Filming med God Kveld Norge
Jeg har vært på et veldig hyggelig opptak med God Kveld Norge, jeg skal fortelle mer på lørdag når det kommer på tv men vi har vært innom Thune og tittet litt på smykkene mine så jeg er en veldig stolt og glad Marna i dag.
Her tar jeg helt av og lager TV shop haha.
Genseren min er fra Gina Tricot, noe godt kom heldigvis ut av den «tunge» dagen i går. Det er så bra at det alltid kommer nye dager, nye sjanser, litt søvn er heller ikke så dumt. Huden min er dessuten blitt så utrolig mye bedre og det merkes på humøret. Jeg har begynt på noen medisiner etter et besøk med hudlegen og hittil har de fungert veldig bra. Jeg får mange mailer fra kvinner med hudproblemer som spør om råd, husk at jeg ikke kan uttale meg om medisinske produkter eller diagnoser, bare generell hudpleie, så har du problemer med huden som du ikke klarer å løse med endring av kosthold og gode renserutiner så er det veldig lurt å ta en tur til en hudlege. Nå er jeg veldig spent på neste hormonelle konflikt (les: mensen), om medisinene holder koken. Det er nesten sånn av jeg ber aftenbønn om det..
Et tegn fra Jhonatan
Tegningen er av et foto av Svein Finneide.
Tusen hjertelig takk Jhonatan! Du er virkelig noe for deg selv som klarer å føre blyanten sånn som du gjør!
Siste kveld i adams eple
Eva dekket seg til med et fikenblad, det ER mulig at jeg utpå kvelden gikk inn på do og tok et mer lignende bilde men det får da være måte på hvor mye jeg skal drive å kle av meg. Det kommer nok en behind the scenes bildeserie når programmet er på lufta, det er så mange detaljer jeg ikke skal avsløre helt enda.
Jeg har hatt en fantastisk uke, som ble noe lenger enn normalt, og jeg kom hjem i dag til en totalt utslitt pappa Ørjan som har hatt to gutter heeeelt alene de siste dagene. Han har skrevet noen ord om det også, som jeg kjente meg veeeldig godt igjen i og gosset meg skikkelig over å lese, nå skjønner han kanskje hvordan jeg har det når han er bortreist på jobb..? Jada, han fortjener en gullmedalje, så jeg kjøpte snus til han på flyplassen. Det ble han kjempeglad for og fikk gå og legge seg en liten time, det så det ut som at han trengte.
Jeg skal ikke klage, selv om vi har hatt noen krevende dager med velkomstdrink, vin til forretten, vin til hovedretten, dessertvin, litt mer prosecco.. Det blir godt å komme hjem og droppe hvilepromillen kjenner jeg, og gosh som jeg gleder meg til å se «vår» uke, på nyåret, det blir.. festlig!
Siste kvelden var i hjemmet til en av disse herlighetene; Roald Øien, Guri Schanke og Kurt Asle Arvesen. De to blå terningene er nå byttet ut med en blå og en rød, siden jeg stjal en blå under finalen i fjor da Ørjan var finalist.. hehe, den ligger i Volda enda, ops..
Jeg er i Kamille Puls
Husker du da jeg var på photoshoot på stranda? Det var for Kamille Puls og i den nyeste utgaven er det så en reportasje om meg og jeg fikk til og med pryde forsiden. Jeg skal ikke nekte for at jeg er ganske stolt over det men da jeg kjøpte bladet i butikken så prøvde jeg å være diskret men det ødela Ørjan big time. Theodor visste ingenting om det enda og jeg la bladet med det store bildet av meg oppned blandt varene på båndet slik at jeg heller kunne vise han det når vi kom hjem.
Mens jeg betalte og holdt styr på mitt så pakket Ørjan varene og da ser jeg at han med vilje snur bladet opp og lar det ligge så synlig som bare mulig og såklart heeelt til slutt bare for å plage. Alt går veldig fort men jeg rekker både å begynne å svette og rødmer mens jeg føler gliset hans fra lang avstand. Da jeg var ferdig så grabbet jeg bladet og stakk det i posen mens han humrer og sier; Neimen blir du flau da, Marna?
