Her en kveld når Marthine (naboen)og jeg satt og planla at vi skulle overnatte i hengekøye ute i skogen med ungene så begynte vi å fyre oss opp om hvorvidt det er mulig å bomme på valg av sted å henge opp hengekøyene. Kan man f.eks drite seg ut og plutselig henge midt i et tråkk for elgen? Og i så tilfelle, SER elgen oss om natta og går en annen vei? Jeg har aldri sovet ute i hengekøye før, og ikke kom og si at tanken aldri har slått deg heller. Så vi begynte å google og rotet oss bare enda mer inn i det, før vi begynte å betvile vår egen evne til å pakke med oss det vi trenger eller i det hele tatt tørre å sove ute. 

Kan vi ikke bare køye i pergolaen da? Spurte jeg, og fikk et høyt JA i samme sekund. Haha okei, da blir det hengekøye i hagen. Men, vi skulle oppføre oss som at vi faktisk var ute i skogen og ikke gå inn på do engang. På den måten ville vi se om utstyrslista faktisk holdt og hva vi evt manglet, til neste gang, når vi faktisk skal sove ute i skogen.

Så slik gikk det:

I starten var det som et eventyr, minner for livet! Vi storkoste oss ved bålpanna, i matchende joggedresser, grillet pølser og drakk te (kremt.. varmtvann fra inne i huset), til det ble mørkt ute. Ungene syns det var kjempestas med nattlykt og gledet seg veldig til å sove ute. Så rigget vi oss til i hengekøyene. Det var utrolig godt å ligge så tett inntil Dexter, han sovnet som en stein på bare noen få minutter og jeg lå der litt og kjente på pusten hans og hjertet som banket mens vi svaiet lett i hengekøya. Det gav meg så utrolig mye. Ikke var det kaldt heller, det var bare deilig at det ble kaldt på nestetippen og ellers så lå vi på både liggeunderlag og skinn. Soveposen gikk ikke å lukke med begge to oppi, men vi hadde en liten sovepose til over oss og et ullpledd og der var mer enn nok. Så sovnet jeg.

kl.01:30

Faen, jeg må pisse. Skulle aldri drukket den teen. Trøtt som et uvær ble jeg tvunget til å stå opp av hengekøya og lusket meg bak busken ved trampolinen for å tisse. Er man ute så er man ute.

Men så var det å komme seg oppi hengekøya igjen da. I mellomtiden hadde Dexter sin kropp sklidd helt ned i køya, som tydeligvis hang litt lavere i fotenden enn i hodedelen. Jeg sukket, løftet femåringen opp med begge armene og prøvde å treffe med rumpa så jeg kunne sette meg ned i hengekøya. Jeg visste at jeg hadde kun ett forsøk på å få det riktig og med våre tilsammen 100 kg deiste vi nedi hengekøya og endte i et sammensurium av soveposer, skinn og pledd og ble selvfølgelig liggende der jeg minst ville ha oss, i bunnen av hengekøya.

kl 04:00

Etter flere forsøk på å dra meg lenger opp i hengekøya de siste timene, så hadde vi nå sklidd så langt ned at vi kom borti Marthine og Emily sin hengekøye slik at hver gang jeg snudde på oss, så dyttet jeg også på dem. Faen. Nå vekker jeg vel de også. Jeg lå ikke noe godt, og sildringen fra fiskedammen som i starten var supersjarmerende holdt nå på å gjøre meg gal. 

Jeg reiste meg opp og dro ut kontakten så det ble stille. Så gikk jeg tilbake til hengekøya, så på den og sukket tungt. 

Så kom det fra den andre hengekøya; Får du ikke sove?

Jeg: Nei jeg ligger jævlig vondt.

Marthine: Jeg også! 

Så da subbet vi oss inn og la oss, med halvsovende unger på slep. Litt nederlag, litt digg. 

Konklusjon: Neste gang får ungene ligge i telt. Jeg prøver gjerne hengekøye en gang til, men alene, med mindre det fins hengekøyer med dobbeltmadrass da.

En av måtene jeg takler sykdomsrelatert stress på er å gå til Osteopat. Hun er helt fantastisk! Jeg kunne se på henne med èn gang at hun der, hun kan ALT om skjelettet. Jeg var litt spent på hvor hun lå erfaringsmessig med muskulatur, men jammen kunne hun alt om det også.

Visste du at stress setter seg i muskler? Og i forskjellige alt ettersom hva som plager?

Hos meg så er det kjevene som er verst, noen ganger har jeg så stram kjeve at jeg ikke klarer å åpne munnen skikkelig. Og jammen viste det seg at kjevemuskulatur og bekken faktisk henger sammen. Jøss, så finurlig kroppen er.

Osteopaten min er også temmelig tålmodig, tror jeg. JEG ble ihvertfall ikke stresset da jeg etter behandlingen var så imponert at jeg ville ta et bilde.

Takk til Lundsten Osteopati i Ås ♥︎

Årets nest siste middag måtte serveres utendørs, av helt naturlige årsaker. Oscars Surströmming er fermetert sild, gjæret på boks, klar for å gi en duftbombe som får selv den sterkeste nesen en real styver. Nabovarsel ble levert, kidsa ble servert bestikkelser så det holdt og mannen ble lovet heder og ære dersom de var så TØFFE at de smakte på herremåltidet.

Personlig hadde jeg ingen planer, men så ble jeg ganske fristet etter at èn av de faktisk overrasket stort..

Hvordan gikk det? Hvem døde, hvem overlevde?

Her er en rykende fersk video!