-Hva sier du kjære, skal vi spise lunch ute i dag?
-God idè, det er lenge siden vi gjorde sist.

Det har vært en ganske rævva dag.

Jeg har hatt hjemmekontor men bakdelen var at det har også Ørjan.

Det kan være en bakdel for det blir lite fred å få.

Han sier jeg har vært et asshole hele dagen.

Endelig kom regnskapsdamen. Hun er bra å ha for å ikke få baksmell slik at butikken går på ræva.

Nå er alt gjort og jeg kan snike meg ut bakdøra for en liten kaffetur.

Når enden er godt er allting godt.

Det har seg slik at My Husband ICE, som han heter på telefonlisten min, har endret bildet sitt som kommer opp når han ringer meg. Hver gang han ringer meg så skapes det full panikk for uansett hvor jeg er så har jo telefonen en tendens til å ligge på bordet med skjermen opp! Skulle nesten tro at Ørjan gjorde dette kun for å få meg til å ta telefonen for nå er jeg jaggu rask på labben.

Jeg har enda ikke klart å bytte bildet for det er ikke akkurat det jeg begynner med når jeg sitter i et møte (jepp, det har skjedd) eller sitter i en kinosal sammen med venninnene mine (mhm) eller den verste må vel være å sitte å få negler med begge hendene inni en UV lampe. Jepps, jeg dreit i herdetiden og fikk både hakk og hår i lakken.

Da får du ha en god kveld, jeg skal bytte bilde nå. Og klekke ut en saftig hevn.

Når du midtvinters ut på verandaen går

med ruller i ditt hår

for å spraye deg brun og fin

 i kveld er det jo julebord og vin

men ikke ta det for gitt

at din komikerektemann ikke ser sitt snitt

til å låse deg ute.

I hele går var Ørjan og jeg i kjelleren og ryddet skikkelig i kjellerboden og da dro vi frem mye rart som vi har tatt vare på. For eksempel korktavlen min som jeg har brukt som moodboard den gangen det var så populært med visualisering. Den gangen var drømmen å bli værdame. Sånn på ordentlig altså, jeg hadde virkelig lyst til det. Her har jeg limt hodet mitt på et bilde av Elin Tvedt, jeg syns det så ganske kledelig ut jeg.

På korktavla mi hang det også er utklipp av en av mine favoritter fra Gary Larson, jeg er blodfan.

Og sist men ikke minst den lottorekka jeg har brukt i mange år men aldri vunnet på. Skal jeg begynne på den igjen eller er muligheten der for at millionene alledere har tikket inn på en av disse kombinasjonene? Det vil jeg helst ikke vite!

Herregud, tenk at jeg gikk på scenen tre ganger på Teaterfabrikken i går og fortalte vitser. Da Ørjan spurte meg om jeg ville gjøre dette, eller fortalte meg at jeg skulle gjøre dette heter det vel, så traff han meg på riktig humør for jeg tenkte da at: Jaaa, det har jeg sikkert godt av. Den utfordringen tar jeg.

Det angret jeg bittert på i går da nervene meldte sin ankomst for det gjorde fysisk vondt i kroppen. Jeg ble grepet av følelsen av meningsløshet, jeg ble trøtt og kvalm men samtidig så var det litt godt å kjenne at kroppen reagerte også og at den mannet seg opp til å ta utfordringen.

I tøfler gikk jeg på scenen og fortalte de tørreste vitsene jeg kunne finne og jeg syns helt ærlig synd på publikum som måtte høre på de, men så skjønte jeg at jo verre jeg hadde det jo gøyere hadde de det så da tror jeg det ble en litt spesiell opplevelse for alle parter likevel.

Her kom jeg av scenen i ellevill lykkerus etter å ha overlevd et av showene, snapchaten er stappfull med opptak (komikerfrue) og resten av natta for den saks skyld, for det ble en laaaang natt.