I reportasjen får jeg dele noen av mine favorittprodukter, og har valgt Jet Set Sun selvbruning HER, Repair Balm som er en universalsalve med helt naturlige ingredienser som jeg bruker som leppomade, på sår, etter kviser (!) solbrent hud og mer enn gjerne på barna både sommer og vinter HER. Og til slutt min favorittkrem fra Babor, jeg leker nemlig ikke hudpleier, her er kun det beste bra nok. Du finner den HER (garantert autentisk vare).
Disse bildene ble jo tatt etter at jeg hadde trent veldig veldig bra og etter dette har jeg falt av hesten skal jeg innrømme. Nå har jeg hatt ferie i et par dager og klør etter å trene igjen, jeg bare skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre for å komme igang? Altså, det skorter på initiativet her..! Men jeg vet jo at når jeg først er i gang så digger jeg det, det er bare den hersens kneika jeg må over. Har du et godt tips? Kanskje det er en gøy treningsform jeg burde prøve som et gøyalt alternativ?
Når far skal stelle heime
Next: København
Da er vi på farta igjen! Ørjan, jeg, Theodor og Dexter satte oss på flyet i dag og satte nesa mot København. Vi rakk knapt å rydde hjemme etter 17 mai feiringen men nå er vi ihvertfall fremme i Køben og pakkingen gikk så fort at jeg oppdaget når vi kom fram at jeg ikke har klart å pakke med jakke til Dexter (bare en ullgenser), ingen rene truser til meg selv og kun èn genser som jeg dessuten reiste i og som nå er full av middagsglassrester og gulp. Så nå har jeg vasket klær på hotellbadet og får handle litt i morgen.
Hva vi skal? Jo det er litt flaut å si, men JEG skal være med på Masterchef. Haha, ja det er ikke bare du som ler, til og med min egen far sa «Nei Marna.. Ej trur ikkje ditta e heilt for dej..» Han vet nemlig hvor dårlig jeg takler press. Jeg fikser jo lett å sitte fire timer med et gresskar og skjære ut små detaljer, men da har jeg jo en plan og god tid og kan perfeksjonen ta helt overhånd. Men nå må jeg plutselig takle tidspress og sikkert gjøre mye jeg aldri har gjort før, det kan bli interessant. Jeg som er selverklært Queen of halvfabrikat, kanskje jeg lærer noe?
Housewifen er med og passer barna. Jeg ammer jo så jeg kunne ikke reise fra Dexter. og Theodor har fått innvilget fri fra skolen og har fått med seg lekser. Han har bursdag i dag også så vi har virkelig kost oss sammen så om ikke annet så blir dette en fin tur han kommer til å huske lenge.
Se, den første retten jeg lagde på Masterchef. Neida jeg tuller, det er middagen min fra restauranten.
Konferansierjobb i drømmekjolen
Innlegget inneholder reklame
Det var så utrolig gøy å være konferansier på moteshow på Amfi Moa i går, det kom masse folk! Jeg klarte å holde nervene unna ganske lenge, holdt meg opptatt med å jåle meg og prøve kjoler, men rett før vi gikk scenen på så var jeg jo nødt til å se alle menneskene som stod der og ta tok nervene et skikkelig tak i meg. Men det gikk jo bra, alle modellene var kjempeflinke og spesielt de små søte jentene da, ah de er jo til å dåne av. På bildet står jeg sammen med Frida som gikk modell som en proff.
