Mandagsfilteret viste blåmandag i dag men jeg var da i strålendes godt humør så jeg var ikke enig i det. Fnys, blåmandag liksom, tenkte jeg, og la ut bildet UTEN loosers filteret. (Skjerf Vero Moda/Lue Cintamani)

-Satte meg i bilen med Ørjan. Sang litt. Kjørte til kontoret. Fant ut at jeg hadde glemt igjen nøklene hjemme.

-Og lommeboken.

-Og kollegaen kom ikke på jobb før om en time, så da MÅTTE jeg på trening, selv om jeg hadde ombestemt meg.

***

En liten stund etter treningen tenkte jeg at kanskje dette var meningen for da ble jeg tvunget til å trene selv om jeg ikke gadd. Men så skulle jeg bare dusje før jeg gikk på jobb, og fant ut at jeg ikke hadde med håndkle..

#blåmandag

Jeg hadde gledet meg skikkelig til å tilbringe 3-4 timer på Sinsen Brukthall og grave og lete i mylderet og finne de perfekte bortgjemte skattene jeg så for meg til huset. DIY prosjekter, antikke gjenstander og forhåpentligvis et par ekstra overraskelser.

Altså, den som leter, finner. Det gjelder å se POTENSIALET i ting, ha et åpent sinn og det du søker vil komme til deg.

Det jeg glemte da, som var eneste overraskelsen sånn sett, var at Ørjan hverken er tålmodig eller open minded, dessuten har han en hjerne som ikke fikser kaos, i motsetning til min. Etter 35 minutter orket han ikke være der inne lenger og ville til neste sted.

-Vi kjørte og kjørte og kjørte til et sted han visste om som var mye mer «oversiktlig» som han kalte det, der var han sikker på at vi ville finne noe. Turen bar til Fretex Alna, og jeg fant et skap med èn gang, men det manglet noen nøkler..   Hva med denne da? Sa jeg ved neste ting jeg absolutt så kunne funke. Neeei… Denne da? Denne da? Denne da? Om vi bytter ut håndtakene på denne så er den jo helt perfekt, hva syns du? DENNE DA?!? Neeei..

-Men hva var det du hadde sett for deg da, Ørjan? Spurte jeg. Jeg vet ikke helt, sa han tydelig flau, for han så jo sin egen vrangforestilling om brukte skatter som antagelig lå på høyde med en antikvitetsauksjon for særdeles skjeldne utvalgte skatter.

-Vi gikk tomhendt derfra og på veien hjem kjørte vi forbi IKEA. Jeg kunne se blikket til Ørjan vri seg bakover i øyehulen etter det gule og blå huset..

-Herregud greit da, vi kan svinge innom men vi rekker ikke handle noe for vi må hente ungene.

Det var som å gi et barn godteri, det gjorde dagen hans fullkommen ihvertfall.

-Og hva vi kom hjem med?

Et sett med drikkebrikker. Heldigvis veldig fine, og neste gang går jeg på skattejakt ALENE.

I går var en sånn dag der jeg kunne gjøre akkurat hva jeg ville (Ørjan reiste vekk på jobb), og dette er hva jeg valgte å gjøre:

• Trene
• Satte ny pers i Paper.io
• Så hele siste sesongen av SKAM

Dexter så de første fem episodene sammen med meg, limt til skjermen.

Og jada, jeg dusja før jeg la meg, rydda kjøkkenet også, det er utrolig hva man får energi til å gjøre når egenkontoen har fått påfyll!

Den store melkesjokoladen jeg kjøpte som var tiltenkt å bruke i bollene jeg skulle bake, var plutselig halvtom. En yderst skjelden anledning bydde seg i samme øyeblikk, for bak meg stod samtlige mistenkte, som ellers har til vane å skylde på hverandre. Nå har jeg dem! Jeg innrømmer gladelig skadefryd, for de to der slipper unna med ALT for mye på det jevne.

Jeg snudde meg mot de og tok sats, forberedt på å studere begges blikk og kroppsspråk for å kjapt og enkelt avsløre hvem som kom til å lyve. Jeg gjentar, de to der er som snytt ut av nesa på hverandre; munnrappe som få og alt for smarte til å bli tatt. Nå hadde jeg èn av de på fersken!