Flere venninner kom for å la seg underholde av meg som pintes, Kristine er scenevandt selv så hun koste seg nok ekstra mye men jeg syns uansett det var godt å få en klem. Backstage fikk vi også besøk av Jhonatan Kalsnes, aka Kjendistegneren, som hadde med tegning av meg!

Det ble nesten litt for mye for meg alt dette her så i pausen før siste show sovnet jeg på sofaen backstage. Det var helt merkelig, kroppen sa bare natta, jeg har liksom ikke til vane å legge meg ned for å sove blandt folk. Og gutta lot meg bare ligge litt før de vekket meg med en kopp kaffe (med husmormelk i) ti minutter før showstart.

Tusen takk til Henrik, Andre og Ørjan som turte å la meg prøve meg, som hjalp meg gjennom dette og holdt motet mitt oppe. Dere er awesome! Sjekk forresten ut Andre sin side Bilder i kampen mot særskrivinsfeil , den er fulgt av ufattelig mange mennesker og er full av morsomme bilder, min favoritt er jule nissen..

Julen er tid for ettertanke og minnes gode stunder og i arkivet fant jeg et innlegg fra julen i 2011 som fikk meg til å trekke litt på smilebåndet.
(Mamma og Sarah, jeg elsker dere)  -Sharing is caring!

REPOST 25 DESEMBER 2011 «DILDO VS UGGS»:

Jeg fikk nye Uggs i julegave, og ble så glad for de at jeg sov med i natt! -Neida, jeg gjorde ikke det. Men jeg la meg med de, sov uten, og stod opp med de på. Så ungene tror jeg gjorde det. Så de tror jeg er litt gæern da. Noe som er mer gæernt, er denne Facebook oppdateringen jeg så i går kveld, jeg reiv meg i håret.

Herregud! Lillesøs har fått DILDO i julegave av MAMMA!! Er det meg som er blitt prippen og ukontroversiell, eller er mora mi gått fra skaftet..? Jeg ble ihvertfall dritflau, 60 mil unna, mens lillesøs tok det rimelig pent og sendte gladelig flere bilder.

Jeg skulle ta bilde av julegavene mine i dag tidlig da plutselig noe skjedde. Jeg kjente smerten skyte gjennom kroppen og jeg kjente at tårene spratt. Jeg gråt som et barn, jeg klarte ikke å ikke gråte og både mamma og Ørjan kom styrtende til da de skjønte at dette var mer enn bare en tå som sparket i noe (noe jeg ofte gjør).

Dette bildet tok jeg da det dramatiske skjedde. Mens jeg gråt og bar meg lot jeg kamera gå for å dokumentere dramaet, det gikk nå opp for meg hva som hadde hendt.

Når Ørjan kom til åstedet så gråt jeg enda og fortalte hva som skjedde..

Jeg måtte nesten le litt, men enda var smertene så store at tårene bare rant. Det hele var så unødvendig, så vondt! 

Her sitter den lille  «skyldige» som jo sikkert bare ville se hva det var jeg holdt på med. Han tok ingen skader av morens utbrudd. Det rundt munnen hans er ikke blod, det er sjokolade. Men skade tok derimot denne digre trekatten, som veltet over meg. Den traff akkurat tuppen av øret, slik at det ble klemret mellom trefiguren (i stor fart!) og hodeskallen (som faktisk er av bein!) Tenk hadde ikke øret tatt støyte, jeg kunne ha fått hjernerystelse!

Du skjønner at jeg tuller? Men se selv, så rødt og hovent det ble, jeg skal love deg det gjorde nøkkelinstitusjoner så om du syns jeg er pysete så bare prøv selv så får vi se om du ler da.

Contouring er på alles makeuplepper om har blitt kjempepopulært, men det er vanskelig å få til riktig og man skal lære seg det skikkelig og øve masse. På nettet fins det mange filmer med inspirasjon og veiledning men jeg lurer på om noen av de store stjernene har sett på feil film..?