Møt min nye flamme..

Chanel Iphonecover i gummi, fra Etsy.com <3

Nå har jeg aldri utnevnt meg som noen moteguru og kommer aldri til å gjøre det heller, men jeg fikk nesten bakoversveis når jeg så antrekket til værdama i dag..! Denne riktig nok vakre damen er antagelig mer opptatt av jobben sin som meteorolog enn garderobedamen deres er av stylingen, for hva i all verden er det hun har fått på seg? Har de ikke garderobeansvarlige på TV2? Eller et strykejern? Eller en BH?

Sånn, nå fikk jeg ikke med meg hva været blir heller..

Dette fikk meg til å våkne opp med en god latter og jeg satte nesten kaffen i halsen! Jeg håper litt for hennes skyld at det ikke går opp for henne hva hun har skrevet for dette går globalt, i ihvertfall 7 kontinenter.. Og tenk på alle landene da!

What a beautiful morning, den startet friskt med at jeg halvblind av trøtthet subbende gjennom stua bråvåknet da jeg tråkket i kattas kveldsmat som den elegant hadde kastet opp i tre uunngåelige porsjoner midt på stuegulvet.

Og så på den nye jucybuksa da..! Det var bare å hente dopapir og legge på før jeg fikk skrelle av meg og innta dusjen. Husets sangfugl på fem (og et halvt) år var oppe og spratt og fotfulgte meg på et merkelig vis. Jeg rakk vel ikke å tenke så mye over det for da jeg kom inn på toalettet og møtte dette:

Jeg vet ikke hvem som hylte høyest. Jeg som møtte synet av enda et ekstrement eller han lille satanen på fem (og et halvt) som var ute av seg selv av overbegeistring over plastbæsjen han og faren hadde planlagt kvelden i forveien. God morgen til deg også!

Tagging er like tarvelig som pervoer som ronker bak ryggen på damer på tbanen, pedofile i en svømmehall full av barn og kleptomane som bare MÅ stjele. Det å nesten bli tatt må gi dem en utrolig spenning! Så mye at det forsvarer for dem at de gjør hærverk på andre menneskers eiendom uten å tenke over at vi faktisk får dette ufrivillig inn i livene sine og må betale MYE for å få det fjernet.

Dette synet møtte meg i dag tidlig da jeg skulle slippe ut katten. Den ferske spraymalinglukta slo mot meg. Du stakkarslige tagger, du er ingen artist! Hadde du vært stolt av det du gjør hadde du stått her på dagtid så vi kan beundre arbeidet ditt! Da hadde du kanskje kunne tatt deg tid nok til å gjøre noe som kunne kalles Grafitti. For dette er ikke noe annet enn dårlig tagging. Hva skjedde med deg i barndommen da? Jeg syns synd på deg som finner dette tilfredsstillende. Og jeg vil fortelle deg at jeg ble skikkelig lei meg og fortvilt når jeg så dette i dag tidlig. Den veggen der er av Skifer, den skulle leve ubehandlet resten av sitt liv som et naturmateriale og pryde veggen i innkjørselen. Hvem er du til å bestemme at denne veggen skal ha farge på? Du har nå ødelagt den. En murvegg kan males over. Denne kan ikke det. Takk skal du faen meg ha. Jeg skulle banket dritten ut av deg hadde jeg fått kloa i deg.

Denne lille grafittien har diskret «prydet» veggen i over ti år. Det vet jeg fordi jeg har sett den hver gang jeg har passert og den har vært iøynefallende og i mine øyne ufarlig. Det er dette som er kunst. Nå derimot er nabolaget dekket av stygg håndskrift, spesielt denne:

-Jeg antar at du ikke fikk noen særlig bra norskkarakter å skryte over. Ikke har du karakter som menneske heller, som må skrive navnet ditt overalt, når ingen ser på. Om noen skulle vite hvem denne er, og hvem som tagget hele veggen vår i natt; Kan du være så snill å fortelle meg hvem det er og hvor vedkommende bor, så jeg kan gå dit og drite på trappa deres?

Ja de får sagt det..

Jeg lover dette blir siste innlegg med gul kjole, men hadde jeg ikke skrevet det så hadde du nok ikke lagt merke til det engang. For den blir totalt satt i skyggen av denne Muscle Skin Suit drakten som vi bare måtte ta bilde av.

Jeg er ikke den som tør å bare gå bort til noen og si hei og be om bilde (det er faktisk ganske skummelt) men dette var så spesielt at jeg bare måtte. Jeg legger ved en link til nettsiden. De har en x-ray drakt med skjelett på som kunne vært stilig i barnestørrelse, men det har de ikke. Det hadde også vært stilig om de hadde lagd muskel-boxershorts. -Fin gave å gi under en krangel, som en virtuell kastrering..!

Ja, du skal nå få vite hvordan dette skjedde..

Ørjan er i kjøkkenmodus om dagen, og fylte kjøkkenbenken med frukt og smoothie-ting, lagde Instavideoer og koste seg med guttungen.

Da han gikk på jobb på Latter, vart det vel indirekte sagt at jeg skulle rydde opp, men det glemte jeg isåfall, for jeg og Theodor spilte et spill eller noe.. Så da jeg kom inn på kjøkkenet.. -Så hadde de frosne blåbæra tint og det lå en diger dam med mistenkelig lik konsistens og utseende som blod. Da gikk jævelen i meg..

Jeg mistet all fornuft, ble full av adrenalin i kroppen og holdt på å sprekke av entusiasme over dette supermorsomme påfunnet. Nå skulle vi spille Ørjan et puss! Jeg la hånden strategisk nedi «blodet», tok bilde og sendte til Ørjan som ville vente på han når han var ferdig med forestilling. Vi hadde et uhell med blenderen.

Vi tenkte jo å gi umiddelbar respons når han fikk se dette og sikkerh ville reagere og jeg hadde da ikke tenkt å dra ut spøken lenger akkurat. Mannen trenger ikke få hjerteinfarkt.. Det ble noen spennende minutter, og så kom svar fra han, «du kødder??» Men så.. -I det jeg skulle plukke opp telefonen og forklare/le til jeg tisset på meg så gikk den tom for strøm og krisen var et faktum. I hele fire minutter fikk jeg sitte og se på telefonen som jo bruker litt tid på å slå seg på når den blir helt tappet. Jeg visste ikke hva som ventet, enten ambulanse utenfor huset om 30 sekunder eller beskjed senere om at min mann er død av hjerteinfarkt. Stakkaren hadde prøvd å ringe meg flere ganger mens jeg satt der og ikke kunne gjøre annet enn å se på den tappa telefonen og smake på min egen medisin..!

Don’t do this at home!

Bettina hjelper meg å male vinduer. Arbeidslyst kam være så mangt, men gode venner er alltid inspirerende.

Åååh, men det er litt slitsomt for hun skal bare tulle heeeele tiden.

Tulla.. 😉

Karneval for katten. Det var faktisk ganske vanskelig å få til å holde papirbiten opptil snuten hans lenge nok til å få tatt et skikkelig bilde før han snudde vekk hodet, tydelig uforstående for hvorfor i all verden han måtte ha et ark i fleisen.