Da ellospakken kom var jeg mest spent på om størrelsen på kosedressen var riktig, jeg tenkte nemlig å gjøre noe smart, å kjøpe en som passet til både Ørjan og meg.
Vi fikk vel prøve den da, den passet jo perfekt!
På vei ut døra slang jeg på noe bodysplash fra VS som lukter så godt men så var det noe med lukten som ikke var helt riktig..
Og så ble huden så stiv på brystet, hva..?
Da så jeg hva som var feil, jeg hadde brukt hårspray!
Jeg sa jeg ikke trengte noen gave fra ferien til Ørjan i Spania men han klarte som vanlig ikke å komme tomhendt hjem. Til meg hadde han kjøpt de kuleste knallgule blinkeskoene, i (hold deg fast) RIKTIG STØRRELSE! Og jeg som alltid noterer ting har også fått en gul kaffekopp, med tavle på, slik at jeg kan skrive ned ting jeg kommer på uten å måtte sette fra meg kaffekoppen.
Mannen kjenner kona si!
Jeg elsker når ting bare baller på seg, en enkel picnic med Kristine & co i Frognerparken og jeg skulle bare bake bursdagskake til Trym som jeg er fadder til, men så ballet det på seg. Det ble vafler, en salat og så kom Ørjan drassende med grill og pølser også. Så ballet det på seg med gjester, Bettina kom med flokken sin og dermed ble det jo party.
Siden alle spiller Pokèmon så plasserte vi oss rett bak monolitten, Oslos største Pokemonknutepunkt.
Deilig kaos. Etter pølser dro mange på «jakt» og sa ryddet vi opp litt og lagde til bursdag for Trym med Pokemonkake (såklart), vimpler, bursdagsservietter, skal ikke så mye til for at det blir koselig.
Vi lo godt når disse to løp rundt med pokemonmusikk og ropte høyt hvor de fant pokemons. Haha jeg lurer på hvor lenge denne trenden vil vare, hele pokemonspillet må være den største ironien på lenge, komplett idiotispilling unnskyldt av fysisk aktivitet. Jeg ytnytter kilometerene enn så lenge og den tiden jeg får alene med Thedoor for eksempel. -Han får IKKE gå ut alene for å jakte for han går med nesa ned i iPaden (min) og ser seg ikke for i det hele tatt. Så i praksis så går vi tur, kilometer for kilometer mens jeg småkjefter på han konstant for å få han til å løfte på hodet. Jeg gir spillet et par uker, maks. Da må vel de fleste være helt utslitt og dette blir en sommer mange vil huske med et skeivt smil.
Birthdayboy Trym fikk pokemongathering i bursdagsgave.. Det var ikke sånn heeeelt tiden altså, bare nesten. Dexter hører forresten på musikk, han har fremdeles dilla på Adele «Hello» og har nå begynt å få mer avansert lyd på tonene sine, det er veldig artig å høre på hvordan han studerer toner og kopierer de.
Marna og alle barna. Kjolen er fra Hale Bob.
Bettina aka A4mamma <3
En som liker alt som smaker godt og helst mye.
Det er så sjelden jeg ser Vigdis at vi skal jo rekke over mest mulig når vi først sees. Hun er mamma til Adele, som jeg har skrevet om før (det kommer noen fine bilder av henne i morgen), og med den alvorlige sykdommen har de alle fått livet snudd opp ned fullstendig. Likevel så er familielivet yrende, og vi har hatt det kjempeøy på besøk og vi to har fått ha litt skikkelig kvalitetstid sammen etter at kidsa var i seng. At vi i det hele tatt gikk og la oss var helt utrolig, dette må være eneste mennesket på jord som får MEG til å foreslå å døgne, i redsel for å gå glipp av tid med verdens fineste menneske.
Etter å ha jaget Pokemons i nabolaget til langt på kveld var det endelig sengetid for de små og lykkebobletid for Vigdis og meg! Utenom alt vi klarte å legge ut på Snapchat (den «kuken» var altså et kaninskjerf.. vi døde av latter) så klarte vi av en eller annen grunn å IKKE ta bilde av oss der vi satt med brudeslør og løste livsknuter (og knuter på kaninskjerf som lignet på mannlig utstyr).
