikk is etterpå)

Vi har fire, 4, FIRE ungdommer på 17 år hjemme i helgen…! Eirik har kjæresten sin på besøk, og lilkesøs kom m en venninne i vinterferien. Jeg har bare ikke klart å samle dem til ett bilde enda.. Får prøve i natt når de sover. Ørjan lagde struts til middag! Wow han imponerte stort da!

Hadde vært max kult om det hadde smakt godt også, men jøss for en innsats 🙂 Vi lar ikke anledningen gå fra oss, nå stikker vi ut en tur! Vi skal i en bursdag, gleder meg 🙂

Ha en feiende flott lørdagskveld!

Det var karneval i Teddys barnehage i dag, og inntil i går var det et dilemma hva han skulle kle seg ut som. Han insisterte nemlig på å kle seg ut som Krokodille OG Cowboy. Jeg la ut problemstillingen på Facebook, og fikk overraskende nok en potensiell løsning: Men det endte opp med at T gikk med på å være Lynet McQueen (som vi hadde hjemme, hurra!), meeeeen når vi kom til bhg, da ville han ikke likevel.. #oppgitte foreldre Det flotte med barnehagetanter er at de ofte har mye bedre kustus og påvirkning på barna enn foreldrene selv. Så når vi hentet etter jobb var drakten på kroppen og det spørs om vi får den av igjen i kveld i det hele tatt. I dette kostymesøket kom jeg over det sprøeste kostymet ever! Dette må bare deles. Helt utrolig kult. Stakkars min neste baby, dette har jeg klipt ut og hengt på tavla mi; Ting som skal gjøres før det er for sent. Men, så kom jeg til å tenke.. -Har jeg ikke sett noe lignende før…?

Jeg skulle skrive noe, og så ble det liksom aldri skrivero i huset. Så jeg grynter litt over det og så sier jeg til Ørjan; -Herregud, tenk hvis jeg var forfatter da, for et helvete jeg hadde vært å leve med da! Da kom det såklart spontant fra Ø; -Marna, du er et helvete å leve med..!

Jeg vet. Tusen takk for at du holder ut med meg <3