Den veldig veldig veldig fine kjolen jeg har på er fra butikken Dale man+woman, jeg skjønner nå at hvitt kommer til å bli min favorittfarge denne sesongen her. Skoene mine er fra Sapatos by Polliani 🙂
Når jeg kom hjem (jeg overnattet hos mamma i Volda) så kræsjet jeg rett i seng og surfet Sobazaar etter hvite antrekk og det var ikke noe problem å finne for å si det sånn. Jeg syns Sobazaar er en kjempefin måte å planlegge antrekk på og ikke minst finne inspirasjon. På profilen min ser du mine boards som jeg har laget selv og du kan også se hvem jeg selv følger for å finne inspirasjon. Det er alt ifra motebloggere til jenter som jeg ikke kjenner men jeg har sett boardsene deres i feeden og om jeg liker smaken hennes så følger jeg såklart, det er jo gratis tips! Jeg er jo ikke så veldig stødig selv på å sette sammen ting som passer ekstra godt sammen men jeg vet jo hva jeg liker.
Min profil på Sobazaar finner du HER, følg meg gjerne om du vil, og kommenter boardsene mine, så titter jeg såklart innom profilen din 🙂
Senere i kveld kommer jeg med en behind the scenes innlegg fra dagen, jeg fikk bl.a en fin overraskelse fra Ørjan i bleien til Dexter..
Jeg håper du leser dette
Jeg skal nå skrive åpningstalen til Ynghild som er leder i Sabona. Jeg håper du leser den. Jeg fikk den tilsendt skriftlig av Ørjan i går kveld (jeg var hjemme) etter showet og ble sittende lenge og gråte. Her sitter jeg med en mett småtjukk baby på fanget som raper høyt og godt etter hvert måltid, og jeg blir med ett obs på hvor utrolig heldig han er. Han kunne ha vært født et annet sted.
-I dag er det noen som tar farvel med datteren sin. Kysser henne mange ganger på kinnet. Lukter i halsen hennes. Graver seg i halsen hennes. TREKKER INN LUKTEN I dype drag for nesten å huske lukten. Kjenner på fingrene hennes. Ser neglene, hvordan de ser ut. Kanskje pappa ikke har sett på de neglene på en liten stund. Kysser de også. Akkurat nå legger han merke til hvordan akkurat bøyen er på lillefingeren. Kanskje han ser et tusjmerke og husker at den klarte de ikke å vaske bort sammen..
I dag går han ut døren for at han skal kunne komme tilbake og fremdeles kunne kjenne lukten av halsen .Han skal kanskje krysse en elv. En dag. Det er derfor han gjør det. Han skal kanskje krysse noen hav. Han har tatt et valg. For noen mnd. siden. I går. Eller i dag morges. Kanskje han ikke tok valget på ordentlig og bestemt, men lot noen andre gjøre det. Mor eller bror. Redde familien. Han er på vei. Krysser en grense nå. Kanskje mens vi sitter her så står han oppreist mellom fire hundre andre på en båt og kjenner vannspruten mot ansiktet og sulten gnager mens han intets holder på lukten. Inni datterens hals og hår. Han elsker henne over alt på jord. Han knuger seg til det. Og jeg tenker på hva han tenker mens jeg leser at båten hans synker. Kanskje han tenker at han skal være litt sterkere akkurat nå? det Jeg leser er at de leter etter overlevende og at EU lurer på hva de skal gjøre og jeg tenker på han.
I all håpløsheten og maktløsheten er vi sammen i kveld for å gjøre noe! Jeg har møtt mange i Zimbabwe som har gjort nettopp det mange av båtflyktningene har gjort. Reist fra familie, krysset elver med krokodiller for å skape en fremtid.
Da jeg reiste på egenhånd til Zimbabwe i 99 og begynte å jobbe som lærer. Visste jeg ikke at Sabona skulle starte. Jeg Fikk muligheten til å leve sammen med lokalbefolkningen og bli oppdratt i deres hverdag og levemåte.
Jeg fikk oppleve i årene jeg bodde der, utfordringer i hverdagen Jeg begynte å jobbe som lærer. Da barna besvimte av sult – så startet vi den aller første matstasjonen.
I dag fikk jeg en rørende mail av Ynghild:
Kjære Marna,