Om du også er en av de som syns vintermørket er noe herk så kan jeg gratulere og si at vi nå er halvveis i mørket og at dagen i dag var hele 11 sekunder mindre mørk enn i går. Altså ikke mer lystid i dag, men minkingen av dagslys har nå stoppet opp, sola har snudd og i morgen vil vi gå mot pluss! Sakte men sikkert vil dagene nå bli lenger, i dag hadde vi bare knappe fem timer med sol.

Jeg bruker appen Solforhold i denne tiden, det har jeg gjort i mange år. Flere ganger i uka titter jeg inn og får enormt med glede av å se «Forskjell fra i går», februar er spesielt morsom tid å se på appen for da har vi mer enn ti minutter økning av dagslys, daglig! Jeg er kanskje litt geek som er så opptatt av dette men for meg er det som et lys i tunnellen og en god grunn til å ikke la vintermørket ta meg. I kveld feirer jeg med et glass Brenne Saft!

Bad ass Marna har vært på ferde igjen. Jeg stod inne på Rituals i går da en mann kom til meg og spurte om jeg ville kjøpe en ring av han for 70 kroner. Jeg kjente jeg ble irritert på mannen som kunne se ut som hvem som helst på gata med sine helt normale klær og nyklipt hår. Den ringen var garantert stjålet så han fikk absolutt ingen sympati fra meg så jeg svarte bestemt; -Nei det skal jeg ikke, og så snudde jeg meg tilbake til det jeg holdt på med.

Jeg gikk til kassa med varene jeg skulle ha men så slo det meg plutselig at den mannen fremdeles var innerst i butikken og jeg fikk en kraftig følelse av at der burde han absolutt ikke være alene. Jeg gikk tilbake og fersket han i å putte en vare i lomma. Kortversjonen: Jasså, står du her og stjeler?!? Utbrøt jeg høyt og tydelig så alle kunne høre det.  Han prøvde å komme seg unna med noen tomme ord men jeg bare fortsatte: -Jeg så deg, så ikke prøv deg. Nå skal du gå ut herfra, kommanderte jeg. Tyvgodset ble lagt igjen og på vei ut freste han fornærmet at han var Shiba, og Shiba skulle ta meg ut. Skulle det liksom være en trussel?

Jeg vet han kunne ha flydd på meg og jeg så i blikket hans at han hadde store problemer med å bli snakket til på den måten men jeg ble så forbanna over det jeg så at jeg klarte ikke la være. Jeg kjente litt på skjelven etterpå for jeg har opplevd en lignende situasjon en gang før og den mannen fløy faktisk på meg, det er en annen historie.

Julegaven jeg kjøpte ble veldig pent pakket inn, forresten.

Lip Sync Battle i går.. Jeg har ikke hatt så mye nerver på lenge men likevel så var det ikke nervene som var verst, det var å oppdage hvor forknytt jeg har blitt! Jeg som alltid har vært så frittalende og brautete, nå stod jeg plutselig foran meg selv, på en sceneprøve, og ikke klarte å slippe meg løs. Herregud for et slag i trynet.
De siste årene med bloggen i media osv har vingeklippet meg, og det så jeg ikke før nå, sånn skikkelig ihvertfall. Jeg har hatt flere stunder der jeg har hatt lyst å uttale meg i saker osv men ikke gjort det fordi jeg ikke har hatt overskuddet til å stå i stormen med småbarn på armen, for det koster både energi og ikke minst tid. Men at jeg skulle samtidig bli redd for, jeg vet ikke.. hva andre folk syns?? Når ble jeg det? Utover det som er normalt altså?

Det var da jeg hadde svettet meg gjennom sceneprøven og den var over at det gikk opp for meg. Jeg hadde en sele rundt hofter og lår som jeg måtte ha hjelp til å ta av og gamle-Marna hadde bare ropt tørrt ut «Kan noen hjelpe meg ut av denne knulleselen?» -Men jeg stoppet meg selv, jeg turte ikke. Det øyeblikket skjønte jeg at her har jeg mistet en stor del av meg selv. Jeg har blitt prippen. GRØSS!

