Jeg har funnet drømmehunden, vi er som skapt for hverandre. Tuna ♡
Foto: @tunameltsmyheart
Jeg setter meg ned for å blogge om at jeg har fått meg drømmefanger (driver å fresher opp soverommet siden vi offisielt har fått det babyfritt) og første natta drømmer jeg om min nye venninne Britney Spears som har flyttet til Norge sammen med søsteren sin og drev og søkte jobb. De bodde på en hybel eid av Petter Stordalen, bilen min var en svart, gammel boble.. Mhm. Uansett, Jeg åpner dataen for å skrive og møter synet av dette. Et minne på Facebook om at Ørjan og jeg ble venner for bare 4 år siden..?
Vi som har vært gift i snart tre.. Jeg kommer ikke på hva som kan ha skjedd så jeg ringer Ørjan og spør.
Han kunne ikke huske hva det var og påstår at det må ha vært meg som sletta han, men det er liksom ikke helt i min gate å slette folk på Facebook for å demonstrere at jeg er sur.
Nei, jeg må komme til bunns i dette, så jeg går inn på bloggen og begynner å lese i arkivet i bloggposter for fire år siden, og jammen så fant jeg svaret. Haha, vi hadde kranglet over en solkrem! Og det endte faktisk med at han slo opp!
Du skjønner at det var helt riktig å prøve yoga når du flere ganger under timen får lyst til å gråte? Ikke av smerter altså, men.. jeg vet ikke, uforløst spenning eller noe sånt. Jeg vet jo at noen kan ta til tårene under massasje men dette var jeg ikke helt forberedt på. Og etter selve treningen, når vi skulle ligge og bare slappe av med ullpledd og en pose erter over øynene så kom det flere tårer, jeg kunne ikke stoppe det og måtte bare la de renne stille mens jeg bad en stille bønn om å ikke bli spurt om noe og for guds skyld ikke la det komme et hulk! Vi var tross alt på yogafrokosten til Vibeke Klemetsen og jeg var på hils med flere andre der men desto mindre hadde jeg lyst til å avsløre min spirituelle forløsning/sammenbrudd.
Jeg rakk å «bli ferdig» i tide og rakk både å duppe litt av og etterpå følte meg merkelig nok fantastisk bra! Men da jeg åpnet øynene kjente jeg en dam av tårer som badet i mascara i hvert øyebasseng. Jeg trykket erteposen ned og lot den suge til seg og elegant sveipet den under øynene for å være sikker på at jeg ikke så ut som en vaskebjørn. Godt jeg ikke ble så snørrete, jeg lå jo med hodet bakover så det ordnet jo moder natur selv..
Nyfødt takket jeg for meg etter timen (etter litt meet and greet) og følte meg uovervinnelig i det jeg slang veskene og posene på sykkelen og skulle sykle hjem. Men så klarte jeg å velte sykkelen min OG sykkelen ved siden av!
Sykkelen min var overlastet skeivt på styret og raste over ende, dro med seg nabosykkelen og alt i veskene mine raste utover. Har du sett hvor mye greier jeg får plass til i veska?? Og bonusen, jeg stod rett utenfor det STORE vinduet der resten av yogafolket satt rett innenfor. Jeg følte at alle så på meg der jeg kavet men jeg orket ikke se opp engang, jeg røsket sammen tingene mine, løftet den andre sykkelen og dro derfra så fort jeg kunne med halen mellom beina.
Ørjan og jeg har lik lønn og felles økonomi. Det betyr i praksis at den som bruker mest penger på husholdning sitter igjen med minst penger til seg selv. Vi tenkte at det ville være en smart måte å spare penger på, at det skal gjøre det lettere å unngå unødvendige spontankjøp men det har i praksis utløst en intern kamp. En priskamp, om hvem som skal betale. Eller, slippe å betale.
Vi møter stadige utfordringer når vi handler sammen, som på butikken, der er Ørjan en versting. Han er kjapp og sørger for å komme foran meg og barnevognen ved kassa for da må jo han legge varene på båndet. Det går liksom ikke and å diskutere den slags i en kassekø, så har han først klart å komme seg dit så vinner han. For han «tilbyr han seg» såklart å pakke varene og hva skjer da? Jo han kan da gå ut av køen og ned til varene og dermed må jeg som står stuck med vognen i køen betale.