-Okei, hvem er det som har spist av sjokoladen min?!? Jeg satte radarblikket på begge to.

De så spørrende på meg før det kom fra Leah; Seriøst? -Det var du selv Marna, i går kveld, har du virkelig glemt det?

Uhm, jah, eh, det kan stemme ja. #klask i panna

På butikken her om dagen skjedde dette, jeg sverger jeg gjorde det ikke med vilje og jeg ble stående helt maktesløs og se på hva som skjedde. Det verste er at jeg la merke til vedkommende tidligere i butikken, for hun snakket veldig amerikansk, så da jeg sa «sorry sorry», -altså på engelsk, her i Norge.. Herregud hun må ha trodd at jeg var en stalker.

Ja da er katta endelig ute av sekken; Jeg skal være med på Skal Vi Danse 2017!

Det har vært helt jævlig å holde på hemmeligheten og det må være første gang i hele mitt liv at jeg har mistet apetitten, SÅ spent har jeg vært. Herregud, JEG danse!

Jeg skal på høstlanseringen for Tv2 i dag og da blir det annonsert, skal si jeg kjenner det i magen. I høst blir det jo ny sesong med Bloggerne også så dette kan bli moro med logistikken i heimen, haha.

#Å holde på en så stor hemmelighet

Fra fotoshooten fredag, dagen etter at jeg ble ringt og spurt om jeg kunne hoppe inn i sirkuset. Det var IKKE lett å ta på seg en åletrang kjole som de måtte sy små frynser på for å skjule puddingen. Men som Ørjan svarte, det går seg til. Nå skal jeg trene minst tre timer -hver dag- en stund fremover! Sommerkroppen 2018 blir kanskje for én gangs skyld et faktum dersom jeg ikke roter det til igjen i jula da.

Vi danses!
 

Du kom til meg som en kjærkommen drøm, herregud som jeg hadde lengtet etter deg. I flere år har jeg ventet på at du skulle komme til meg og gjøre livet mitt fullkomment. Du kan tro jeg har undret over hvordan du ville se ut! Jeg har drømt om deg, blitt rørt når jeg har sett andres som deg og fått sommerfugler i magen når jeg har forestilt meg livet med deg.

Og så kom du! Herregud det gjorde vondt å få deg! Men tanken på at DU var premien i andre enden gjorde at jeg holdt ut. Skal si jeg var stolt da vi endelig kunne dra hjem sammen.

..Men så skjedde det noe, du ble syk og forandret deg. Likevel forsvarte jeg deg med nebb og klør og sa at du kom til å bli bra igjen, du måtte bare få litt tid på deg. ..Men du ble aldri helt 100%  som du skulle og kjærligheten fra meg lot vente på seg. Tro meg, jeg ventet på at ting ville falle på plass, jeg VILLE elske deg! -Men du passet liksom aldri helt inn.

Det tok en stund før jeg kunne innrømme det. Du ble bare aldri den jeg trodde jeg skulle ha. Jeg prøver å gjemme deg vekk fordi folk forstår ikke hva du er. Jeg orker ikke bli sett med deg, jeg orker ikke forklare hva som feiler deg. Du er misdannet og passer ikke inn. Du blir misforstått og tatt å være skitten, beklager det altså, men det er fakta.

Kjære tatovering. Dine hvite linjer som skulle bli så spesielle ble bare arr og pigmenteringer så istedet for en hvitveis så fikk jeg en pissegul vissen blomst. Det var veldig gøy å få deg, men nå tør jeg si det høyt; -Det blir en coverup.

Dersom du vurderer en hvit tatovering, ikke gjør det. Den blir ikke hvit med 2mm hud over og må tatoverer mye dypere enn annet blekk så faren for arrdannelse og pigmenteringer er stor. Bilder av hvite tatoveringer på nett er enten helt ferske, eller faktisk ikke ekte. Dette lærte jeg ETTER at jeg dreit meg ut og fikk noe som i farta ligner på et halvveis avvaska utestedsstempel.