Jeg gikk rett til han her over og freaket ut, og han kunne bekrefte at jepp, det stemmer mor. Men i dag er dagen for å drite i det og gi alt, for holder du tilbake på scenen så driter du deg ihvertfall ut. Og så fikk jeg en klem, før vi gikk tilbake til kamp-modus i sminkerommet.

På makeup var heldigvis Storm Pedersen, han er så god å snakke med. Jeg fikk hashtag #gifaen i mental gave, jeg elsker den. Storm hadde med seg Truls på jobb, vi ventet til «pappa» snudde seg vekk og så…

Klinte vi til!

Jeg vet ikke hvor mye jeg kan avsløre om gårsdagen, men det skjedde så mye denne kvelden at jeg klarte ikke sove når jeg kom hjem. Og jeg som har sovehjerte som en bjørn i dvale så når jeg ikke får sove, da har det hendt mye. Jeg var så oppspilt i alle retninger og Ørjan kom ikke hjem fra legevakta før klokka 03 med bekreftet det vi egentlig alle skjønte; Akillesen røket tvert av.

 

 

 

Før bryllupet for to år siden gikk Bridezilla seg på en smell halvveis nedi en rødvinsflaske. eBay lovet at de kunne sy drømmekjolen, The Dress, på mål til og med, og det til en nett sum. Beauti-full lette jeg opp målebåndet, Jeg stod i sofaen og målte sirlig alle mål mend jeg støttet meg mot veggen. Kanskje ikke så smart å bestille en så viktig kjole i beruset tilstand? Ånei du, jeg passet til og med på å oppgi målene i cm og ikke inch. -For tenk så pinlig det ville ha blitt om jeg tok feil og fikk heeelt feil størrelse! Dette gikk jo helt strykende og jo lenger nedi Herr Italia jeg kom jo mer fornøyd ble jeg med ordren min. Jeg kryssjekket opp og ned, superstolt over å ha klart dette med promille. Fornøyd. Jeg betalte. Fytti katta nå hadde jeg lagt gullegget.

Det har gått to år. Hver gang jeg har vært i kjellerboden har jeg sparket til siden den store posen som ligger stadig i veien, som om den med vilje alltid havner foran det jeg egentlig skal hente. Det knyter seg i magen, men hver gang overser jeg det og haster videre. Snur meg en annen vei.
I dag tar jeg katta ut av sekken, her er drømmekjolen min som jeg kjøpte på eBay. Featherene er forresten sløyfeknytt billig tyll som er festet med limpistol. Limpistol. Ikke dumt, ikke dumt, om du trenger et kostyme da.

 

 Når kjæresten din er borte og du savner han så

Hva er vel ikke bedre enn å ta favorittgenseren hans på

Kroppslukten hans i tøyet vil nesen og hjertet behage

Kanskje hjelpe deg å slutte å klage

Men hva om han ingen favorittgenser eier?

Da går du for det plagget som gir han følelsen av seier!

 

 

Jeg forstår meg ikke på Ørjan, om morgenen lager han deilig frokost med egg, bønner og bacon og er så flink og mens vi spiser så snakker vi om at vi liker å være familie sammen og hvor hyggelig det er å gjøre ting sammen spesielt nå når vi har travle dager med barn og jobb. Vi er helt enige om at vi skal ha mye mer kvalitetstid sammen og ta bedre vare på hverandre.

Men når kvelden kommer så nekter han å sove i samme seng som meg. Hva er det for dobbeltmoral? Skulle ikke vi liksom være mer sammen? Vi er jo gift, og så vil han ikke sove i samme seng som meg?Han sier ikke noe, bare blåser det vekk. Har jeg gjort noe galt? Jeg føler meg behandlet som luft!