Sleipt ikke sant?
Men jeg har noen triks på lager jeg også. Når vi fyller bensin så tilbyr jeg meg å fylle. Jeg setter meg så tilbake i bilen, med kortet i hånda (slik at han tror at jeg har betalt) og sier mens jeg tar på bilbelte; «jeg fylte full tank jeg, like greit det, ikke sant?» Så ser jeg lengtende inn mot bensinstasjonbutikken og foreslår spontant: «Ååå, skulle vi bare tatt en Grandis til middag i dag eller?»
-For Ørjan er dette som å høre englekor, for jeg er ikke den som foreslår Grandis. Jeg vet, at han vet, at her må han være rask på avtrekkeren før jeg ombestemmer meg. «Jeg kan løpe inn og kjøpe!» utbryter han som et barn som skal få godteri og spretter inn på bensinstasjonen.
Han rasker med seg Grandisen, går til kassa for å betale og så sier kassemannen: «-Ja, og så var det bensin på pumpe 3 ikke sant?».
Theodor vil invitere hele klassen i bursdagen sin i år og jeg grøsset ved tanken på å skrive alle invitasjonene; 35 stykker! Jeg får krampe i fingrene bare ved tanken. -Nei, tenkte jeg, vi spanderer på oss trykte invitasjoner og sparer masse tid.
Som sagt så gjort, jeg fant invitasjoner på nett til under ti kroner stykket med bilde og konvolutt og var ganske så fornøyd da de kom i posten. Det var bare å skrive på navn og vips de var klare.
Så enkelt kunne det faktisk ha vært, dersom jeg hadde skrevet riktig adresse. Sent i går kveld rigget vi oss til og klarte å få printet ut et ruteark med riktig adresse i riktig størrelse. Ørjan klippet sirlig ut rute for rute og teipet de over på invitasjonene. Jeg hadde kontroll på navnelisten (håper jeg!) Etter 32 invitasjoner hører jeg fra Ørjan; -Si meg, skal bursdagen virkelig vare i 3,5 timer..?
%&#!?/$$#»!!
Joda, jeg hadde skrevet feil klokkeslett også! Så i dag ble de «fine» invitasjonene levert ut, med både teip og tusj. Kjempefine.
Jeg kom over noen rare sko på nett og så bare ballet det på seg, her er favorittene mine, legg spesielt merke til dildoskoen litt nedi der, haha, den fetishen får noen andre ta seg av. Flere av bildene her ledet faktisk inn til pornosider så jeg tenker jeg dropper referanser, du får søke selv på «horrible shoes» om det skulle gi mersmak 😉
Det er alltid spennende å få pakker i posten fra mine kosekvelder med vin og netthandel, you never know what you`re gonna get.. Jeg hadde glemt halvparten hva jeg bestilte, og mye blir jo klikket hjem på impuls, under påskuddet om at nå var jeg skikkelig smart, åh, så flink og effektiv du er nå Marna!
Som dette løshåret, jeg trengte sikkert litt mørkere hår og jeg har irritert meg over at det håret jeg har ikke er særlig lenger enn naturhåret mitt så jeg har tenkt å finne et som et litt lenger. Jeg traff blink på hårfargen, ingen tvil om det, men lengden..!
Såååå fornøyd på vei hjem fra trening for andre gang denne uka, wow, jeg er så flink! Nå skal jeg hjem og først spise og så drikke en etterlengtet kopp kaffe, det fortjener jeg virkelig nå. Jeg har kuttet ned på kaffen for det er antagelig ikke så sunt å drikke ti kopper om dagen så jeg nyter de jeg drikker.
Vel hjemme etter maten skal jeg hente melk i kjøleskapet til den nybrygga kaffen som står og venter. Jeg MÅ ha melk i kaffen, ellers er det ikke noen vits, og nå passer det skikkelig godt med en kopp.
Neeeeeeei æsj, vi er tom for melk! Søren altså. Æsj æsj æsj, hva gjør jeg nå?
Har vi noe annet å ha i? Fløte, rømme..
Å se der ja, perfekt!
Det er jo tross alt et nødstilfelle.
Snabla god kaffe!