Nå er jeg så forbanna. -For en time siden satt jeg i strandkanten og så på Ørjan og sønnen vår om var uti vannet, og ante fred og ingen fare. Eller, jeg været noe rart i lufta, og irriterte meg over bl.a en mann som skygget utsikten min for han så mot meg hele tiden. Men jeg kan jo ikke råde over hvor folk plasserer seg hen, det er bare mer vanlig at folk generelt beveger seg mer rundt omkring i vannet, så jeg ventet egentlig på at han skulle flytte seg slik som kompisene hans jo gjorde, men han ble da altså værende. Jaja, greit nok. Så kommer Ørjan mot meg og i det han passerer meg så sier han; -Ser du ikke at han der driver og ronker til deg..? Jeg ble skikkelig satt ut, og gikk rett opp til strandsengen vår og tok en nærmere titt derifra. Og jaggu hadde han rett, -der ute satt Schtøggen, sprutrød i trynet og jobbet tydelig på spreng for å bli ferdig. Han måtte vel skjønne at vi nå hadde spottet han og jeg nå lå i solsengen og dekket meg til, men grisen bare fortsatte og gløttet stadig opp mot meg. Jeg ropte på sønnen min og fikk han ut av vannet, jeg sa: «Kom opp, det står en mann og tisser i vannet!» Og i det han kom opp så lettet trykket tydeligvis for svinet som nå så ganske så salig ut der ute.  Etter at han var ferdig flyttet tittet han ned på snoppen sin og beveget seg, fremdeles under vann, til kameratene sine og sa noe til de, og de så mot oss og gliste og lo. Det er lenge siden jeg har følt meg så.. jeg vet ikke. Forbanna. Jeg bestemte meg for å late som ingenting litt til, men da de gikk forbi oss, for håndklærne deres lå like ved oss, spurte jeg han;    -Where are you from?   -Turkey, svarte han.  Jeg fortsatte, og så han rett i øya; -Are you muslim?  Han svarte ja og jeg avsluttet kontant, og ikke med spørsmål i tonen; -Howcome you can be muslim when you act like a pig.  Han spyttet på bakken, tok håndkledet sitt og så gikk de. Ramadan var ferdig i går og muslimene feirer med familiene sine om dagen med mye god mat og gaver til hverandre. Stemningen er veldig bra. -Det hører også til Ramadan å være avstående fra sex.  Men å feire med å ronke til en høygravid kvinne på en offentlig strand, men småbarn rundt seg? Det er ikke noe jeg tror hører noen religion til.  Vi pakket sakene våres og dro derifra, jeg tåler piss i sjøen fra både barn og voksne, men det «saltet» der har ikke jeg tenkt å vasse i.

Jeg liker sjokolade.Veldig godt.Alt for godt.Men apetitten min om dagen er ustyrlig så jeg blir kjempesur dersom Ørjan kjøper noe godt til meg for å være «snill». Det er jo godt ment, men etter jeg har spist det, hvilket jeg garantert gjør, så får han skylden.Så derfor har han for sin egen del fått forbud mot å kjøpe godterier.Men, JEG føler jo for å spise sjokolade likevel.. Jeg vil bare være meg selv skyldig.Problemet er at nå fjerner mannen min det snopet han finner, i frykt for meg, og for å være «grei». Så nå må jeg gjemme sjokoladen, for HAN.Det beste gjemmestedet hittil har vært inni dusjen, bak mine såper. -De rører han aldri, også i frykt for meg (han konsumerer såpe akkurat som andre menn på den reklamen for all-over-shampoo-et-eller-annet).Der kan jeg stå i fred med hårkur og ansiktsmaske, og kose meg med en vanntett pakket Stratos, uten en eneste kommentar eller pekepinn på mine egne regler.Men dette var inntil i dag, for da ble jeg fersket! Damn!