Huset til Vigdis er fylt med enda mere rare ting enn hos meg, hun har jo faktisk plass til alt det kule. Jeg ønsker meg ikke en garasje, men et gadget-rom..
I kjøkkenskapet har Vigdis tre ringeklokker som ringer på hvert av ungenes rom når det skulle være noe. Da slipper hun å stå i trappa og gaule, genialt!
Vi leide oss en leiebil de siste dagene på Sunnmøre slik at vi kan dra på besøk til Prinsesse Adele. Da vi stoppet for å handle mistet jeg bilnøklene ved bagasjerommet, men jeg fant de da, så vidt det var. Snakk om flaks!
Jeg har issues med å dele drikkeflaske, og tannbørste for den saks skyld, med andre. Også familiemedlemmer, min mann og mine barn inkludert. Jeg vet ikke hvor jeg har dette fra men nå er det bare sånn da, og jeg jobber med det. Dexter tok tannbørsten fra meg en gang og puttet den i munnen sin for å pusse tennene sine. Ørjan så det hele og lo og sa; haha ja nå må mamma kjøpe seg ny tannbørste.. Men det var ikke ferdig der, Dexter vile veldig gjerne pusse mine tenner også, med samme tannbørste som han nettopp hadde siklet på og snørret ned, og han puttet den inn i munnen min mens den dryppet slev og begynte å pusse. Jeg kjempet mot å ikke brekke meg mens jeg kjente det kalde slevet og sticky snørr omfavne tennene og tungen min. Men som jeg sa, jeg jobber med det, så jeg lot det absolutt skje.
Men så kommer det til situasjoner der det faktisk ikke er SÅ farlig, men hodet mitt likevel låser seg. Når vi for eksempel sitter på et fly, flyvertinnene har ryddet sammen og en skjønn bonusdatter sier hun er SÅÅÅÅ tørst etter flere timers flyvning. Jeg vet hun ikke har noe å drikke. Jeg vet også at hun vet at jeg har vannflaske. Fuck, hva gjør jeg nå…
Gode råd er dyre, og i vesken min finner jeg toppen av en yoghurt som har hatt musli i seg som jeg tørker ren og tilbyr henne å drikke av. Jeg skammer meg men kroppen min låser seg, og hun vet om mine issuer, hun ler av at jeg har mine helt egne vannflasker og noe så dumt som min egen tannkrem gjemt i skaphyllen min. Kjenner jeg henne riktig så bruker hun den sikkert på pur F hver gang hun er sur på meg.
Hun tar hjertelig imot «koppen med vann», den fylles på flere ganger. Faktisk så tømmes flaska nesten, jeg kunne like godt bare ha gitt henne hele med en gang. Men rausheten får lønn;
Åh, det er det beste vannet jeg noen gang har drukket, tusen takk! Hun ler, jeg vet hun ler av meg, men hun sier det ikke. Hun har blitt så stor og fin jente, som skjønner mer enn hva trengs å sies. Så ler vi begge to, og fortsetter med våres egne ting.
Nå skal jeg gjøre noe jeg faktisk aldri har gjort før; å kjøre spørsmålsrunde! Er det noe du lurer på så er det bare å spørre i kommentarfeltet og så kommer jeg med en ny (video?) pose med svar på de gøyeste spørsmålene 🙂
Spent!
Da det var Dexter sin tur så hadde Ørjan sloknet på sofaen, men det var jo ingen problem for den veldig hyggelige frisøren visste jo akkurat hvordan han skulle håndtere situasjonen.
Dexter ble klippet og han kunne knapt merke det, han frisøren var jo såååå flink! Jeg fikk en merkelig deja vu mens jeg satt der og det er bare så irriterende når jeg ikke klarer å sette fingeren på hvor jeg har det fra..
(telefonen ringer)
-Hei, ej kan ikkje snakke no, ej er på vei ut døra og leita ette telefone min.
(legger på)
(telefonen ringer igjen)
(tar telefonen, jævlig irritert)
-Hørte ikkje du ka ej sa?!?
(ser meg i speilet)