Så.. -Du vet at ammetåka er i full anmarsj når du i mangel på bedre alternativer bruker tanntrådbørsten til å stikke fast knuten på hodet for så å glemme det og går ut døra.

Jeg skulle lure Ørjan skikkelig i dag på 1 april og sa vi skulle ha sex..Såklart han trodde på det.Men når vi skulle til å sette i gang så lo jeg og sa: Aprilspøk!Han ble dritsur.Etter en stund med å spille lei seg så fikk han sex likevel da.Men da vi var i gang så traff han i feil.. ende.. Au! Au! Ropte jeg.Hvorpå han svarte:-Ånei du, du lurer meg ikke én gang til..!

Om jeg bruker rettetang? -Nei, jeg bruker lusekam. #småbarnsmor #life

To ganger tidligere har jeg slettet Candycrush. To ganger gikk det så langt at det dustespillet var alt jeg åndet for og var det første jeg tenkte på når jeg våknet om morgenen. Første gangen var det faktisk Ørjan som slettet det, og han filmet meg da jeg oppdaget det. Den filmen klarte han å ødelegge eller slette, desverre. Jeg hadde gladelig delt den, i ettertid ihvertfall. Jeg så helt gal ut. Andre gangen begynte jeg forsiktig, men etter brett nr 100 merket jeg mer motstand og det er liksom det som trigger meg. Når jeg ikke får det til så skal jeg ihvertfall ikke gi meg..! Men da slettet jeg spillet selv før det gikk for langt. Nå er jeg i gang igjen. Regler: -Spill installert på sønnens iPad og ikke min mobil. -Kun spille på sengekanten når man ellers kanskje ville lest en bok el.l. -Bare spille de livene man har, når alle er tapt må jeg stoppe (ikke stille klokka for å få flere liv). Dette høres ut som en god plan ikke sant? Det er bare at desse møkkaspillene stokker om på det rasjonelle.. Det eter hjernen din.. En dag tok jeg meg selv i å spille mens jeg rørte i sausen.. Og så var det plutselig greit å spille bittelitt til morgenkaffen? -I dag dro jeg den lengre enn langt og nådde rock bottom;

Min sønn på 5,5 år lager middag og jeg spiller candycrush.. Det verste er at han syns det er gøy og liker at jeg ikke blander meg. Men candycrush da! Herregud..

Kveldstur med mannen min og vi stakk innom butikken for å handle middag og ingredienser til smoothie som var planlagt lørdagsgodt. I det han har lagt varene på kassebåndet ser jeg en diger pose smågodt fremst litt sånn «gjemt» foran noen store ting og jeg åpner munnen og rekker å slenge ut en halv setning med kjeft før jeg pinlig oppdager at godteposen tilhører mannen foran oss i køen og ikke var noe Ørjan hadde sneket med i handlekurven.

Hun vant krone, men ikke hvalpen. Fuck my life. Denne toddleren er visst kjent for sine verbale monotone utbrudd som ikke messer til hårsveisen men gir andre bakoversveis. Jeg fatter ikke at jeg akkurat brukte et kvarter på å lage dette innlegget.

Det er til ettertanke at livet går som smurt når en er alene hjemme, ihvertfall uten ektemann.

Jeg kan også legge til at det er ryddig hjemme. Jeg som alltid får kjeft fordi jeg enten roter eller ikke rydder. Men når jeg rydder nå så er det faktisk ingen som roter til igjen i den enden jeg begynner i så når jeg har tatt runden så er alt fremdeles på plass. Da er faktisk interessen litt til stede også..

Gårsdagens middag, fra Thai Takeaway. Ja, da var han ikke reist enda, men jeg var flink å planlegge. Det blir ikke mye oppvask av dette 🙂

Jeg har vokst opp med mammas sky av Elnett-hårspray og den lukten er så innprentet i sjelen at jeg kunne spottet den over gata. Men den er the shit, og jeg hater å innrømme det, men ja, jeg har den i veska.